Slik er den norske elbileieren

– En typisk elbilfamilie er et par i alderen 25-44 med høyere utdanning, de har hjemmeboende barn, de har høyere inntekt, de er bosatt i nærheten av en storby og har en reisevei til jobb med bompenger og kollektivfelt.

Det sier forskningsleder Askill Harkjerr Halse ved TØI til Motor.

Som del av det mest omfattende forskningsarbeidet som hittil er gjort for å beskrive den norske elbilisten, slapp Frischsenteret og Transportøkonomisk Institutt (TØI) mandag den første delrapporten om den norske elbileieren.

Rapporten «Hvem velger elbil?» identifiserer kjennetegnene ved norske elbileiere med utgangspunkt i utviklingen i perioden 2011-2017.

For første gang er sammenkoblede registerdata om kjøretøy og deres eiere brukt i et forskningsprosjekt om bilhold i Norge.

Tallenes tale

Dette er noen hovedtrekk ved den norske elbileieren:

Elbileieren kjører – i mye større grad enn andre – på veier med bompenger, oftest mellom hjem og arbeidsplass. Og det er ikke færre hytteeiere blant elbilistene enn i befolkningen forøvrig.

INNTEKT OG FORMUE: Rapporten bekrefter at elbilfolket har høyere inntekt og formue enn andre, både de som kjøper ny elbil og de som er elbileiere fra før. I 2016 hadde 47 prosent av husholdningene med elbil en bruttoinntekt på over en million kroner, mot 24 prosent av husholdninger med bensin- og dieselbil.

Tallene fra inngangen til 2018 viser at elbileierne har betydelig høyere inntekt per voksne medlem av husholdningen enn eiere av andre biler i husholdninger med samme antall biler. Blant husholdningene med flere biler var gjennomsnittsinntekten 28 prosent høyere hos dem som eide en elbil.

UTDANNELSE: Elbileierne har også jevnt over høyere utdannelse enn andre bileiere. De har ofte en universitets- eller høyskolegrad innen tekniske og økonomiske fag. Gruppen med denne typen utdannelse utgjør cirka fem prosent av den voksne befolkningen generelt – og 10 prosent av elbileierne.

ALDER OG BOSTED: Elbileierne er yngre enn andre, med en større andel elbileiere i aldersgruppen 25 til 44 år enn andre bileiere. Oftest bor de i sentrale strøk (i byer og nabokommunene til byer), i parforhold og de har hjemmeboende barn. Par med barn er kraftig overrepresentert blant elbileierne - og det gjelder både husholdninger med én bil og med flere biler.

Den typiske husholdningen med to voksne som ikke eier elbil er derimot et par på 45 til 65 år, som bor i distriktene og som ikke har hjemmeboende barn.

Hver 10. bil

I 2011 var det 0,1 prosent av alle husholdninger som hadde elbil. I 2017 var andelen 4,5 prosent og denne har fortsatt å øke siden.

Elbilene dominerer i et fallende nybilmarked: 42,4 prosent i 2019 og 47,7 prosent hittil i 2020, i følge tall fra Opplysningsrådet fra Veitrafikken (OFV).

Men de står for godt under 10 prosent av en bruktbilomsetning som stiger mot rekordhøyder.

Samlet sett utgjør elbilene vel ti prosent av alle registrerte biler i landet.

Med tunge avgiftsinsentiver og bred politisk enighet om at alt nybilsalg skal være nullutslipp i 2025, er Norge likevel det landet i verden som har overlegent flest elbiler per innbygger.

Det har gitt forskerne et unikt datamateriale.

Voldsomme endringer i drivstoff-fordeling:

Fordelingen av nybilsalget etter drivstoff - 2017 sammenlignet med 2020

2017	%		2020 (7 mnd)	%
1. Bensin	24,7		1. Elektrisitet	47,7
2. Diesel	23,1		2. Ladehybrid	20,8
3. Elektrisitet	20,8		3. Diesel	11,5
4. Ladehybrid	18,4		4. Bensin	10,4
5. Hybrid	12,9		5. Hybrid	9,6

Kilde: OFV AS

Sterkere sammenhenger

Forskerne understreker at den første rapporten er deskriptiv, den beskriver dagens situasjon. Årsakssammenhengene er gjenstand for videre studier.

