Skjerper bilkostnadene med den første elbil-avgiften

Elbilene vil i hovedsak fortsatt være fritatt for avgifter, men regjeringen vil innfase samme trafikkforsikringsavgift for elbiler som motorsykler, en avgift som blir på 2135 kroner i 2021.

Men tross avgiftsfordelen sier regjeringen for første gang at den ikke lenger tror på målsettingen om at alt nybilsalg i 2025 skal være nullutslippsbiler.

Nå ventes en andel på 90 prosent i 2025 og 95 prosent i 2030. Det viser framskrivninger i budsjettforslaget som NTB har fått tilgang til.

Rekordstort samferdselsbudsjett:

Kritiseres for å utsette vedlikeholdsløftet

Øker med 3,5 prosent

Regjeringen foreslår å justere både engangsavgift og CO2-avgift med 3,5 prosent.

Videre vil regjeringen heve kravet til elektrisk rekkevidde for ladehybrider fra 50 til 75 km for at disse bilene skal få maksimalt vektfradrag i engangsavgiften. Det innebærer at bare 15 av de over 200 ladehybrid-modellene vil få fullt vektfradrag, i følge tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken.

For mange av de populære ladehybridene med begrenset rekkevidde slår endringen kraftig inn. Biler som Audi Q7 60 TFSIe, Volvo XC90 T8 AWD og Ford Explorer Ecoboost får avgiftsøkninger på over 40.000 kroner, viser beregninger fra bilnytt.no.

– Starten på avgiftsbølge

– Vi er redd for at det vi ser fra regjeringen nå er starten på en større avgiftsbølge på bil, som vi advarer mot, sier NAF-direktør Stig Skjøstad.

– Budsjettet betyr at det blir dyrere å kjøpe bil og dyrere å eie bil. NAF mener dette går i feil retning. Bilen er vårt viktigste transportmiddel og en del av klimaløsningen, sier han.

NAF mener det er viktig at bilavgiftene ikke øker, slik at folk kan ha råd kjøpe seg en miljøvennlig og trafikksikker bil.

– Alle forslag som handler om å gjøre bilen dyrere å kjøpe og eie bidrar i feil retning for å få trygge og miljøvennlige biler på veiene. Politikerne ønsker å gå over fra å bruke gulrot til pisk i det grønne skiftet. Det er ikke veien å gå for å få med seg folk, sier Skjøstad.

– Dagens bilavgiftspolitikk har fungert. Utslippsmål fra bilparken, som egentlig skulle vært oppnådd i 2020, ble nådd allerede i 2017 fordi politikerne la om avgiftssystemet. Vi ønsker ikke å se dette snu nå, sier Skjøstad i NAF.

– Udramatisk

Men Bilimportørenes Landsforening mener endringene er ganske udramatiske.

– Økningene på engangsavgiften er selvsagt ikke noe som sto på ønskelisten vår, men vi opplever dem som relativt udramatiske og i tråd med teknologiutviklingen, sier direktør Erik Andresen i BIL til NTB.

Han mener videreføringen av de fleste elbilfordelene vil bidra til at veitrafikken fortsetter å bli mer klimavennlig.

– Jeg er svært tilfreds med at elbilfordelene i all hovedsak videreføres i 2021. Over halvparten av alle nye biler som selges er nå nullutslipp, og tendensen er økende. Elbilfordelene blir svært viktige også i årene fremover for at Norge skal nå sine klimamål. sier Andresen.

– Overraskende

Elbilforeningen er kritisk til innføringen av trafikkforsikringsavgift, en avgiftsskjerpelse som vil koste norske elbileiere 800 millioner kroner, i følge foreningen.

– Dette er en overraskende avgift som norske elbilister ikke hadde regnet med. Når regjeringen først ønsker å fase inn denne avgiften for elbilister, burde de lagt seg på et mye lavere nivå og så gradvis justere opp til 50 prosent av det bensin- og dieselbiler betaler, mener Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening.

Samtidig mener hun regjeringens grep på ladehybridene er et skritt i riktig retning.

– Det er viktig at regjeringen nå begynner å skjerpe rekkeviddekravet for at ladbare hybrider skal få full rabatt i engangsavgiften, men selv med regjeringens forslag kommer mange ladbare hybrid-modeller knapt til å betale engangsavgift. Tiden for rause skatterabatter på forurensende biler bør være forbi, sier hun.

Engangsavgiften avgjørende

Engangsavgiften er – i tillegg til momsen – den viktigste delen av avgifter på nye biler i Norge, og beregnes ut fra kjøretøyets egenvekt, CO2-utslipp og NOx-utslipp.

De siste årene har myndighetene tatt inn stadig mindre penger i bilavgifter, først og fremst fordi elbilene er fritatt for avgifter, men også fordi nye biler har stadig lavere utslipp av CO2 og NOx.

Parallelt med nedgangen har regjeringen justert på nivåene for de ulike avgiftssatsene, de såkalte innslagspunktene. Disse satsene består for CO2-komponenten av både avgifter og fradrag.

I 2020 ble nivået for avgiftsfritaket for CO2-utslipp hevet fra 70 til 87 g/km, samtidig som man justerte noe ned på fradragene til biler med utslipp under 87 g/km.

I årets budsjett er det ikke foreslått å endre innslagspunktene.

Men utover den generelle økningen på 3,5 prosent foreslår regjeringen en kraftig skjerpelse i CO2-komponenten i engangsavgiften for biler med utslipp mellom 88 og 154 g/km.

Her er økningen på 27,3 prosent.

Nullutslipp i 2023

Selv om regjeringens regneøvelser tyder på at 2025-målet ikke er like absolutt før, mener landets største bilimportør, Harald A. Møller, at budsjettet vil opprettholde farten i elbilsalget i 2021.

Møller er en av importørene med den aller sterkeste elbil-vektingen i modellutvalget, og tror at alt deres salg av nye personbiler vil være nullutslipp allerede i 2023.

– Nå kan vi med større sikkerhet si at vi skal nå målet om 90 prosent elbilsalg neste år, sier Ulf Tore Hekneby, administrerende direktør i Harald A. Møller AS.

Tøffe forhandlinger

Norges Bilbransjeforbund er overrasket over innføringen av elbilavgifter, men er usikker på hvordan tallene blir til slutt.

– Regjeringens forslag til nye bilavgifter må være vanskelig å få flertall for. Det vil bli en hard tørn i Stortinget for å få støtte fra FrP på å øke engangsavgiften, kutte fordelene til ladbare hybrider og innføre trafikkforsikringsavgift for elbiler. Kanskje økningene er lagt inn for å ha noe å gi til FrP i forhandlingene på Stortinget, spør Stig Morten Nilsen, adm. direktør i NBF.