Slik er første forskning på korona-smitte i bilkupéene

Det er klart påvist at ansiktsmaske ikke gir tilstrekkelig beskyttelse over tid mot koronaviruset til å hindre smitte.

Forskere har foretatt store antall undersøkelser av smitterisiko i lukkede områder der mange mennesker møtes, som på flyplasser, jernbanestasjoner, i kollektivtransporten, på treningssentre og lignende.

Derimot foreligger det lite forskningsmateriale om risikoen for smitte i bil, skriver New York Times i en artikkel som ble publisert sist helg.

Artikkelen er basert på resultatene av en omfattende undersøkelse publisert i Science Advances, en av publikasjonene til USAs og verdens største organisasjon for forskere, AAAS, som blant annet utgir det prestisjetunge tidsskriftet Science.

Gjelder millioner av kjøreturer

Selv om en personbil ikke kan kalles et potensielt åsted for såkalt superspredning, er det et faktum, understreker studien, at det i storbyer verden over foregår millioner av kjøreturer der personer som ikke bor sammen møtes, typisk i drosjee - eller biler i et bildelingsopplegg.

Hver av disse representerer ifølge forskerne et typisk antall på ti interaksjoner mellom ulike individer hver dag.

– Selv om du har på deg en ansiktsmaske, vil det unnslippe knøttsmå aerosoler (mikro-dråper, red. anm.), hver gang du puster ut, sier Varghese Mathai, som er fysiker ved Massachusetts-universitetet Amherst College.

De usynlige dråpene

– Og dersom det skjer i en lukket kupé, fortsetter du med å slippe ut disse ørsmå partiklene slik at det bygger seg opp over tid, forklarer Mathai.

Dr. Mathai foretok datasimulerte modelleringer for å kartlegge hvordan slike ørsmå, virusinfiserte dråper, som kan sveve lenge i luften, ville bevege seg inne i en bil avhengig av luftstrømmene.

Resultatene, som ble publisert i Science Advances i begynnelsen av året, tyder på at å åpne visse vinduer kan skape luftstrømmer som vil beskytte både fører og passasjerer fra infeksjonssykdommer som Covid-19.

Metoden som ble brukt er en type datagenererte simuleringer basert på væskedynamikk, altså hvordan noe flytende eller en gass beveger seg under ytre påvirkninger.

Typisk drosjetur

Simuleringene baserte seg på et kjøretøy med en fasong omtrent som en Toyota Prius og hastigheten som ble lagt til grunn var ca. 80 km/t.

Som i en typisk taxi ble studien foretatt med en fører i venstre forsete og en passasjer til høyre bak – det optimale for sosial distansering.

I en tidlig analyse fant forskerne at måten luften strømmer rundt bilen i bevegelse skaper en såkalt trykkgradient inne i bilen, med et noe lavere lufttrykk foran i bilen enn bak.

Resultatet er at luften har en tendens til å strømme bakfra og forover i bilen.

Toyota RAV4 vant Motor-kåring:

«Årets beste bilkjøp» er det ypperste fra to verdener

Åpent/lukket

Deretter foretok forskerne ulike modelleringer basert på ulike kombinasjoner av åpne/lukkede vinduer. Klimaanlegget var påslått i alle scenariene.

Ikke overraskende var det scenariet med alle fire vinduer lukket som ga størst grad av overføring av aerosoler pustet ut av den ene personen, til den andre personen – ca. 8 til 10 prosent.

Med alle vinduene åpne, sank denne graden av overføring til mellom 0,2 og 2 prosent.

Bevegelse i luften

Studien bekrefter dermed nytteverdien av rådet som allerede gis av helsemyndighetene om å åpne vinduene i små, lukkede rom da det fører til en rask fornyelse av luften slik at aerosolene ikke vil være til stede over lengre tid.

Da det ikke alltid er ønskelig å åpne alle vinduer (særlig nå midtvinters), ble de andre scenariene også analysert.

Det mest intuitive, der fører og passasjer åpner hvert sitt vindu, viste seg mer effektivt enn å ha vinduene lukket, men enda mer effektivt viste det seg å ha vinduet på motsatt side åpent (altså, i dette tilfellet, høyre vindu foran og venstre bak).

«Luftbarriere»

I det scenariet strømmer nemlig luften fra det venstre bakvinduet frem mot vinduet til høyre foran, og skaper en slags luftbarriere mellom de to personene i bilen.

– Det er som en slags luftgardin, sier Mathai.

– Det nærmest skyller bort luften som pustes ut av passasjeren og skaper et vind-område mellom fører og passasjer.

Studien er vurdert av kolleger fra andre universiteter, som seg hør og bør. Den får blant annet ros fra en spesialist på luftkvalitet ved universitetet i Portland, Richard Corsi.

Corsi maner likevel til en viss forsiktighet i omgang med resultatene.

Forbehold

– Det de har gjort er meget sofistikert, sier han. Imidlertid påpeker han at resultatene kunne bli annerledes om man endret antallet personer i bilen, eller bilens hastighet.

Corsi understreker viktigheten av å gjøre det som er mulig for å unngå smitte i bil.

– Det fokuseres mye på såkalte «superspreder-hendelser» fordi de involverer mange mennesker, sier han.

– Men det er viktig å huske på at ved superspredning er det noen som kommer til stedet der hendelsen finner sted, og vedkommende kan ha blitt smittet nettopp i en bil.

Har Tesla-sjefen koronavirus?

Elon Musk testet positiv, negativ, positiv og negativ