FIT FOR 55: EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen presenterte onsdag det hun betegnet som en historisk pakke med klimatiltak som skal gjøre det mulig å nå målet om å gjøre EU-landene klimanøytrale innen 2050.
FIT FOR 55: EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen presenterte onsdag det hun betegnet som en historisk pakke med klimatiltak som skal gjøre det mulig å nå målet om å gjøre EU-landene klimanøytrale innen 2050.

EU la fram historisk klimapakke:

Går for slutt på salg av nye bensin- og dieselbiler fra 2035

EU vil ha slutt på salg av nye bensin- og dieselbiler fra 2035 og innføre klimatoll på en rekke varer som kommer fra land med lavere ambisjoner om utslippskutt.

Publisert Sist oppdatert

– Europa må lede an, sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen da hun presenterte det hun omtalte som en historisk pakke med klimatiltak i Brussel onsdag.

– Vi er nå det første kontinentet som legger fram en helhetlig plan for å nå klimaambisjonene våre. Målene har vi, og nå har vi også et veikart til hvordan vi skal nå dem, sa hun.

Kommisjonens tiltakspakke består av tolv såkalte byggesteiner, tiltak som vil få stor betydning for klimaet, men også for økonomien i alt fra transport til energiforsyning.

Tiltakene betyr i praksis slutten for salg av bensin- og dieselbiler fra 2035 og det kommer skjerpede utslippskrav for fly og skip.

Må bremses

– Ett eneste cruiseskip slipper ut like mye CO2 som 80.000 personbiler, sa van der Leyen, som samtidig konstaterte at utslippene fra veitrafikken i Europa ikke er på vei ned, tvert imot.

– Vi må bremse dette, og vi må gjøre det på en sosial måte, sa hun.

Kommisjonen vil inkludere sjøfart i det eksisterende kvotesystemet og vil også opprette et eget kvotesystem for veitransport og bygg. Dette skal gjelde fra 2026 og sikre et kutt i disse to sektorene med 43 prosent fra 2005-nivå innen 2030.

Sluttdatoen for salg av nye bensin- og dieselbiler er imidlertid ikke absolutt, men inneholder en klausul som krever at den revideres annethvert år framover.

I 2028 skal det foreligge en rapport om hvorvidt bilprodusentene er i stand til å møte kravet, og sluttdatoen 2035 kan derfor bli skjøvet på.

Målet er imidlertid å kutte utslippene fra nye biler med 55 prosent innen 2030.

Klimatoll

EU-kommisjonen vil også innføre CO2-avgift på varer produsert i land med lavere klimaambisjoner enn det EU selv har, noe som i første omgang vil gjelde jern, stål, aluminium, sement, gjødsel og elektrisitet.

Tiltakspakken inneholder også tiltak for å blåse nytt liv i EUs system for handel med utslippskvoter (ETS), der industrien har anledning til å kjøpe seg rett til utslipp.

Systemet for å håndtere utslipp fra skog og mark (LULUCF), samt for skattlegging av energiproduksjon, vil også bli revidert, dersom kommisjonen får det som den vil.

Skjerper målet

I kvotepliktig sektor foreslår EU-kommisjonen et kutt på 61 prosent fra 2005-nivå innen 2030.

Det er en betydelig skjerping sammenlignet med dagens mål, som er et kutt på 43 prosent.

Skjerpingen betyr at utslippene i kvotesektoren må kuttes med 4,2 prosent i året de neste åtte årene.

Kommisjonen vil også innføre mekanismer og regler for hvordan man skal overvåke utslippene og oppdatere kravene løpende fram mot 2050, og den innebærer også at det skal opprettes et klimapolitisk råd bestående av 15 eksperter, der ingen av medlemslandene får bidra med flere enn to.

Kjepphester og tautrekking

De nye tiltakene vil først tre i kraft når samtlige 27 medlemsland har godkjent dem, en prosess som kan ta måneder og år. De fleste EU-landene har sine egne kjepphester i klimasammenheng, og tautrekkingen er for lengst i gang.

– Hvert medlemsland vil nå måtte forsvare egne interesser, for de er ulike både når det gjelder industri, geografi, energiforsyning og investeringskapasitet, sier en høytstående EU-diplomat til AFP.

Forsøker å påvirke

Mektige bransjeorganisasjoner, lobbyister, eksperter og aktivister er på banen og vil gjøre alt for å påvirke det endelige utfallet i egen favør.

Flybransjen frykter at kravene til drivstoff skal bli alt for tøffe, og store turistland som Spania, Portugal og Hellas frykter at økte flypriser skal føre til færre besøk.

Bilprodusenter i land som Tyskland og Frankrike, er skeptiske til totalforbudet mot bensin- og dieselbiler, og kullavhengige medlemsland som Polen vil kjempe mot skjerpede utslippskrav og kreve solid økonomisk kompensasjon.

Kritikk

Miljøorganisasjoner mener på sin side at EU langt fra har tatt alvoret inn over seg, og at klimatiltakene ikke vil være tilstrekkelige til å bremse den globale oppvarmingen.

European Environmental Bureau (EEB) kaller klimapakken «uegnet og urettferdig» og mener EU har mistet en historisk mulighet.

EEB mener også at tiltakene i planen holder døra åpen for å la kull, olje og gass spille en stor rolle i energiforsyningen i minst 20 år til.

Andre miljøvernorganisasjoner mener den foreslåtte plantingen av 3 milliarder trær er et forsøk på å dekke over at man ikke greier å kutte utslippene nok.

Norsk skepsis

Flere av de norske partiene – med Senterpartiet og Frp i spissen – er skeptisk til EUs klimapakke.

Klimatollen kan i verste fall føre til omfattende industridød i Norge, advarer Senterpartiet.

– Moderne produksjon i Norge med lave utslipp kan erstattes av mer forurensende produksjon utenlands. Det vil verken klimaet eller Norge tjene på, sier Sigbjørn Gjelsvik, finanspolitisk talsperson i Sp, til NTB.

Fremskrittspartiet ber regjeringen kjempe for kompensasjonsordninger for kraftkrevende industri.

– Vi ser at karbonskatt kan skade konkurranseevnen til norsk næringsliv, og det må vi for alt i verden unngå, sier Terje Halleland, som er Frps energipolitiske talsperson.

«Sakker akterut»

Miljøpartiet De Grønne mener derimot klimapakken viser at Norge sakker akterut i klimakampen.

– Kommisjonens forslag viser at det er en enorm avstand mellom Norge og EU i klimapolitikken. Vi sakker stadig mer akterut på grunn av oljelobbyen, og politikere som er mer opptatt av å danse etter fossilinteressenes pipe enn å kutte utslipp, sier Lan Marie Berg, som er førstekandidat til Stortinget for Oslo MDG.

Det er et syn samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) ikke deler:

– Norge har ambisiøse mål for grønn mobilitet og vi vil samarbeide tett med EU for å nå viktige klimamål for transportsektoren, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

– For Norges del kan det gi et bidrag til oppnåelse av målet om at nybilsalget i Norge innen 2025 bare består av nullutslippsbiler. Samferdselsdepartementet setter nå i gang arbeidet med å vurdere forslagene og utarbeide norske posisjoner. Departementet ønsker innspill fra berørte aktører og vil så snart som mulig sende regelverksforslagene på høring, heter det i en pressemelding.