Hvor lurt er det å lade smart?

Penger spart er en viktig faktor for mange som velger elbil. Én ting er at avgiftsfritaket gjør bilene rimeligere ved innkjøp, en annen at driftskostnadene blir vesentlig lavere når du slipper drivstoff til over 15 kroner literen.

For mange elbilister kan det aller meste av ladingen skje hjemme eller på jobb, men i ferier og helger blir det gjerne langkjøring – med påfyll ved en av hurtigladestasjonene.

Her er prisen på elektrisk kraft vesentlig høyere enn på veggladeren hjemme.

Men kan en liten prisforskjell virkelig ha så stor betydning?

I rekkevidde- og ladetester som Motor og NAF har gjennomført tidligere har vi vist hvordan prisen du betaler for en mils kjøring med kraft fra hurtiglading i de mest ekstreme tilfellene ligger langt over literprisen for diesel.

Det er unntak.

Men de bekrefter regelen.

Tre instrukser

Vi har derfor gjort følgende test for å illustrere hvordan dette slår ut:

Vi fikk låne tre Nissan Leaf 62 kWt, og ba de tre sjåførene (artikkelforfatteren var en av dem) følge tre ulike ladeinstrukser på den samme turistløypa fra Oslo via Numedal og Hardangervidda til Bergen.

● Den ene skulle lade batteriet opp til 100 prosent når hun kom til en ladestasjon og det nærmet seg 20 prosent rest på batteriet. Testpersonen skulle deretter kjøre uten stopp til Bergen, og lade over natten i parkeringshus.

● Den andre skulle lade batteriet opp til 80 prosent i samme situasjon, altså når batteriet nærmet seg 20 prosent rest. Sjåføren skulle også legge inn et siste ladestopp før Bergen, for der å lade opp batteriet på hurtiglader før natten.

● Og den tredje skulle lade smart. Det vil si: Bare stå ved ladestasjonen så lenge som bilen tar imot mye strøm. Ved tidligere tester har vi sett at Nissan Leaf 62 kWt lader mest effektivt fram til rundt 65-70 prosent, deretter stuper effekten. Hvis det var nok strøm til å komme til Bergen, skulle testpersonen kjøre rett til hotellet uten flere stopp.

Tid og penger

På vår Bergenstur måtte altså alle bilene gjøre minst ett ladestopp, men med bare 50 mils reisevei snakker vi verken om formuer eller evigheter i kostnad for å lade uklokt. Med lengre distanser, eller hvis du ikke kan lade der du overnatter, begynner det derimot ganske snart å handle om tid og penger.

Fra vårt utgangspunkt i Oslo (med fulladet batteri) kom bilene seg opp Numedal og til Dagali før lading – etter omlag 220 km kjøring. Sjåførene med instruks om lading til henholdsvis 100 og 80 prosent ladet ved de to Fortum-stolpene på Dagali, den tredje tok seg videre 24 km til Geilo og ladet der.

● Den «smarte» hadde 15 prosent rest på batteriet, brukte 39 minutter ladestopp på Geilo, og la i vei over Hardangervidda med 70 prosent rest på batteriet. Regningen kom på kr. 120,90 for 29,55 kWt.

● Sjåføren som skulle til 80 prosent hadde rest på 23 prosent da han stoppet. Bilen ladet jevnt med 43-44 kW effekt, før ladekurven bikket ned da vi passerte 75 prosent. Samlet tok ladingen til 80 prosent 43 minutter, men de siste fem prosentene var ladeffekten nede mot 37-38 kW. Pris: Kr. 133,30 for 30,45 kWt.

● Sjåføren som skulle til 100 prosent fikk derimot virkelig nyte vårsola. Hun kom til Dagali med 24 prosent, registrerte en ganske identisk ladekurve som de andre til å begynne med, men da kollegaen med 80 prosent stakk av gårde, hadde hun ennå ikke ladet halvveis… For å skåne batteriet er bilene laget slik at ladehastigheten er lavere helt i begynnelsen og helt på slutten av kurven. Vår sjåfør stod 95 minutter før det lyste beskjed om helt fulladet batteri. Og regningen: Kr. 294,50 for 41,80 kWt.

