Trenger over 60 milliarder til vedlikehold

DETTE ER SAKEN: Regjeringen legger frem neste Nasjonal Transportplan våren 2021.

– Tiden er moden for å vedlikeholde det vi har fremfor å bygge nytt, sier Kirsti Leirtrø (Ap) til Motor.

Advarslene fra fylkeskommunene kommer i forbindelse med innspillene til ny NTP, der samtlige fylkeskommuner varsler bekymring for utviklingen.

Problemstillingen er ikke ny og Nasjonal Transportplan er ikke stedet hvor fordelingen av slike midler skjer. Pengene til dette vedlikeholdet kommer via rammetilskuddene til fylkene.

Det nye er at advarslene er så samstemte.

Og at kostnadsanslagene vokser mer enn før, ikke minst fordi tunnelsikkerhetsforskriften har bidratt til å løfte disse tallene.

Gi retning

Sist sommer stemte stortingsflertallet ned et representantforslag fra Ap, SV og Senterpartiet om å utarbeide en plan for reduksjon av etterslepet – og henviste i stedet til forhåpninger om at neste NTP skal gi retning for hvordan problemet skal håndteres.

Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) har anslått at forfallet på fylkesveiene øker med tre milliarder kroner i året.

– Arbeiderpartiet mener først og fremst at fylkeskommunene må få økte rammer, og på den måten få muligheten til å være en god veieier. For 2020 foreslo vi 1,6 milliard kroner mer til fylkene. De er tillagt en større rolle i prosessen med arbeidet rundt NTP, og deres prioriteringer må bli avgjørende, sier Kirsti Leirtrø.

Midtstripe, takk

I NTP-innspillene er etterslepstørrelsene bare ganske løst beregnet, og de er ikke anslag på hva det faktisk vil koste om man rustet opp veiene til en tilfredsstillende standard.

For hva slags standard skal vi snakke om?

«Det må vera eit krav at alle europavegar har ein standard som tilsvarar tofelts køyrebane med gul midtstripe», heter det fra Vestland fylkeskommune.

I flere av fylkene er etterslepet beregnet nær eller over 10 milliarder. Vestland har rapportert det største etterslepet med 12 milliarder – i tillegg til at nødvendig rassikring i fylket vil koste hele 40 milliarder for riks- og fylkesveinettet samlet.

Ingen mulighet

I Troms og Finnmark er anslaget på 10 milliarder. Og:

«Med dagens økonomiske rammer har fylkeskommunen ingen mulighet til å ta igjen etterslepet», heter det.

Litt lengre sør har man i Nordland et anslag på 9 milliarder, og skriver at «vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger er langt større enn på statlige veger og fylkeskommunene har begrenset mulighet til å redusere dette».

I Møre og Romsdal ber man om et statlig program for å fjerne etterslepet som man beregner til 8,6 milliarder i fylket.