<strong>ELBILKARAVANE:</strong> Det er trangt om plassen i morgenrushet på E18, også i kollektivfeltet.
ELBILKARAVANE: Det er trangt om plassen i morgenrushet på E18, også i kollektivfeltet.

Ikke rart vi velger nullutslipp:

Bilistene betaler over 12.000 for hvert utslippstonn

Nordmenn er på elbiltoppen. En viktig årsak er prisen vi betaler for utslipp. I en ny rapport beregner TØI-forsker Lasse Fridstrøm prisen til over 12.000 kroner pr tonn CO2 i 2019.

Publisert Sist oppdatert

(PS: Saken er oppdatert 1.11 med en spesifikasjon på kostnad pr drivlinje)

Det norske bilavgiftssystemet er unikt i verden.

Ikke først og fremst fordi de mange elbilene er fritatt for avgifter.

Men fordi norske kjøpere og brukere av bensin- og dieselbiler betaler til dels langt høyere avgifter enn i de fleste andre land. Og nesten alle bilavgiftene er koblet til hvor mye CO2 slipper kjøretøyet ut.

I en ny rapport har Lasse Fridstrøm, forsker ved Transportøkonomisk Institutt, beregnet prisen på disse utslippene: Rundt 12.000 kroner pr tonn CO2.

Alle veier fører til CO2

«Praktisk talt alle bilavgiftene og -tilskuddene er på en eller annen måte CO2-differensierte. Alt i alt innebærer dagens avgiftssystem at privatbilistene i gjennomsnitt betaler rundt 12 tusen kroner for hvert ekstra tonn CO2 de slipper ut. Stilt overfor denne prisen velger stadig flere å skaffe seg utslippsfrie kjøretøy», skriver Fridstrøm.

Når Fridstrøm bryter ned avgiftene i de seks komponentene som utgjør privatbilistenes regnestykke, finner han følgende:

Slik er de ulike avgiftskomponentene beregnet i TØI-rapporten:

Avgiftstype Kr pr tonn CO2
Drivstoffavgift1940-2770
Engangsavgift: CO2-komponenten3650-4690
Engangsavgift: vektkomponenten1750
Fritak fra merverdiavgift2000
Eierskapsavgift1350
Bompenger>1000
Totalt11 690-13 560

Kilde: TØI rapport 1794/2020 «Prisen på CO2-utslipp i veitrafikken»

Brutt ned på drivlinjer er totalen på 12 520 pr tonn for bensinbiler og 12 730 pr tonn for dieselbiler – i 2019-tall. I følge Fridstrøm vil 2020-tallene være ca. 1300 kroner lavere.

Fridstrøms beregninger viser en viktig del av forklaringen på hvorfor stadig flere nordmenn velger å kjøpe null- og lavutslippsbiler som kommer godt ut avgiftsmessig.

Betaler sjuganger'n

Men han påpeker samtidig at personbilistene betaler en dramatisk mye høyere pris for CO2-utslippet, enn den anbefalte karbonprisen som legges til grunn i samfunnsøkonomiske analyser.

Her settes prisen på utslipp på 1500 kroner pr tonn CO2, altså er bilistenes pris sju-åtte ganger så høy. Kvoteprisen i EU er på 300 kroner pr tonn.

«Overbeskatningen av veitrafikkens CO2-utslipp har således en høy samfunnsøkonomisk kostnad. Men det følger ikke nødvendigvis av dette at politikken må legges om», konkluderer Fridstrøm i sitt sammendrag.

<strong>CO2-TALLENE:</strong> – Den høye CO2-prisen som er innebygd i det norske avgiftssystemet, er hovedgrunnen til at Norge har verdens overlegent største elbilandel, skriver TØI-forsker Lasse Fridstrøm i ny rapport.
CO2-TALLENE: – Den høye CO2-prisen som er innebygd i det norske avgiftssystemet, er hovedgrunnen til at Norge har verdens overlegent største elbilandel, skriver TØI-forsker Lasse Fridstrøm i ny rapport.

«Dette er et verdivalg, som hører hjemme i politikken snarere enn i den samfunnsøkonomiske analysen. Om vi legger det motsatte premisset til grunn – at klimamålene går foran økt økonomisk velferd – er overbeskatningen ikke nødvendigvis urasjonell klimapolitikk», skriver Fridstrøm, men han spør om det kan finnes billigere måter å nå utslippsmålene på.

Forklaringen

Hovedkonklusjonen hans er likevel klar:

«Den høye CO2-prisen som er innebygd i det norske avgiftssystemet, er etter alt å dømme hovedgrunnen til at Norge har verdens overlegent største elbilandel og Europas uten sammenlikning bratteste nedgang i utslippene fra nye biler.»

Powered by Labrador CMS