Nesten på fjellet i lavlandet

Motor presenterer en serie utdrag fra boka «Norges beste utsikter» av Veibok-redaktør Per Roger Lauritzen i NAF og Reidar Stangenes i Norsk Kulturarv.

Boka er den fjerde i serie om reiser langs norske veier.

Utsiktene som er valgt er ikke bare vakre, men bør besøkes for å gi innsikt og inspirasjon.

Boka kan kjøpes her

Riktig så klart var det ikke den dagen vi var der… Mot slutten av en varm sommerdag var det dis i horisonten som stengte for de siste milene med utsikt. I tillegg begynner tretoppene mot sør å bli høye. Er målet å beholde utsikten, må skogen ryddes eller et utsiktstårn bygges. For oss var det utsikten mot sør som var den viktigste, etter hvert skulle vi bevege oss mot Eidsvoll og nedover vassdraget til Fetsund lenser.

For kjørebeskrivelse, parkering og selve turen til Skreikampen, viser vi til UT.no.

På toppen fikk vi imidlertid med oss teksten fra et skilt om Henrik Wergeland. På skolen hadde vi hørt mye om han, og vi hadde sunget «vi små en alen lange», lenge før vi lærte at en alen var 0,6275 meter. At vi skulle «møte» dikteren her på Skreikampen var en positiv overraskelse.

For de som søker utsikt, men mener turen til Skreikampen blir for lang, er Lysthuskampen et godt alternativ.

Her ved Feiring jernverk er  Carsten Ankers lysthus gjenreist på den opprinnelige tomta og etter autentiske tegninger.

Carsten Anker var født i Halden i 1747, men hadde oppholdt seg mange år i København før han i 1794 kjøpte Eidsvoll jernverk. Eidsvoll Verk ble etablert i 1620-årene og var et av Norges eldste jernverk. Han startet en storstilt modernisering og utbygging av selve verket og av hovedbygningen som vi nå kjenner best som Eidsvollsbygningen.

I 1799 startet Carsten Anker byggingen av Feiring Jernverk. Det nære vennskapet som utviklet seg mellom prins Christian Frederik og Carsten Anker, var hovedgrunnen til at nettopp hovedbygningen ved Eidsvoll Verk (Eidsvollsbygningen) ble den sentrale arenaen for grunnlovsforhandlingene våren 1814.

Den uferdige festsalen i andre etasje, det vi i dag betegner som Rikssalen, ble møtested for Riksforsamlingen i 1814.

Rikssalen er landets mest berømte værelse og har en ikonisk status som symbol på demokrati og folkestyre.

Museet Eidsvoll 1814 formidler historien om 1814 og inspirerer til engasjement i Demokratisenteret for unge. Et besøk på Eidsvoll 1814, det norske demokratiets vugge, er en påminner, en inspirasjon og en kunnskapskilde – ikke minst for de unge.

«Lærerikt» er den vanligste tilbakemeldingen på Trip Advisor. Eidsvollsbygningen har et omvisningstilbud hele året, og guidene er kjent for sin levende formidling. Kafe Standpunkt og Museumsbutikken er en del av den gode museumsopplevelsen.

Eidsvollsbygningen, stedet der den norske Grunnloven ble skrevet og vedtatt i 1814, er et av Norges fremste nasjonalsymboler.

De 112 eidsvollsmennene var samlet her fra 10. april til 20. mai i 1814. Forsamlingen erklærte Norge som en selvstendig nasjon etter mer enn 400 år i union med Danmark, ga landet en grunnlov og valgte en konge for landet. Grunnloven er datert 17. mai 1814, og dagen feires som Norges nasjonaldag.

I 1814 var Eidsvollsbygningen hovedbygningen på Eidsvoll Jernverk, og privatboligen til verkseier Carsten Anker, men i 1823 ble Eidsvoll jernverk solgt på tvangsauksjon etter Ankers konkurs. Eidsvollsbygningen ble i tiden etter 1814 et symbol på selvstendighet og frihet, og dikteren Henrik Wergeland initierte en innsamlingsaksjon med mål om å kjøpe stedet tilbake som et minnesmerke.

Dette lyktes i 1837, og i 1851 ble eiendommen overtatt av staten som Norges første nasjonale kulturminne.

Eidsvollsbygningen har blitt restaurert til grunnlovsjubileene hvert femtiende år og senest til 200-årsjubileet i 2014. Denne restaureringen ble tildelt EUs prestisjefylte kulturminnepris, Europa Nostra Award.

I gangavstand fra Eidsvollsbygningen ligger Mathiesen Eidsvoll Verk. Haaken Eric Mathiesen er 10. generasjons eier siden bedriften ble stiftet i 1671. Dagens virksomhet er skogbruk og eiendoms- og utmarksforvaltning i tillegg til kulturformidling på Eidsvoll Verk.

Festivitetslokalet fra 1909 er i dag distriktets ledende galleri og kunst- og kulturformidler. I Stallgården kan vi se Mathiesen Eidsvold Verks private vognsamling.

Jernbanen, eller Hovedbanen som den formelt het, ble åpnet mellom Oslo og Eidsvoll i 1854. Med en regulering av Vorma, som skulle øke vanndybden mellom Eidsvoll og Minnesund, kunne jernbanen korrespondere med damp båtene til de tre mjøsbyene.

