NORSKTOPPEN: Geiranger sett fra Flydalsjuvet er en klassisk utsikt. Foto: Per Roger Lauritzen

Norges beste utsikter: Dalsnibba

Utsikter i kø fra Dalsnibba til Hellesylt

Den nasjonale turistveien fra Strynefjellet til Åndalsnes via Geiranger og Trollstigen er full av overveldende utsiktspunkter.

Per Roger Lauritzen

Publisert 17/06 2017 - 14:00 Sist oppdatert 17/06 2017 - 14:10

Annonse

Utsikter i kø fra Dalsnibba til Hellesylt

Motor presenterer en serie utdrag fra boka «Norges beste utsikter» av Veibok-redaktør Per Roger Lauritzen i NAF og Reidar Stangenes i Norsk Kulturarv.

Boka er den fjerde i serie om reiser langs norske veier.

Utsiktene som er valgt er ikke bare vakre, men bør besøkes for å gi innsikt og inspirasjon.

Boka kan kjøpes her

Mange av dem har vi beskrevet i boka «Norges vakreste bilturer», men et par av dem må vi nesten gjenta her og starter med Dalsnibba.

Den er et høydepunkt, bokstavelig talt.

Den 1495 meter høye toppen ligger sørøst i Stranda kommune og byr på den fjerde høyeste bilveien her i landet. Dalsnibba gir muligheter for utrolig utsikt om værgudene spiller på lag med dem som tar turen til topps.

Særlig mot Geiranger er det et fabelaktig skue, men det er det også å se videre utover i fjord- og fjellfylket.

Veien til topps går fra Djupvasshytta ved FV63. Den en naturlig nok svingete, men for øvrig i utmerket skikk helt til topps.

TIL TOPPS: Norges 4. høyeste bilvei går til topps på Dalsnibba

Aller øverst er det anlagt en luftig parkeringsplass. Det er heller ingen dårlig plass å parkere bobilen, legge ned baksetet eller slå opp teltet for en overnatting høyt til fjells.

Men legger deg gjør du garantert ikke før du har fått med deg den fargesprakende solnedgangen der ute i vest.

Etter ganske mange svinger og noen fotostopp er du nesten nede i Geiranger, men bare nesten.

Utsikten fra Flydalsjuvet, ovenfor tettstedet, er en av de mest berømte i Norge og den bør du få med deg. Etter at Turistvegprosjektet har brukt noen millioner på å bygge og tilrettelegge er det en meget enkel sak å komme til med kameraet.

I selve Geiranger anbefaler vi at du ser nærmere på den åttekantede trekirken fra 1842. Der er altertavle og prekestol rikt utskåret og fra kirkegården har du også flott utsikt mot fjorden.

Dessuten bør du besøke Norsk Fjordsenter. Det er et informasjonsenter som ble reist etter at Geirangerfjorden havnet på UNESCOs verdensarliste i 2005. Norsk Fjordsenter rommer flotte utstillinger om Geirangerfjorden, naturen og historien, og har en rekke andre flotte tilbud til store og små.

Fagre Geirangerfjorden

Etter besøket på fjordsenteret er du garantert interessert i å se nærmere på Geirangerfjorden.

Istedenfor å fortsette videre nordover fra Geiranger langs turistveien foreslår vi derfor at du bruker tid på å utforske fjorden. Det kan du enten gjøre med egen farkost, lokal skyssbåt eller på bilfergen til Hellesylt.

Bilfergen er en utmerket måte å få et godt overblikk på, men skal du i land og vandre litt i bratte Vestlandslier er det nok de to første metodene som gjelder.

Det går forresten an å gå over fjellet til de fleste av plassene langs fjorden, men de turforslagene faller utenfor rammene for denne boka.

Den vel 15 kilometer lange Geirangerfjorden er innerste del av den mektige Storfjorden som har gravd seg innover i landet fra Ålesund.

Geirangerfjorden er selve «rosinen i pølsa» når det gjelder norsk fjordnatur. Her landskapet langs fjorden om mulig enda villere og mer storslagent enn lenger ute i fjorden, men selv om det er bratt er det grønt og frodig svært mange plasser.

På de frodigste plassene har menneskene i mange generasjoner funnet bra livsgrunnlag og noen av de mest kjente gårdene langs Storfjorden ligger i Geirangerfjorden.

Skageflå, Knivsflå, Blomberg, Syltevik og Matvik! Det er stil over navnene på de gårdene som fremdeles klorer seg fast i de stupbratte dalsidene langs fjorden.

De som tar seg den smule umaken det er å komme til gårds vil da også oppleve at flere av gårdene er holdt i god hevd selv om de er fraflyttet for lengst. Det er privatpersoner som alene eller sammen med interesseorganisasjonen «Storfjordens venner» som har fått det til.

