Avgiftssmell for ladehybrid og drivstoff

– Vi er på god vei til å nå vårt mål om at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy fra 2025. Bilavgiftene har vært et viktig verktøy for å endre bilparken i miljøvennlig retning, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) om budsjettforslaget som ble presentert tirsdag.

Hittil i 2021 har elbilene stått for 62,5 prosent av nybilsalget, mens bensin- og dieselbiler har stått for mindre enn 10 prosent. Samtidig har andelen ladehybrider økt de siste årene.

Nå foreslår regjeringen at fradragssatsen for ladehybridene reduseres fra 23 til 15 prosent, samtidig som kravet til elektrisk rekkevidde for å oppnå maksimalt fradrag økes fra 50 km til 100 km.

Her kan du lese alt om regjeringens forslag om bilavgiftene, på regjeringens egne sider.

– På tide å trappe ned

Det innebærer at svært få av ladehybridene vil kvalifisere for maksfradraget, ettersom bare en håndfull modeller har så lang elektrisk rekkevidde.

Økningen for ladehybridene vil gi avgiftsinntekter på en milliard kroner i 2022.

– Det største gjenstående hinderet for å nå 2025-målet er de ladbare hybridbilene. Hybridbiler er mer miljøvennlige enn fossilbiler, men bidrar ikke til å nå regjeringens mål om at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy fra 2025. Det er derfor på tide å trappe ned avgiftsfordelene for denne klassen med biler slik at insentivene til å kjøpe nullutslippsbiler styrkes ytterligere, sier finansministeren.

Samtidig vil regjeringen øke CO2-avgiften på bensin med 41 øre pr liter – til en avgift på 1,78 kroner/liter. Diesel vil bli 47 øre dyrere pr liter.

Regjeringen vil også innføre full sats for elbiler i trafikkforsikringsavgiften.

Inntektene fra bilavgifter har falt kraftig fra 65 milliarder kroner i 2013 til i underkant av 40 milliarder i 2021.

– Dersom dagens innretning av bilavgiftene videreføres, vil statens inntekter fortsette å falle kraftig i årene fremover, sier Sanner.

Regjeringen vil bremse denne nedgangen i avgiftsinntektene, samtidig som insentivene til å kjøpe nullutslippsbiler styrkes.

– Inntektene fra omleggingen bruker vi til å finansiere lettelser i trinnskatten, sier finansministeren.

– Må reverseres

NAF er kritisk til mange av regjeringens forslag.

– Disse avgiftsøkningene må Ap og Sp reversere, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF.

– Dette er pisk til alle de som ennå ikke har skaffet seg elbil, og til de som går og venter på å skaffe seg en brukt elbil, sier Camilla Ryste.

– Å hente inn omregistreringsavgift på brukte elbiler vil være en dråpe i statskassa, men vil bety mye for den enkelte som går og teller på knappene om de kan skaffe seg en brukt elbil med dagens fordeler, sier hun.

– Overgangen til elbil vil bremses, samtidig som regjeringen går inn for solide avgiftsøkninger, og bompengene vil vokse til nye høyder, sier NAFS kommunikasjonssjef.

Utreder veiprising

Medregnet elbiler er gjennomsnittlig engangsavgift for nye personbiler redusert fra om lag 120.000 kroner i 2013 til om lag 60.000 kroner i 2019 og 25.000 kroner i første halvdel av 2021 (alle tall justert til 2021-kroner).

I første halvår av 2021 er fastsatt avgift for ladbare hybridbiler i gjennomsnitt om lag 25 000 kroner utover vrakpantavgift.

Den lave avgiften på ladbare hybridbiler bidrar derfor til å redusere provenyet fra engangsavgiften betydelig, heter det i budsjettet som nå er lagt frem. Skatteutgiften ved særreglene for ladbare hybridbiler er beregnet til 2,6 millarder kroner i 2020 og 3,3 milliarder kroner i 2021.

Få endringer?

«NAF har store forventninger»:

Håper Sp henter støtte fra Frp om bilpolitikk

Det blir antagelig ikke veldig store endringer i budsjettet som Sanner la frem, men det er nærliggende å tro at skatt og avgifter er blant områdene hvor det kommer endringer.

For slike omprioriteringer er det nødvendig at det legges frem en såkalt tilleggsproposisjon.

Marit Arnstad, som har vært parlamentarisk leder for Senterpartiet og trolig vil fortsette i den rollen kommende periode, har mer enn antydet at partiet ikke vil prioritere elbilmoms når den påtroppende regjeringen nå skal gjøre endringer.

– Det er begrenset hvor mange tilleggsproposisjoner man kan få på plass. Da er innføring av elbilmoms fra 2023 mer naturlig enn fra 2022, sa Arnstad under en debatt om elbilmomsen under Arendalsuka i august.

Økning til samferdsel

Samferdselsbudsjettet øker 3,1 prosent til 84,6 millarder kroner, hvorav 40 milliarder går til veiformål.

– Vi er avhengige av veiene og fergene våre. Vi må finne en balanse mellom å investere i nye veier og ta vare på det vi allerede har. Derfor vil for eksempel utbedringsstrekninger bli viktige i årene som kommer, der Statens vegvesen utbedrer den eksisterende veien fremfor å bygge nytt, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF).

Regjeringen foreslår å bruke ni milliarder kroner til drift og vedlikehold av veiene, og anslår at vedlikeholdsetterslepet – som er på flere titalls milliarder kroner – nå vil reduseres med 350 millioner kroner.

Blant de nye strekningene som vil bli i gangsatt, er E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen, E136 Breivika–Lerstad og E8 Sørbotn–Laukslett.

Solberg-regjeringen har gitt Skattedirektoratet og Statens vegvesen halvannet år til å gjennomføre et forprosjekt om til utredning av et system for fastsetting og innkreving av veibruksavgift og bompenger, altså såkalt veiprising – som flere partier har tatt til orde for.

Her er regjeringens budsjettforslag på samferdselsfeltet.