Betaler mer i renter enn vanlige boligkunder

Når en ny vei bygges tas det opp lån for det bilistene skal betale i bompenger. Lånene nedbetales normalt over ca. 15 år med bompengeinntektene.

Risikoen for bompengeselskapene er dermed forsvinnende liten.

Les også: Så mange millioner sparer elbilistene i bommene

2,95 prosent

Likevel har landets bompengeselskaper til dels svært høye renter på lånegjelden sin.

1. januar 2019 var gjennomsnittlig vektet rente på 2,95 prosent.

Satsen inkluderer rentesikringer. Det er 0,36 prosentpoeng mer enn gjennomsnittlig boliglånsrente til husholdningene. Ifølge Statistisk Sentralbyrå var utlånsrenten til landets boligeiere i gjennomsnitt på 2,59 prosent i januar i år.

2,95 prosent er mye høyere enn de aller laveste boliglånsrentene. Ifølge Finansportalen, som er en tjeneste drevet av Forbrukerrådet, er laveste boliglånsrente nå nede på rundt 2,2 prosent – som altså er nesten ett prosentpoeng lavere enn bompengeselskapenes gjennomsnittsrente.

Les også: Stengt inne – av én bom

Lavest på Svinesund

Det er bilistene som betaler også rentene. Både byggelånene, administrasjonsutgiftene og rentene finansieres med bompengeinntektene.

Det er enorme forskjeller på rentebetingelsene på de forskjellige bomprosjektene. Aller lavest rente har bompengeprosjektet på Svinesund, med en rentesats på 1,11 prosent.

Daglig leder i bompengeselskapet, Thorleif Haug, har tidligere kritisert andre bompengeselskaper for manglende finansiell innsikt.

– Man må ha kompetanse og kunnskap til å utfordre långiverne, har Haug sagt til Motor.

Litt av årsaken til den lave rentesatsen på Svinesund er at bompengeprosjektet er det eneste som har statlig lån.

De laveste – og høyeste

Disse tre bompengeprosjektene har nå den laveste lånerenten. Felles for de tre er at alt lån er til flytende rente.

Bompengeprosjekt

Rentesats i 2019

Svinesund

1,11

Rv 3/rv 25, Løten-Elverum

1,22

E6 Helgeland (sør)

1,35

Fem bompengeprosjekter har en rente på rundt 5-5,5 prosent – milevis over boliglånsrentene. Felles for disse bompengeprosjektene er at de har en høy andel fastrente. 

Bompengeprosjekt

Rentesats i 2019

Fv 17 Tverlandet – Godøystraumen, Bodø

5,58

Fv 78 Toventunnelen, Helgeland

5,34

Haugalandspakken

5,28

Rv 80 Røvika – Strømsnes, Fauske-Bodø

4,90

Fv 858 Rya-forbindelsen, Troms

4,87

Bommen på fv. 17 Tverlandet – Godøystraumen i Bodø forsvinner i løpet av året fordi regjeringen har bestemt seg for å nedbetale bompengeprosjektet.

Les også: Disse bommene forsvinner – disse kommer

Blant gigantprosjektene, med minst tre milliarder kroner i bompengegjeld, har Oslopakke 3 den høyeste rentesatsen ved siste årsskifte.

På de 4,4 milliardene Oslopakke 3 har i lån, betaler de hele 3,87 prosent i rente.

Oversikten fra Vegdirektoratet viser at alle de store gigantprosjektene har fått økt sine rentekostnader det siste året.

Det eneste gigantprosjektet med lav rente er Bypakke Bergen.

Bypakken i Bergen har en rente på 1,76 prosent – under halvparten av rentenivået i Oslo.

Årsaken er andel lån til fastrente. Bypakke Bergen har kun flytende rente, mens de andre gigantprosjektene har fastrente på nesten hele eller majoriteten av lånet.

Les også: Så mye faller bominntektene i Oslo

Rentene på de store

Dette er rentene til de største bompengeprosjektene i Norge:

Bompenge-

prosjekt

Lån,

i mrd kr

Rente-

sats i 2019

Oslopakke 3

4,4

3,87

Rv. 13 Ryfast

6,1

3,60

E6 Gardermoen-

Kolomoen

4,9

3,42

E18 Gulli- Langangen,

Vestfold/Telemark

6,8

3,26

E6 Ringebu-Otta,

Gudbrandsdalen

3,2

3,08

Bypakke Bergen

5,3

1,76

Ett av gigantprosjektene, E6 i Gudbrandsdalen, sliter med økonomien – og er dermed unntaket fra regelen om lav risiko på bompengegjeld.

Det kan du lese mer om her: Milliardgjeld etter 15 år med bompenger

Fastrente ødelegger

Regjeringen håper at de nye regionale bompengeselskapene skal bli mer profesjonelle i lånemarkedet.

– Med dette ligger det også at en i større grad åpner for at selskapene framover er aktive i lånemarkedet og benytter seg av flere typer lån, sier Åge Jensen, avdelingsdirektør for brukerfinansiering i Vegdirektoratet.

Men fastrenteavtaler fører til at noen prosjekter også fortsatt kan få høye renter.

– Dessverre er det slik at for gamle prosjekter der det er strenge føringer om låneopptakene i stortingsproposisjonen, er det begrenset i hvilken grad de nye selskapene kan bidra til vesentlig lavere rentebetingelser. Der det er fastrentelån, er det først ved utløp av bindingsperioden de forsøke å få ned rentene, sier Jensen.

Les også: Dette brukes bompengene på i Oslo