Viktig var også vannveien mellom Eidsvoll og Årnes, dit Kongsvingerbanen kom i 1862. Den første reguleringen, en dam i Sundfossen ved Eidsvoll, ble bygget i 1859. Reguleringsdammen i Svanfossen, med Svanfoss sluser, sto ferdig i 1910. Dammen har vært ombygget flere ganger, og sin nåværende form fikk den i 1963. Høydeforskjellen er 3 meter.

«Samma åssen det er eller itte er, du klarer deg itte på ælva uten haka», sa Hans Hammeren (1911-2001), tømmerfløter ved Bingen lenser. Restene etter 51 steinkar i Glomma rett sør for Sørumsand vitner om en svært gammel fløterhistorie.

Etter at Kongsvingerbanen kom med bru over Glomma ved Fetsund, måtte det etableres et nytt sorterings- og buntingsanlegg ved Fetsund i 1861. Fløtingshistorien ved Bingen går antakelig helt tilbake til 1400-tallet.

Fløtingsanlegget på Fetsund er fredet som et nasjonalt industrielt kulturminne og er, så langt vi vet, det eneste bevarte av denne type og størrelsesorden i verden. I sommerhalvåret er Fetsund Lenser et levende museum med tradisjonelle verksteder, kulturhistoriske utstillinger og museumsbutikk.

Her kan du «gå på vannet» på flåteganger i elva og se båter som tidligere ble benyttet til fløting og tømmertransport. Her er flotte grøntarealer, lekepark og utegriller. En gang- og sykkelsti snor seg gjennom hele området med kultur- og naturstier underveis.

I anlegget ligger også Besøkssenter våtmark Nordre Øyeren – et naturbasert opplevelsessenter for store og små. Her finner du alltid spennende utstillinger med utstoppede dyr, akvarier med fisk fra Øyeren og egne arrangement for barnefamilier. Elva er sentral, så utlån av redningsvester er en selvfølge.

Fløtinga i Norge henger naturlig sammen med skogsdrift og behov for trevirke. Tømmeret ble hugget om vinteren, samlet, målt og merket og gjort klar for fløting. Når vårflommen kom, ble tømmeret sluppet ut i elva for transport.

Flere steder gikk elvene gjennom store sjøer, og tømmeret kunne ikke fløtes løst over disse. Da ble det opprettet anlegg hvor tømmeret ble samlet for slep til sager i nærområdet eller transport videre nedover vassdraget.

På sin ferd mot havet tar Glomma opp i seg flere viktige sidevassdrag med rike fløtingstradisjoner. Mjøsvassdraget med Gudbrandsdalslågen er det største av disse.

Båtene var viktige i arbeidet på elva. De slepte tømmer og fraktet arbeidere og utstyr rundt i området. På museet finnes det i dag 12 stålbåter. Robåten «Fetsundbåten» hadde glatt ytterside, noe som var en fordel når man skulle ferdes blant tømmerstokker.

I 1927 var det 94 robåter ved Fetsund lenser. Antallet ble redusert ettersom stålbåter ble tatt i bruk, men robåter var i bruk helt til nedleggelsen i 1985. Museets robåtsamling består i dag av 21 båter som alle har vært brukt i fløtingen i Glommavassdraget.

Årlig blir Fetsund Lenser besøkt av over 60 000 mennesker. Her er flere kafeer, så ingen trenger å gå herfra hverken sulten eller tørst.

Eidsvollsbygningen, Galleri Festiviteten og Stallgården ved Mathiesen Eidsvoll Verk, og Fetsund lenser kan også smykke seg med kvalitetsmerket Olavsrosa fra Norsk Kulturarv.

Vil du vite mer?

Skreikampen på 698 m er høyeste topp. Eidsvoll kommune og Røysekollen Syd på 348 m har samme status i Fet kommune. Se NAF Veibok om kommunene. Nyttige nettsider er www.naf.no/ruteplanlegger, www.ut.no, www.kulturarv.no, www.eidsvoll1814.no, www.gallerifestiviteten.no og museene i Akershus: mia.no/

PS: Fetsundlenser Sitatet «vi små en alen lange» er hentet fra diktet «Vi ere en Nation vi med», av Henrik Wergeland. De tre første strofene av diktet er brukt som sikkerhetselement i førerkortet. 

Tidligere artikler i samme serie:

Reinehalsen: Der naturkreftene og sanseinntrykkene er sterkest

Kongens Utsikt, Krokskogen: Kongelige rundskuer

Tanahorn: Berlevåg: Barentshavet neste!

Notodden, Rjukan og Vemork: Utsikt mot et mesterverk

Gjevilvannet: Storslått i Trollheimen

Titran på Frøya: Her tok stormen 140 fiskere

Sverresborg: Se en historisk by fra et historisk sted

Lillehammer: Toppen av Lillehammer

Drafnkollen: På en snurr øverst i Drammen

Molde: Se 222 fjelltopper fra Varden

Linnekleppen: Brannvakttårn med herlig utsikt

Torungen: Jernverket leverte utsikten

Galdhøpiggen: Toppen av Norge

Sylan: Svensk-norsk panorama

Vossevangen: Ekstremt flott

Fedje: Det høyeste laveste i Norge