NYE FOLKEVOGNER? De små elbilene VW e-Up, Seat Mii Electric og Skoda Citigo-e (t.h.).
NYE FOLKEVOGNER? De små elbilene VW e-Up, Seat Mii Electric og Skoda Citigo-e (t.h.).

De små elektriske trillingene begeistrer:

Erobrer Norge i rødt, hvitt og smått

Plutselig har en hittil oversett gruppe biler dukket som et svært attraktivt alternativ for mange bilkjøpere. Bittesmå, helelektriske og lavt priset er minibilene i ferd med å bykse oppover på salgsstatistikken.

Publisert Sist oppdatert

Minibiler

  • Minibilene har ligget stabilt under fem prosent av nybilsalget i Norge, tidvis ganske godt under.
  • I 2010 stod de for 3,7 prosent av nybilsalget, med Fiat 500 som mest solgte modell og en elbilandel på 7,2 prosent.
  • Mitsubishi i-Miev hadde et visst gjennomslag, mens segmentet krøp over fem prosents markedsandel først da VW up! kom i elektrisk utgave i 2013.
  • Da føyk også elbilandelen over 50 prosent – og der har den vært siden, selv om salget har vært fallende. Inntil nå.
  • I 2019 ble det nyregistrert 1697 slike biler (de fleste av dem av type VW), to av tre var elektriske.
  • Men så i år: 2012 minibiler ble registrert de første seks månedene, elbilandelen har vært over 96 prosent.
  • Nesten alle disse bilene er av de tre nevnte – VW e-up!, Skoda Citigo e iV og Seat Mii Electric.

De aller minste bilene har vært med oss noen år, men først og fremst blitt handlet inn i kommunale flåtekjøp der en superenkel bil med lave driftskostnader og kort rekkevidde har vært gjort nytten for småkjøring i nærområdet.

Nå er det flere faktorer innenfor den såkalte mobilitetsrevolusjonen som gjør at småbilene fyller behovet for langt større grupper:

  • Mer effektive batterier har mer enn doblet rekkevidden, uten at prisen har gått i været. Nå klarer bilene gjerne 25 mil på én lading.
  • Med helelektrisk drivlinje kommer de enn så lenge ekstremt godt ut på norske prislister. Her snakker vi nybil til vel 200.000 kroner.
  • Når bilene bare er drøyt 350 cm lange, kommer med fire dører og en viss bagasjeplass er de skreddersydd for byene der plass – både til parkering og i trafikken – er en stadig viktigere faktor.

Selv om bilene i den mellomstore «Golf-klassen» har vært bestselgere i Norge, har det vært en trend i retning av stadig romsligere SUV-modeller med plass til storfamilie, skiutstyr og bikkje – pluss hengerfeste, så klart – blant norske bilkjøpere. Hittil i 2020 har SUV-ene 44 prosents andel av nybilsalget.

<b>18-18-18:</b> Ikke lett for dommerne å skille trillingene.
18-18-18: Ikke lett for dommerne å skille trillingene.

Rekkevidde som holder

Med overgangen til elektriske biler skulle SUV-ene ha rekkevidde, om ikke herfra til evigheten, så i hvert fall til fjells. Men store batterier kommer med en pris, og stadig flere bilprodusenter har argumentert intenst for at overkommelig pris er viktigere enn utømmelig rekkevidde.

Populære Audi e-tron er stjerneeksempelet:

Det siste halvåret har den store SUV-en vært Norges mest solgte bil, men halvparten av bilene har «bare» 30 mil rekkevidde. Færre enn de fleste konkurrentene, men nok for de fleste kundene når prisen er redusert med 25 prosent.

Men den kanskje største endringen i det norske bilmarkedet kommer fordi også de aller minste bilene nå har fått rekkevidde som holder.

Vi har testet tre av dem, de såkalte trillingene fra Volkswagen-konsernet: VW e-up!, Skoda Citigo-e iV og Seat Mii Electric.

For en liten husholdning i bynære strøk er dette biler som fyller de aller fleste transportbehov i hverdagen.

Tre like bær

I løpet av ganske kort tid kommer flere konkurrenter i samme segment: Mini Cooper SE Electric (riktignok bare med 3 dører), Honda e (med et unikt dashbord hvor infotainmentskjermen går fra dør til dør!) og etter hvert også Fiat 500. Alle disse har litt høyere pris, men finesser på design og funksjonalitet som vil kunne appellere til mange.

VW e-up!, Skoda Citigo e iV og Seat Mii Electric vil hevde seg godt i denne konkurransen. Men hva er forskjellen på dem? Og hvorfor lager samme konsern tre tilsynelatende like biler under ulikt navn?

Svaret på de to spørsmålene har en sammenheng.

Det er nemlig nesten ingen forskjell på dem. Dette er tre tyttebær fra samme tue. De ser til forveksling like ut, og er enda likere under skallet.

