DETTE ER SAKEN: Skoda Citigo-e er sistemann ut av de elektriske trillingene. Seat Mii og VW e-up! er de to andre.
Den tredje av de elektriske trillingene er bare et navn og en grill unna å være prikk like sine søsken.
Motor og drivlinje er den samme: Batteripakke på 36,8 kWt, rekkevidde på 260 kilometer, 83 hestekrefter og hurtigladetid på en time (40 kW) opp til 80 prosent.
Det skiller bare noen millimeter med karosseriplater i lengderetningen, ellers er dimensjonene identiske.
Fra siden er det umulig å skille dem, og bakfra er det mest modellnavnet på bakluka som skaper en slags identitet.
Forfra derimot, er det mulig å se en merketilhørighet i grill og lyktedesign.
Skal vi plukke ut en favoritt, så havner vi nok på e-UP!, som er grunnlaget for alle tre – og som har sitt originale og særpreget uttrykk med den tynne innrammingen i støtfangeren og den svartlakkerte bakluka.
I øyeblikket har ikke disse bilene konkurrenter. Du må nærmere 100.000 kroner opp i pris for å få en tilsvarende utstyrt Renault Zoe med 390 kilometer rekkevidde.
De kommende elektrifiserte utgavene av Peugeot 208 og Opel Corsa blir en del rimeligere, men heller ikke like langtrekkende, med drøye 30 mil.
Vi tror vel VW-konsernet tenker omtrent som Nissan gjorde med Leaf i mange år: Her har vi noen modeller som er mer eller mindre alene i markedet, vi gir full guffe så lenge det er et marked der ute.
For akkurat som Leaf nå er blitt innhentet og passert av konkurrentene og Nissan nettopp har presentert en topp moderne arvtager, så vil også disse trillingene ha begrenset levetid. Snart kommer det dedikerte elbiler også i minibilklassen. Da blir trillingene, som har fossile foreldre, fort gamle og avdankede.
Motor kjørte nylig Seat Mii i Paris, og e-up! har vi kjørt ved en rekke anledninger. Skoda Citigo gir oss naturlig nok ingen ny opplevelse, utover et gjensyn med hyggelige Haag.
Den trives selvsagt utmerket inne i bykjernen, med sine beskjedene dimensjoner og kvikkhet, men også litt utenfor.
Vi har alltid blitt imponert over landeveiskompetansen til e-up!. Og inntrykket underbygges av Citigo. I forsetene har du følelsen av å kjøre en større og mer komfortabel bil.
Riktig nok er setejusteringen begrenset og hodestøtten merkelig svampete, men det er uproblematisk å sitte flere timer i strekk i landeveistempo her. Vi vet om mange større og dyrere biler som både støyer mer og fjærer mindre.
Som de andre trillingene har Citigo tre ulike kjøremodus. I «Normal» har du maks effekt tilgjengelig, 83 hester og 212 nm. 0-100 km/t går på 12,3 sekunder, men det er bare helt på tampen den mister pusten. Ut av lyskryss og opp til 60-70, er det bare vått underlag og hjulspinn som demper moroa.
I «Eco» reduseres effekten til 67 hester. Og om du har vært så sløv med ladingen at rekkeviddepanikken har tatt deg, så må du sette den i «Eco+» og få 40 hester og risikere å bli forbikjørt av en syklist med kurv i styret.
Kanskje finner du en serviceavtale eller et lavrentetilbud innbakt et sted, som gjør valget mer opplagt. VW kan nok tillate seg å ligge litt høyere, både på grunn av en allerede solid posisjon i markedet og et renomme som trolig utlikner prisdifferansen til de to andre den dagen bilen skal selges.
Men til syvende og sist handler det kanskje bare om hvilken av trillingen du synes er søtest.