Ting tyder på at hydrogen som drivstoff for biler er i vinden igjen, etter at interessen dabbet av når bilprodusenter over hele verden lanserte det ene batteribilprosjektet etter det andre.
Bransjeeksperter synes enige om at det vil være batterielektrisk som gjelder, i hvert fall i det korte bildet.
Likevel:
Særlig i Europa er det stadig mer stemning for ikke å satse alt på en hest.
Ny hydrogensatsing
Senest er det den indisk-eide britiske bilprodusenten Jaguar Land Rover (JLR) som annonserer prosjektstart med mål om å utvikle en ny generasjon brenselcelle-kjøretøy.
Om det går som de vil, skal brenselcelleteknologien deres være klar omtrent samtidig med at neste generasjon Range Rover Evoque kommer på markedet, rundt midten av 2020-tallet.
Den vil deretter brukes i de større modellene fra produsenten i fremtiden.
Annonse
Fra Great Wall
Prosjektet, under ledelse av direktør for hydrogen- og brenselcellesatsingen hos JLR, Ralph Clague. Han startet i jobben i mars 2019 og kom da fra den kinesiske produsenten Great Wall.
Sjefen for produktutvikling hos JLR, Nick Rogers, beskriver Project Zeus som «svært, svært viktig».
Han lover at det snart skal vises en kjørbar hydrogen-brenselcelledrevet konseptbil.
I dag finnes to hydrogenbiler på markedet. Her til lands er det registrert bare cirka 150 stykker.
Zeus-prosjektet får økonomisk støtte fra myndighetene i Storbritannia.
Det er et samarbeid mellom JLR, Marelli og det britiske batteriprodusent-instituttet. Dette skjer samtidig med at satsingen på batteridrevne elbiler fortsetter.
Særlig Jaguar går i bresjen for dette og vil følge opp I-Pace med nye elbiler - først en batterielektrisk ny generasjon av luksusbilen XJ, som ventes allerede i år.
Selskapet anser samtidig hydrogen særlig godt egnet til bruk i store, tunge kjøretøy - som Range Rover, Range Rover Sport og Range Rover Velar.
Dette er biler som også trenger lang rekkevidde og ofte kjører der lade-infrastruktur for elbiler er fraværende eller svært glissen, ifølge JLR.
De satser samtidig på at utviklingen på naturlig vis vil gå mot utbredelse av infrastruktur for hydrogenfylling og en stadig økende andel hydrogen produsert ved hjelp av fornybar energi, såkalt grønt hydrogen.
I ettertid er det kommet frem at den tyske produsenten også vil lansere neste generasjon X6 og X7 i hydrogenelektriske (brenselcelledrevne), utgaver.
Hydrogenbiler har allerede den fordelen at det tar langt kortere tid å fylle en hydrogentank enn å lade et batteri.
Lagringen av hydrogenet i bilene er derimot foreløpig en plasskrevende utfordring, men det arbeides på flere hold med å gjøre lagringen både mindre plasskrevende og enklere.
Slik kompakt hydrogenlagring, som det forskes på både i USA, Tyskland og Frankrike, er et lovende spor industrien følger og som vil gjøre hydrogenbilene mer interessante.
Analytiker hos IHS Markit, Catherine Robinson, hevder at det er en utbredt oppfatning i Europa nå at elektrifisering alene ikke er tilstrekkelig til å redusere utslippsnivåene så mye som mange lands myndigheter ønsker.
EU lanserte nylig en temmelig ambisiøs plan for å fremme produksjonen av grønt hydrogen.
Det innebærer et grønt skifte også i den sektoren, da en stor andel av hydrogenet som produseres i verden i dag kommer fra naturgass - altså en fossil energikilde.
Etter planen skal hydrogenproduksjonen være avkarbonisert allerede i 2024.
I EU-rapporten anslår analytikere at 24 prosent av verdens energibehov vil kunne dekkes av hydrogen i 2050 – og ha en verdi på rundt 6.500 milliarder kroner.
Annonse
SATSER FORNYBART + HYDROGEN: Med grønt hydrogen tror fortsatt en stor del av bilindustrien på at brenselceller er en del av den fremtidige nullutslippsløsningen. Her ser vi den mest fullendte hydrogenbilen til dato, Hyundai Nexo.Foto: HYUNDAI
Stadig rimeligere grønt hydrogen
Den hevder videre at det grønne hydrogenet vil være kostnadsmessig konkurransedyktig i 2030 i land med rimelig fornybar energi – som Norge.
Det ville eksempelvis innebære at produksjonskostnadene for nok hydrogen til å fylle tanken på en hydrogenbil med 50 mil rekkevidde (en tank på fem kilo hydrogen med dagens teknologi), ville ligge på ca. 80 kroner.
Ifølge IHS Markit har kostnaden forbundet ved produksjonen av grønt hydrogen falt med 50 prosent siden 2015.
De forventer en ytterligere reduksjon på 30 prosent innen 2025 takket være standardisering av produksjonen samt øking av volumet.
Økningen av volumet vil delvis drives av økende behov for den tunge transportsektoren - det gjelder både tog, varetransport på vei og til sjøs.
Klima og geopolitiske hensyn
Det hele skriver seg inn i den europeiske strategien for å oppfylle klimamålene i Paris-avtalen.
En annen og viktig årsak til at landene i Europa ser på hydrogen som en viktig del av fremtidens energiforsyning er at økningen i etterspørsel etter batterielektriske biler fører til rift om diverse metaller som trengs i produksjonen.
EU ønsker å begrense avhengigheten til andre lands forsyninger i så stor grad som mulig og ikke minst spiller et fremtidig potensielt konfliktfylt forhold til Kina en rolle i den vurderingen.
82
74
75
78
77
72
78
76
80
73
