Hvorfor er det så lang ventetid på biler?

Gleder du deg til å få en elektrisk Skoda Enyaq, Ford Mustang Mach-E eller BMW iX levert? Da må du smøre deg med tålmodighet. Leveringen for nye bestillinger av iX ble nettopp satt til begynnelsen av 2023, og for noen er Skoda Enyaq med firehjulstrekk fortsatt i det blå – på tross av allerede svært lang ventetid.

Flere modeller kan leveres raskere om du velger bort firehjulstrekk, for eksempel en versjon av Årets beste bilkjøp i Motor 2021, Hyundai Ioniq 5, levert nærmest på dagen med bakhjulstrekk. Versjonen med firehjulstrekk kommer først når vinteren er over.

Tilgang avhenger av flere faktorer

Tesla Model 3 og Tesla Model Y kommer derimot seilende til landet i et ujevnt sig. Og mange andre elbiler kan leveres umiddelbart, som flere modeller fra BMW, EQA fra Mercedes (med forhjulsdrift), Suzuki Across, BYD Tang og Norges mest solgte elbil, Nissan Leaf.

Tilgangen på den enkelte modell er blant annet avhengig av hva slags utstyr den har – som firehjulstrekk. En modell med mange mikrochiper, som også kalles databrikker eller kretskort, vil være vanskeligere å få tak i. Disse delene er det mangel på globalt.

Når det gjelder biler, avhenger leveringene også av hva som finnes på lager, og hva som står ute hos den enkelte forhandler.

«Perfekt storm»

Men det er altså ingen tvil om at også Norge, i likhet med resten av verden, er rammet av en nærmest «perfekt storm», som i stor grad påvirker produksjonen og levering av biler.

Det er bransje- og industripolitisk direktør Knut Sunde i Norsk Industri som bringer inn begrepet perfekt storm – som betyr at alt som kan gå galt, skjer samtidig.

– Verdensøkonomien går i stå, og dette rammer også bilindustrien. Det er en mangel på kretskort. Det er et eneste kaos rundt frakt og shipping, det er høye råvarekostnader og det er en god del konkurser. Alt dette samtidig som det er en høy etterspørsel, påpeker han.

Flere andre faktorer har også vært med på å ødelegge «tilbudssiden», som det heter blant økonomer, tilbudet av varer er altså langt mindre enn etterspørselen.

For ikke nok med faktorene ovenfor – branner, frost, tørke og oversvømmelser har også bidratt til økende produksjonsproblemer i land som USA og Japan.

– Og i Asia er det gjenværende pandemiproblemer, fordi langt færre har fått vaksine enn i vår del av verden. En dæsj av handelskrig på toppen av det hele, og du har en perfekt storm, sier Sunde.

Manko på millioner

Koronapandemien har også bidratt til forsinkelser i bilindustrien på en mer indirekte måte. For med hjemmekontor og hjemmebarn har etterspørselen og kjøp av elektroniske duppeditter økt.

– Produsentene har vendt blikket mot hjemmeelektronikk, hvor de tjente penger da etterspørselen etter biler gikk ned i begynnelsen av pandemien, sier Sunde.

Den manglende etterspørselen, koblet opp mot de mange andre faktorene som gjorde seg gjeldende da man etter hvert ønsket å produsere flere biler, vil føre til at det blir produsert 7,7 millioner færre biler i 2021 sammenlignet med i 2020, mener konsulentselskapet AlixPartners. Andre analyseselskaper, som AutoForecast Solutions, opererer med et antall opp mot 10 millioner.

For fabrikker stengte på grunn av mangel på komponenter. Toyota reduserte for eksempel sin produksjon av biler med 40 prosent, mens General Motors stengte flertallet av sine fabrikker i USA. Og produksjonen av Skoda Enyaq stoppet på et tidspunkt helt opp.