Volkswagen-konsernet har produsert disse tre modellene i nesten 10 år, men bare VW-utgaven ble elektrifisert i 2013. I løpet av fjoråret kom støpselet også på de to andre «trillingene». Citigo e iV er den aller første helelektriske modellen fra Skoda, mens Mii Electric er debuten fra Seat. De er bygget på den samme såkalte plattformen (MEB) som er skreddersydd for elbilene til Volkswagen-konsernet. Hvis vi tenker oss denne som en skalérbar grunnplanke som motor, hjul og andre herligheter monteres på, så er denne MEB-modulen den teknologiske nøkkelkomponenten som gjennom storskala-produksjon skal gjøre elbilene profitable for Volkswagen i løpet av noen ganske få år.

Men hvorfor lage tre like biler når én modell kunne gjort nytten?

Det er ikke bare fordi merkevarer har stor kraft – og fordi tyske Volkswagen, tsjekkiske Skoda og spanske Seat appellerer til ulikt publikum og har ulike hjemmemarkeder.

Det handler også om hvordan de selges.

<b>INNI ER DE OGSÅ LIKE:</b> Motorrommet på Skoda Citigo-e.
INNI ER DE OGSÅ LIKE: Motorrommet på Skoda Citigo-e.

Ikke kjøp!

De tre bilene kommer med forskjellige priser, der all tyngde og prestisje i Volkswagen-merkevaren koster noen tusenlapper mer enn Skoda-navnet – helt uavhengig av den imponerende «klassereisen» dette merket nå presterer.

Den rimeligste av de tre – Seat Mii Electric – har en startpris som er over 20.000 kroner lavere enn Volkswagen (202.000 mot 225.000, etter sommerens valutaregulering).

Men strengt tatt ønsker de ikke at du kjøper bilen i det hele tatt.

De vil at du skal lease den.

For Volkswagen-konsernet har Seat vært et lite laboratorium de siste årene, ikke bare gjennom markedsføring mot et ungdommelig publikum, men nå enda mer i retning nye eierskapsformer. Mobilitet gjennom bilbruk er i stadig større grad en tjeneste som kjøpes framfor en gjenstand som eies. Og Seat skal knekke koder for Volkswagen.

I Europa er salget av bilmerket stabilt stigende, og nesten doblet siden en kraftig dupp i 2012 til over 500.000 solgte biler i 2019. Seat er blant Barcelonas største industrielle stoltheter, men på norske veier har forholdene vært krevende.

Merket ble forsøkt introdusert i Norge tidlig på 2000-tallet, men importør Harald A. Møller ga opp etter å ha svidd av flere titalls millioner kroner. Nå har Møller gått inn på en ny runde for å gjøre Seat til en etablert merkevare også her. Pris er et viktig virkemiddel i dette forsøket, trolig med en viss finansiell dytt fra Wolfsburg, våger vi å tro.

(U)interessante Norge

Norge er så lite at det strengt tatt er et uinteressant marked for en bilprodusent som trenger enorme volum for å få lønnsomhet, men det er likevel en spennende testarena.

Lille Norge får betydning fordi vi scorer høyt på flere av de avgjørende parametrene for morgendagens mobilitet: Vi er flittige brukere av ny teknologi, har kraftig offentlig støtte til bruk av lavutslippsbiler, og er raskt ute med å teste endrede bruksmønstre.

Kort sagt: Det er ikke så mange bedre steder å teste interessen for leasing av små elbiler.

Det var da også nyregisterert nesten like mange Seat Mii Electric i Norge i de tre første månedene av 2020 som av alle Seat-modeller samlet i hele 2019.

Virkemiddelet har vært ekstremt lav prising i introduksjonstilbudet. Da Møller-konsernet testet interessen i fjor høst ble det første lasset med biler leaset bort på under to dager. Da de gjentok tilbudet noen uker senere forsvant alle bilene ut på sju minutter (!).

Og vinneren er…

Så hvilken av disse tre bør du velge?

I vår vurdering av de tre bilene har vi tross alle eierskapseksperimenter lagt til grunn hva det koster å kjøpe bilene, ettersom leasingavtalene kan være så ulike og omskiftelige.

Og selv med attraktive introduksjonstilbud, vil det alltid finnes en mulighet for at Seat flopper igjen i det norske markedet. Da vil annenhåndsverdien svekkes – vurdert opp mot Skoda og VW.

Legger du til grunn at Seat nå er her for å bli, veier derimot prisargumentet tungt.

Vi anstrengte oss for å kåre en vinner blant de tre, og endte med Skoda Citigo e iV (73 poeng på en skala til 100) – en modell som ligger midt mellom Seat og VW (begge fikk 72 poeng) i pris. Det utslagsgivende for oss var Skodas sterkt stigende merkevareposisjon, med dens betydning for annenhåndsverdien.

Powered by Labrador CMS