Det er mulig å overnatte i det ene huset på Skageflå, men for øvrig er gårdene stengt.

Annonse

Bratte gårdsveier og flotte fosser

Nettopp Skageflå, på sørsiden av den S-formede Geirangerfjorden, er vel også den mest populære å besøke av gårdene langs fjorden. Den korte turen opp er veldig bratt, men ikke vanskeligere enn at de fleste kommer opp uten store problemer.

Vel oppe er utsikten formidabel og det er ikke rart at Dronning Sonja nettopp valgte denne høydegården da hun viste frem perler langs fjorden til sitt kongelige følge under Sølvbryllupscruiset for noen år siden.

Dronningen har vært på flere av gårdene og har forelsket seg så mye i gårdene og omgivelsene at hun blant annet har skrevet om det i sin bok «Klangbunn».

Fra Skageflå er det panoramautsikt mot nabo-gården på nordsiden, Knivsflå. Stien opp dit er litt lengre, men ikke fullt så bratt.

Den tredje av gårdene som er et populært turmål er Blomberg. Den ligger et par hundre meter høyere i terrenget enn de to andre. Til Blomberg går det en sti fra Syltavika.

Plasser som Skageflå, Knivsflå og Blomberg i de stupbratte dalsidene langs Geirangerfjorden er plasser der nåtidens mennesker knapt kan forstå at det har vært mulig å livberge seg.

Allikevel har disse gårdene og flere andre som det nå bare er rester igjen av gitt utkomme for flere generasjoner av nøysomme slitere. Begge egenskapene trengtes skulle man livberge seg på slike plasser. Men det var brukbar jord mange plasser oppe i fjellsidene, utmarka ga fôr til dyra, gode jaktmuligheter, ved og bygningsmaterialer og i fjorden var det fisk så her fantes muligheter for dem som satset. Flere av gårdene ble med hard arbeid riktige velstandsplasser.

Men naturen var nådeløs, bratte stup med steinsprang og snøskred tok liv og ødela eiendom, fjorden kunne også være tøff med fallvinder og store bølger.

Allikevel var det først og fremst den generelle samfunnsutviklingen som gjorde at disse plassene ble lagt øde.

Når barna måtte på skole hver dag ble det vanskelig å bo på en høgdegård i Geirangerfjorden, det ble stadig vanskeligere å få levert gårdens produkter og det var ikke nød som gjorde at de ble fraflyttet.

Den andre store attraksjonen Geirangerfjorden har å by på er flere fantastiske fosser. De ligger på rekke og rad innover fjorden og spruter ut i fantastiske mønstre. De mest kjente er Brudesløret og De syv søstre på nordsiden av fjorden. Begge er flottest tidlig på sommeren eller etter regnvær.

MEKTIG: Fossene «De syv søstre» ser du særlig flott fra gården Skageflå.

På sørsiden av fjorden ligger blant annet fossen Friaren.

De som ikke har egen båt kan se disse fossefallene om de tar fergeturen fra Hellesylt til Geiranger, eller tar et minicruise på fjorden fra Geiranger.

Bade eller bo i Hellesylt

Hvis du tar turen langs Geirangerfjorden en varm sommerdag er Hellesylt det helt riktige stedet å ende fjordturen på.

Det spesielle Badehuset i tettstedet og tilhørende badestrand er særlig populært på slike dager. Badehuset på Hellesylt ble kåret til Stranda kommune sitt kulturminne i

Det er blant de best bevarte i landet og ble fredet i 2009. Badehuset ble bygget 1937 og restaurert 2002.

Hvis du trenger overnattingsplass i nærheten er det også gode muligheter for den med sans for historie og vakre omgivelser. Fra Hellesylt er det en meget fin ekstra avstikker opp i den stupbratte Norangsdalen og over til turistbygda Øye. I Norangsdalen ligger Villa Norangdal, et lite trehotell fra 1885, med seks doble rom.

Alt i 1878 støtter Den Norske Turistforening bøndene på Haugen med 40 kr til innkjøp av tallerkener, glass og bestikk til overnattingsgjester. Britiske fjellklatrere var blant de første gjestene som overnattet på gården.

Innredningen er en blanding av internasjonale designikon og sunnmørske møbelklassikere. I spisestuen serveres «Glokal mat», lokale råvarer tilberedt etter globale oppskrifter.

Muligheten for gode utsikter i denne delen av Stranda kommune er det også i fleng.

Annonse

Vil du vite mer?

Høyeste utsiktspunkt i Stranda kommune er Blåfjellet på 1775 m. Se NAF Veibok om Stranda. I boka Norges vakreste bilturer, NAF, 2014 er turistveien beskrevet. Nyttige nettsider er www.naf.no/ruteplanlegger, www.fjordsenter.com, www.ut.no, www.fjords.com og www.kulturarv.no og www.norangdal.com