Elbiler knuser bensin- og dieselbiler i klimakappløpet

I en ny rapport fra den amerikansk-baserte organisasjonen International Council on Clean Transportation (ICCT) heter det at «bare batterielektriske og hydrogendrevne biler har potensiale til å redusere utslippene av drivhusgasser så mye som kreves for å nå to-gradersmålet i Parisavtalen».

ICCT anbefaler at alt salg av nye bensin- og dieselbiler, inkludert hybrider, fases ut fra mellom 2030 og 2035.

ICCT har sammenliknet klimaregnestykket for nye biler (2021-modeller) med forbrenningsmotor, elbiler, ladehybrider, hybrider og hydrogenbiler i fire ulike regioner med svært ulik energimiks – Europa, Kina, USA og India.

Men uansett hvordan stor andel av energien som kommer fra fornybar, er konklusjonen den samme:

• Elbiler har lavere CO2-utslipp enn tilsvarende bensindrevne biler – selv om den lades med strøm fra ikke-fornybare kilder. I India, hvor det er en stor andel kull i energimiksen, kommer elbilen ut med mellom 19 og 34 prosent lavere utslipp enn den bensindrevne bilen.

Selv om det er større utslipp fra selve produksjonen av elbiler, tar det bare omlag ett år før differansen er utliknet.

Her finner du hele rapporten på ICCTs hjemmeside (kan lastes ned)

EU la fram historisk klimapakke:

Går for slutt på salg av nye bensin- og dieselbiler fra 2035

Ulike mål

Beregningene – som er gjort for hele bilens livsløp, fra produksjon til opphugging – inkluderer utslipp knyttet til produksjon, bruk og vedlikehold av bilen, til produksjon av batterier og til produksjon av drivstoff eller strøm som bilene bruker.

ICCT har kalkulert med en serie ulike drivlinjer og energikilder, inkludert bensin, diesel, naturgass, e-drivstoff, biodrivstoff, hydrogen og elektrisitet. For hver av de fire regionene er det gjort beregninger basert på representative modellutvalg og tatt lokale hensyn til drivstoff- og strømforbruk fra reelle kjøreforhold.

I tillegg er det estimert tilsvarende regnestykker for bilparken i hver av de fire regionene i 2030, basert på de ulike politiske målene som er definert av myndighetene i regionene. 70 prosent av nybilsalget i verden skjer i disse fire regionene.

Parisavtalens målsetting om å begrense den globale oppvarmingen til under to grader, krever at CO2-utslippene fra biltransporten i 2050 reduseres dramatiske fra dagens nivåer.

ICCTs anslag for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader anslår at utslippene fra transport må ned minst 80 prosent – og det meste av dette må komme fra personbilene.

Identisk trend

«Når vi tar hensyn til forventet vekst i transportsektoren, betyr dette at reduksjonen pr bil må være enda større. Disse reduksjonene kan selvfølgelig ikke komme hvis man får økte utslipp fra produksjon av nye biler», skriver ICCT.

«Det er viktig å redusere utslippene fra drivstoffproduksjon og bruk av bilene, men dette kan ikke skje ved at man tillater økte utslipp fra selve produksjonen av nye biler. Derfor er det avgjørende for verdens beslutningstakere å forstå hvilke teknologier som faktisk kan redusere utslippene, ikke bare fra det som slipper ut av eksosrøret på bilen, men fra hele livsløpet», skriver ICCT.

Tallene er litt ulike i de fire regionene på grunn av forskjeller i både bilparken og energimiksen, men trenden er identisk:

• Biler med forbrenningsmotor har dramatisk mye høyere utslipp for det samlede livsløpet enn ladbare biler, mens produksjonsmetoden for hydrogen er helt avgjørende for i hvilken grad biler med denne drivlinjen har lave utslipp.