Forsiktig optimist

På spørsmål om han tror proppen som blant annet skyldes manglende mikrochiper, vil løsne nå, er direktør Erik Andresen i Bilimportørenes Landsforening ganske optimistisk.

– Det vi hører fra relativt sikre kilder, er at vi i andre halvår neste år kan være tilbake i en normalsituasjon. I dag ser vi at det varierer veldig fra bilprodusent til bilprodusent og fra modell til modell. Overordnet ser vi at kineserne klarer å levere biler ganske smertefritt.

– Hvor lenge tror du kundene er villige til å vente?

– Det er det vanskelig å svare på. Det er også forskjell på kunder; en privatkunde kan nok leve med lang ventetid, mens de profesjonelle aktørene ikke har penger til å stå stille.

Herbert Diess er toppsjefen for verdens andre største bilprodusent etter Toyota, Volkswagen. Han ser også lys i tunnelen, etter at Volkswagen fikk leveringene sine redusert med en fjerdedel i tredje kvartal.

Diess sier til den amerikanske nyhetskanalen CNN at Volkswagen mener å ha lagt det verste bak seg når det gjelder databrikkekrisen.

Mens det internasjonale konsulentfirmaet Roland Berger ikke tror det blir normale produksjonsnivåer før i 2023.

Slik vikler det inn i hverandre

Norge produserer som kjent ikke biler, men norske fabrikker lager bildeler. Aludyne Norway er en fabrikk i Farsund hvor det produseres deler for blant annet BMW 5-serie og X5, Jaguar I-Pace og de fleste Range Rover-modellene. Her frykter de for manglende leveranser av magnesium. Da stopper produksjonen, forteller administrerende direktør Lill Hege Hals til Dagens Næringsliv [for abonnenter].

Så å si all magnesium som brukes i EU, kommer fra Kina, hvor det er stengt en rekke anlegg for å dempe det innenlandske strømforbruket. Dermed kan det i verste fall bli produksjonsstans over hele Europa – siden det forventes tomme magnesiumlagre innen utgangen av november.

Og mens vi er i Kina, det er i den retningen man må se for å få databrikker. Brikkene er kompliserte å produsere, og man trenger store volum for å tjene penger.

Derfor er det ingen kjapp løsning å sette opp en databrikkefabrikk, noe som dessuten krever store investeringer, selv om flere bilprodusenter har diskutert at de må ha mer robuste løsninger for deler i fremtiden.

Strømmer på med biler

På generell basis har det de siste månedene vært god fart i bilsalget i Norge. Over 90 prosent med et batteri i seg, enten i kombinasjon med bensintank, eller rene elbiler.

Problemene i bilindustrien er ikke knyttet til elbiler spesielt, men det norske markedet er spesielt i sin iver etter elbiler.

Ved utgangen av november var det totalt registrert 155.709 nye biler i Norge.

Øyvind Solberg Thorsen er administrerende direktør i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV), som leverer disse tallene. Han mener Norge er heldig stilt, sammenlignet med andre land med andre bilmarkeder.

– Det er fokus fra bilprodusentene på å nå EUs CO2-krav til nye biler. Det kan bety at Norge vil få relativt god tilgang på elbiler og ladbare hybrider, sammenlignet med andre land i Europa hvor disse biltypene fortsatt utgjør en marginal del av markedet, sier han i en pressemelding.

Norge teller nemlig med i det totale CO2-regnskapet i EU.

Uforutsigbart

Pris blir en annen spennende faktor i framtiden. Blant annet kan økte råvarepriser føre til prisøkninger.

Økt konkurranse om markedsandeler peker andre veien, da man justerer prisene ettersom nye konkurrenter kommer på banen, slik vi har sett i Norge.

Et system i ubalanse, en sårbar verdensøkonomi og flere faktorer man ikke kan kontrollere, som en pandemi, gjør det vanskelig å spå.

Hva skjer med avfallet?

Utrangerte elbiler kan bli en gullgruve