Strøm i reserve

Alle de tre bilene kom seg til Bergen med en viss batterirest i reserve, men sjåføren som ladet til 80 prosent fulgte instruksen om ytterligere et hurtigladestopp for å kunne overnatte uten å sette bilen til lading. Ladestopp 2 varte 40 minutter ved en Grønn Kontakt-stolpe på Åsane (fra 14 prosent til 65 prosent), lenge nok og dyrt nok (kr. 117,90 for 27,9 kWt) til å komme dårlig ut i testen.

Men allerede før Hardangervidda på vei vestover hadde denne testen en desidert taper.

Ikke bare hadde sjåføren med oppgaven å lade til 100 prosent stått mer enn dobbelt så lenge som de to andre. Regningen var også henholdsvis 143 og 120 prosent høyere…

Også her er det viktig å huske at vi snakker om relative størrelser.

Samme bil på samme vei i rekkeviddetest:

Rekkevidde vinter: 296 km – sommer: 512 km

Viktige rabatter

Elbilister gjør lurt i å skaffe seg en ladebrikke. Den gjør selve ladeprosessen meget enkel, i tillegg til at du får rabattert pris. Vi hadde NAFs brikke, ladebrikken til Elbilforeningen har samme funksjonalitet.

Velger du andre betalingsløsninger, for eksempel drop in med SMS-betaling, kan prisen pr kW være dobbelt så høy som det rimeligste alternativet.

Husk også at prisstrukturen er ulik hos ladeoperatørene. Noen tar betalt for tiden du står, andre for en kombinasjon av tid og kilowatt-time – altså ikke bare for kWt som du kjenner fra strømregningen hjemme.

Prisberegningen er ulik fra bilmodell til bilmodell, men på tabellen har vi gjort kalkyler med 14 ulike prisstrukturer for en Nissan Leaf 62 kWt – sett på prisene ved lading i henholdsvis 20, 30 og 40 minutter, og regnet ut hvordan prisen blir pr kWt og pr mil. Her spriker prisen ved 30 minutters hurtiglading fra 8,31 kroner per mil til over 18 kroner – hvis du velger den dyreste ladeløsningen.

Eksempelets kraft

Denne testen gir ikke tall som du uten videre kan regne om til bruken med din bil og på de strekningene du kjører. Bilene i seg selv er forskjellige og strømforbruket er ulikt på hver tur, først og fremst etter kjøremønster og værforhold.

Men testen sier noe om relative forskjeller, og om hvordan du sparer tid og penger på å lade smart.

Når du velger deg en elbil, så bør din planlagte bruk av bilen være en faktor for hva slags bil du ender opp med. Driver du nesten bare med småkjøring og kan lade hjemme eller på jobb, er hurtiglading ikke et viktig element. Da lader du når bilene står stille lenge.

Men skal du stadig på turer over 20-30 mil er problemstillingen annerledes. Bilens rekkevidde og ladekapasitet vil da gjerne avgjøre valget.

Det siste er nesten viktigere enn det første.

Grunnreglene

Hva skal man da først og fremst huske på?

● Du skal lade når du stopper, ikke stoppe for å lade. På lange turer skal du alltid ta en pause eller to; legger du inn et kvarter med lading når du likevel bør ta en pause, blir turen nesten like tidseffektiv som med bensin- eller dieselbil.

● Bli kjent med bilen din. Finn ut hvor mye effekt bilen kan ta imot, og hvor du faktisk kan lade. Hvis du har en Nissan Leaf som maksimalt kan ta imot 50 kWt, ville det være meningsløst å stå ved en lynlader med 150 kW hvor prisen er høyere. For en Audi e-tron som derimot kan lade med opptil 150 kW effekt, er det derimot tiden som er den store gevinsten: Du betaler litt mer kWt, men får ladet masse på 10 minutter. Dessuten har biler ulike ladeplugger: CCS eller CHAdeMO (nesten bare Nissan bruker CHAdeMO, en teknologi som lar bilen fungere som batteri og overføre kraft fra bilen til nettet).

● Planlegg for at du har varmt batteri når du skal lade. Det er stor forskjell på hvor fort ladingen skjer på kaldt og varmt batteri. Dette er selvfølgelig viktigst å huske om vinteren, men gjør det til en regel å planlegge for minst halvannen times kjøring før du lader.

● Sist, men ikke minst: Lad bilen full fra veggladeboks når du står parkert over natten og kan få strøm til rimelig pris. Og husk ladebrikke.

God tur!

Model 3 utklasser konkurrentene:

Så langt kommer elbilene hvis du lader en halvtime