Europeiske ulikheter

Om tallene for Europa skriver ICCT at bare batterielektriske biler og hydrogenbiler (forutsatt bruk av grønn hydrogen) kan sikre en kraftig reduksjon i CO2-utslippene. Alle andre drivlinjer, også hybrid og ladehybrid, gir minimale utslippsreduksjoner sammenliknet med bensin og diesel.

For nye elbiler registrert i 2021 ligger livsløputslippet mellom 63 og 69 prosent lavere enn for tilsvarende bensinbiler. Med en større grad av fornybar kraft, som er ventet i 2030, ventes nullutslippsbilene i 2030 å ligge mellom 78 og 81 prosent lavere enn bensinmodellene.

For hybridene er forskjellene betydelig mindre, ifølge ICCT. For ladehybrider i SUV- og crossover-klassene er det antatt et livsløputslipp som er 25-31 prosent lavere enn bensinmodellene. En økning i elektrisk rekkevidde vil løfte dette opp mot 40 prosent lavere utslipp for hele livsløpet – fra produksjon til opphogging – målt mot en tilsvarende bensinbil.

For hybridbilene, som særlig Toyota er stor produsent av, ligger livsløputslippet omlag 20 prosent lavere enn på en bensinbil.

Elbil-andelen vokser rekordfort:

Må alle være med på elbil-revolusjonen?

Det hører med til bildet at tallene varierer kraftig mellom de europeiske landene fordi de alle har ulik energimiks med store forskjeller i bruken av kull. I Tyskland er for eksempel CO2-utslippet dobbelt så høyt som i Frankrike – når vi snakker om livsløpregnestykket for en elbil.

Kaster på kull

I USA kommer også elbilene suverent best ut, med CO2-utslipp for det samlede livsløpet som ligger 57-68 prosent under en tilsvarende bensinbil.

I USA er det en tendens til at ladehybrider kjøres noe mer på strøm enn i Europa og Kina, slik at denne klassen kommer litt bedre ut enn i de andre regionene – mellom 35 og 46 prosent bedre enn bensinbiler, men mellom 43 og 73 prosentpoeng dårligere i den relative sammenlikningen med helelektriske biler.

I Kina er innslaget av kull så høyt at forskjellene er mindre mellom elbiler og bensindrevne biler enn i de vestlige landene: Mellom 34 og 46 prosent med dagens energimiks, og mellom 46 og 67 prosent lavere i elbilens favør med den energimiksen som er ventet i 2030.

India er verdens femte største bilmarked (og kraftig voksende), men har en sammensetning av bilparken som skiller seg ganske kraftig fra de tre andre i undersøkelsen. Forskjellen i CO2-utslipp mellom elbil og bensinbil er beregnet til å være i intervallet mellom 19 og 49 prosent.

ICCT påpeker at ulikhetene i CO2-utslipp fra elbiler (både dagens og neste generasjon biler) i de forskjellige regionene reflekterer ulikhetene i energimiks – først og fremst bruken av kull i strømproduksjonen.

For bilene som produseres i 2040 eller 2050 forventer ICCT at vi har elbiler med CO2-utslipp gjennom hele livsløpet som ligger omlag 80 prosent lavere enn dagens bensinbiler.

Kraftig medisin

«Disse beregningene viser hvorfor verdens bilpark behøver å være tilnærmet fullstendig helelektrisk i 2050», skriver ICCT – som foreskriver kraftig medisin for å nå målet:

• Gitt bilers gjennomsnittlige livslengde på minst 15-18 år må salget av biler med forbrenningsmotor, inkludert hybrider og ladehybrider, fases ut globalt innen 2030-2035.

Ladehybrider med lengre elektrisk rekkevidde kan bidra bedre i regnestykket enn i dag, men vil likevel ikke klare store nok reduksjoner.

Strengere krav til energieffektivitet og strammere utslippskrav vil bidra til å dreie utviklingen i riktig retning. Myndighetene kan støtte denne utviklingen gjennom avgiftspolitikken, bedret ladeinfrastruktur, innføring av nullutslippssoner og andre tiltak, skriver ICCT.