OPPDATERT.
Joe Biden passerte natt til lørdag antallet valgmenn han trenger for å vinne det amerikanske presidentvalget. Det er dermed klart at han blir USAs neste president.
Det betyr at USA vil få en president som kjenner bilindustrien godt.
Biden er sønn av en bilselger og var tidlig en uttalt støttespiller for bilindustrien i Michigan.
Nyhetsbyrået Reuters har blant annet laget en oppsummering av de viktigste tiltakene som vil få direkte betydning for bilbransjen og bilkjøperne i USA.
Nettstedet Auto Futures fremhever at de forventede tiltakene vil føre til at salget av elektriske biler vil passere fire millioner årlig i 2030.
Forventer elektrisk fremtid
Det er ikke kommet mange reaksjoner fra bilprodusentene selv ennå, med unntak fra Volkswagens toppsjef Herbert Diess.
I et Bloomberg-intervju før stemmene var ferdig talt opp, var Diess tydelig på at Biden og demokratenes program ville passe mye bedre enn dagens politikk til Volkswagens strategi – basert på et mål om en stadig økning av andelen nullutslippsbiler.
Og det er opplagt at det er den forventede dreiningen i miljø- og klimapolitikken som vil få størst konsekvenser.
Strengere utslippskrav
Ganske raskt vil Biden nemlig gjeninnføre utslippskravene president Obama introduserte i 2012. Den gikk ut på at CO2-utslipp fra lette kjøretøyer måtte reduseres med i snitt 3,5 prosent årlig fra 2017 til 2021 og med 5 prosent årlig fra 2022 til 2025.
Biden ønsker å gå lenger, men uten ennå å ha kommet med detaljer om hvordan.
Demokratene fremsatte i juni et forslag om å kreve ytterligere reduksjoner på minst seks prosent årlig fra 2026.
Det varslet at vi har en tydelig dreining i vente. Det vakte nemlig oppsikt i mars i år da president Trump besluttet å heve utslippsgrensene og derved tillate at nye biler fikk høyere utslipp.
Trump reverserte
Trump satte ned kravene om reduksjon i CO2-utslipp til 1,5 prosent per år helt til 2026. Dette ville, ifølge presidenten, gi billigere biler ved å gjøre industrien mer konkurransedyktig.
Obamas utslippskrav, som Biden vil gå tilbake til, vil bety at nye biler innen 2025 ville måtte klare seg med under 0,43 liter drivstoff pr mil. Trumps nye grense tillot 0,63 liter per mil, 46 prosent mer.
Joe Biden hevder at han vil ha fokus på en radikal endring innenfor miljø- og klimapolitikken.
Han har tydelig definert klimakrisen som en «eksistensiell trussel» og har uttrykt ønske om å gå inn igjen i Paris-avtalen. Biden har også som mål å kutte i klimautslippene med 28 prosent innen 2025. Dette målet er mindre radikalt enn det kan høres ut, da utgangspunktet er utslippsnivået i 2005.
Mer oppsiktsvekkende er målet om å investere 1,7 billioner dollar (ca. 16 billioner kroner) i forskning og utvikling innen grønne sektorer. Målet her er at USA skal være et netto nullutslippssamfunn i 2050.
PS: En billion er en million millioner, men hver OBS på at billion og trillion er begreper som brukes ulikt i Norge og USA. En «amerikansk» trillion er det samme som en «norsk» billion.
Grønn energi og infrastruktur
Av mer konkrete tiltak har Biden lovet at det skal investeres 400 milliarder dollar (ca. 3.700 milliarder kroner) i det grønne skiftet mot ren energi – inkludert avansert batteriteknologi og elektriske kjøretøy.
Enda mer konkret: Den føderale staten vil støtte delstatene og lokale myndigheter for å få opp et nettverk på 500.000 ladestasjoner innen utgangen av 2030.
Det innebærer en kraftig økning fra dagens i underkant av 90.000 ladestasjoner. I EU-området er det til sammenligning per i dag rundt 200.000 ladestasjoner.
Skatteavslag
For å oppmuntre folk til å kjøpe elektriske biler varslet Joe Biden fortsatte skattereduksjoner. Han har sagt at disse i første rekke skal komme middelklassen til gode og at de skal favorisere biler som er produsert i USA.
I USA er elbiler oftest ladbare biler av alle typer, men det dreier seg i hovedsak om helelektriske biler.
Disse kriteriene kan bli en utfordring for Ford som planlegger produksjon av sine fremtidige elektriske biler i Mexico og Canada, og General Motors som vil lansere svært dyre (over 100.000 dollar) elbiler på markedet under merkene Cadillac og GMC (Hummer).
Støtte til innbytte
Biden har uttrykt støtte for idéen om å få fortgang i utviklingen mot en grønnere bilpark ved å tilby svært gode innbyttepriser eller ekstra vrakpant, for dem som kvitter seg med en gammel, forurensende bil for å anskaffe en elektrisk bil.
Ifølge Reuters kan modellen for et slikt innbytteprogram være en plan som ble fremlagt av demokratene i Senatet i fjor. Med en ramme på 450 milliarder dollar (ca. 4120 milliarder kroner), har den som mål å erstatte 63 millioner bensinbiler med elektriske kjøretøy innen 10 år.
Det innebærer en rabatt på minimum 28.000 kroner for en ny elbil ved innbytte av den gamle.
Et tydelig brudd
Bilsektoren i USA kan vente rammer i skarp kontrast til Trumps politikk. Men fortsatt høye utslipp fra nye biler ville vært tillatt i mange år fremover takket være økningen i utslippsgrenser.
Det tiltaket var bare ett av mange hvor miljøhensyn måtte vike for ønsket om økt lønnsomhet.
Eksempelvis ba Trump det amerikanske miljødirektoratet, EPA, frata staten California (den mest folkerike i USA) retten til å sette ekstra strenge krav til utslipp fra nye biler registrert i delstaten.
Splittet bilprodusentene
Trumps tiltak førte til splittelse blant de store bilprodusentene, der GM, Toyota og FCA (Fiat-Chrysler) tok Trumps parti, mens Ford, Honda og VW valgte å inngå et kompromiss med California.
Løftet om at disse dreiningene ville sørge for flere arbeidsplasser i områder og sektorer rammet av økonomisk motgang, vakte gehør i ganske vide kretser.
Samtidig ble produsenter truet til å droppe etablering av mer kostnadseffektive produksjonsenheter i andre land under parolen «USA først».
Internasjonalt samarbeid
Handelskrigen Trump satte i gang har dessuten negative konsekvenser for forsyningskjedene til amerikanske produsenter, blant annet med høyere råvarekostnader og administrative komplikasjoner som fordyrer sluttproduktene.
Det er ennå ikke helt klart hvordan Biden helt konkret vil gå frem for å roe ned gemyttene og få en slutt på handelskrigen.
Han har varslet satsing på å være en tydelig spiller i verdenshandelen, men innenfor rammene av verdens handelsorganisasjon (WTO) og regelverket som gjelder for internasjonal handel i dag.
Han ønsker også en multilateral tilnærming, basert på samarbeid med allierte, for å kontre Kinas stadig økende tyngde i internasjonal økonomi – og i bilindustrien spesielt. Det understreker ekspertene på bilsektoren i Center for Automotive Research (CAR).
82
74
75
78
77
72
78
76
80
73