Men Halse mener funnene gir bedre dokumentasjon om sammenhengene i det norske elbilmarkedet, samtidig som man vet hvor sterke de er.

– Rapporten gir mer en samlet beskrivelse av norske bileiere og sentrale utviklingstrekk. For eksempel viser den at andelen som beholder den gamle bilen når de kjøper elbil har gått ganske mye ned, selv om den fortsatt er høyere enn blant de som kjøper ny ikke-elbil.

– Det betyr i prinsippet en utvikling med mer biltrafikk?

– Vi har ennå ikke sett på hvor mye bilene blir brukt. Mest sannsynlig fører flere elbiler både til mindre kjøring med ikke-elbiler og noe mer trafikk samlet sett, men det er viktig å finne ut hvor store disse to effektene er, sier Halse som sier de trenger flere av elbilene til periodisk kjøretøykontroll før de kan si noe sikkert om dette.

– Kan vi tolke at bompenge- og kollektivfelt-fordelene har hatt større effekt på elbilinteressen enn de fordelaktige kjøpsavgiftene?

– Vi prøver å være forsiktige med å tolke disse tendensene som årsakssammenhenger. Det kan være andre viktige kjennetegn ved de som har reisevei med bompenger eller kollektivfelt som vi ikke har kontrollert for. Videre i prosjektet skal vi prøve å finne ut akkurat hvor mye av elbilholdet som skyldes bompenger og kollektivfelt i seg selv. Sannsynligvis er fordeler knyttet til både kjøp og bruk viktige.

Uenighet internt i regjeringen:

– Vi får krangle om elbilmoms, da!

Blir likere

- Tyder funnene på at elbil-godene rammer sosialt skjevt?

- Det kommer litt an på hvordan en ser det. Tallene viser at de med høyest inntekt bruker mest penger på nye biler, både når det gjelder elbiler og ikke-elbiler. De med høy inntekt som kjøper ikke-elbil betaler dermed mye i avgifter, mens de som kjøper elbil slipper. For å si hvilke grupper som tjener mest på politikken må man ta hensyn til effekten på bruktbilmarkedet, både for elbiler og ikke-elbiler, mener han.

- Et annet spørsmål er i hvilken grad det å kjøpe en elbil med avgiftsfritak utgjør en gevinst for kjøperen. Mange av disse ville jo ikke kjøpt elbil hvis de ikke fikk disse fordelene, avslutter Halse.

Forskerne er i gang med å søke om nyere data for å kunne studere utviklingen fra 2018 og framover.

Men Halse at vi ser en utvikling hvor elbileierne blir mer lik andre bileiere.

Dette var en tendens allerede i 2017, og det vil kunne forsterkes av et bredere nybiltilbud og et voksende utvalg av rimeligere brukte elbiler.

– Bruktmarkedet blir spennende å følge med på, også hvor lenge folk beholder elbilene sine. I den perioden vi ser på er elbilene stort sett veldig nye, sier Halse.

Et unikt testmarked

Tidligere studier har oftest fokusert på nybilkjøp. Denne studien omfatter samlet bilhold, og man har for første gang studert sammenkoblede data helt ned på husholdningsnivå for å identifisere hva som karakteriserer dem som eier elbiler i forhold til andre bileiere.

Ulikt undersøkelser som er basert på hva respondenter har tenkt å gjøre, er denne en kartlegging av de valgene bileierne faktisk har tatt, i tillegg til at den dekker hele befolkningen.

Av det totale antall registrerte personbiler i Norge i 2017 (ca 2,7 mill. biler) har man ekskludert de om lag 10 prosent som i 2017 var registrert på et firma. Det inkluderer privatleasing, da bilene er registrert på leasingselskapet.

Deretter er data om ca. 2,5 millioner personbiler koblet med detaljerte data om 4,2 millioner personer fordelt på 2,5 millioner husholdninger (selvsagt uten mulighet for identifisering av individer).

NAF advarer:

– Elbilmomsen vil gjøre alle nye biler dyrere