Dyp splittelse om økte avgifter for ladehybrider

Det er spørsmålet om den foreslåtte økningen i avgiftene for ladehybridene som splitter organisasjonene.

For de populære ladehybridene foreslo den avgåtte Solberg-regjeringen en reduksjon i vektfradraget i engangsavgiften fra 23 til 15 prosent og en økning i kravet for fullt fradrag fra 50 til 100 km elektrisk rekkevidde.

Det grepet vil føre til at bare én eneste av de 301 ladehybridmodellene på markedet vil få fullt fradrag, og for mange av de mest populære modellene venter en avgiftsøkning på mellom 40.000 og 90.000 kroner.

Les her hvor mye bestselgerne vil koste med disse avgiftene.

For svært mange bilkjøpere er det ladehybridene som er selve ventepølsa i påvente av helelektriske modeller med størrelse, hengerkraft og rekkevidde – og et velutbygget ladenettverk over hele landet.

– Mer enn 15.000 bilkjøpere har bestilt en ladehybrid som vil leveres neste år, sa Stig Morten Nilsen, adm. direktør i Norges Bilbransjeforbund, under finanskomiteens budsjetthøring på Stortinget tirsdag.

Men hvor mange betakker seg hvis prisen stiger 10 prosent?

Nilsen advarte komiteen mot å følge Solberg-regjeringens forslag og mente det er en åpenbar risiko for at avgiftsøkningen vil skape konflikter mellom forhandlere og kjøpere.

• Finanskomitéens budsjettinnstilling skal være klar i løpet av november, før Stortinget starter behandlingen 2. desember. Den nye regjeringen presenterer sine tilleggsproposisjoner om de prioriterte budsjettendringene mandag 8. november.

«En varslet endring»

Norsk elbilforening mener derimot at forslaget er nøyaktig i tråd med den utviklingen myndighetene har varslet for bilavgiftene de siste årene.

– Dette er en varslet endring. Og det er på tide med slike innskjerpelser. Vi bør ha en miljøprofil på avgiftene som prioriterer biler som har lave utslipp, sa Unni Berge, kommunikasjonsleder i elbilforeningen.

Hun advarte samtidig komiteen om at folk kjøper elbil, men leaser ladehybrid.

– Også derfor er det viktig å gjøre noe med avgiftene på ladehybridene, sa Berge.

Hun henviste videre til komitéinnspillet fra landets største bilimportør, Harald A. Møller – som har jublet over et budsjettforslag som legger til rette for fortsatt elbilvekst.

Men bilbransjen er på ingen måte samkjørt, og synspunktene til hver enkelt importør speiler i stor grad det modellutvalget de kan tilby for øyeblikket.

Toyota Norge – som har Norges bestselgende ladehybrid, men knapt en eneste elbil – er «svært skuffet» over statsbudsjettet.

Redusert rekkevidde?

NAF, bilbransjeforbundet og Bilimportørenes Landsforening har bedt Stortinget om å redusere rekkeviddekravet til 75 km og utsette avgiftsskjerpingen til 1. juli.

Men verken Høyre eller Arbeiderpartiet fikk fullgode svar fra organisasjonene på spørsmål om hvordan provenyet (avgiftsinntektene) på om lag 300 millioner kroner fra disse grepene eventuelt skal dekkes inn.

I stedet ble høringen en påminnelse om at hele bilavgiftssystemet hviler tungt på et bilsalg hvor bensin- og dieselbilene tidligere bidro med store avgiftsinntekter. Nå står salget av disse bilene samlet for under 10 prosent av nybilregistreringene.

Neppe utsettelse

Samtidig rammes også det norske markedet av pandemi-ettervirkninger, med store problemer både i underleverandør- og transportleddet.

Flere av de mest populære modellene har en ventetid på over ett år.

Det kom imidlertid signaler fra medlemmer i komiteen om at den situasjonen ikke skal få påvirke de norske bilavgiftene, uten at representanter Motor snakket med, ville siteres åpent.

Ladehybrid-prisøkning:

Så mye vil bestselgerne koste med de nye avgiftene