Intenst lederdrama i Volkswagen:
VW sparker toppsjefer over en lav sko
En svekket toppsjef, krangling i representantskapet og flere ledere som sparkes: VW-konsernet knaker i sammenføyningene.
Det er den ledende tyske økonomi- og næringslivavisen Handelsblatt som rapporterer om omfattende interne uenigheter og uro.
Siste nytt i den pågående sagaen er ifølge avisen at Jürgen Stackmann har falt i unåde hos toppledelsen og tvinges til å forlate sin stilling som salgs- og marketingsjef for VW.
Årsakene skal offisielt være at han ikke har gjort nok for å få fart på Golf- og Passat-salget.
Ifølge innsidere Handelsblatt siterer, skal det også dreie seg om uenighet med toppledelsen angående lanseringen av den særdeles viktige nye modellen Golf 8.
Denne ble lansert med ufullstendig programvare.
Resultatet var at produksjonen måtte stanses og de produserte bilene tilbakekalles.
Uenig med sjefen
Norgesvennen Stackmann, som var klar over at den tungt digitaliserte nye Golfen ikke var helt klar for markedet, hadde ønsket en utsettelse av lanseringen.
Dette var toppsjef Herbert Diess imot, av frykt for tap av image etter alle dataproblemene de allerede hadde å stri med.
Det var fra før viden kjent at den nye, svært digitaliserte elbilplattformen MEB, var utstyrt med ufullstendig programvare som vil måtte oppdateres.
Mannefall
Stackmanns angivelige fall er altså den siste av en serie tvungne avganger på nest høyeste ledernivå i gruppen.
Sjefen for Skoda, Bernhard Maier, har fått marsjordre – det samme har den ansvarlige for VW lette nyttekjøretøy, Thomas Sedran og Andreas Renschler, sjefen for lastebildivisjonen.
Christian Senger, den ferske ansvarlige for programvaredivisjonen, nylig utskilt som eget selskap med navnet car.software.org, måtte også ta sin hatt og gå.
Og konsernsjefen selv, Herbert Diess, ble fjernet fra sin stilling som sjef for merket Volkswagen i juni etter dyptgripende uoverenstemmelser med representantskapet.
Han ble erstattet av Ralf Brandstätter.
Toppsjefen i en tynn tråd
- Volkswagen AG er verdens største bilkonsern og har cirka 650.000 ansatte globalt. Herbert Diess (bildet) ble konsernsjef i 2018.
- Herbert Diess kan kanskje takke koronakrisen for at han fortsatt er konsernsjef, etter at sterke krefter i representantskapet arbeidet for å få ham fjernet.
- Spesielt skal de ansattes representanter Bernd Osterloh (leder av Bedriftsrådet), og Jörg Hofmann (I.G. Metall), ha vært kritiske, i første rekke med planleggingen og håndteringen av programvaresituasjonen som førte til utsettelser eller produksjonsavbrudd både for den nye elbilen ID. 3 og for Golf 8.
- Under en videokonferanse 4. juni med mer enn 3000 deltakere, anklaget Diess, som er kjent for til tider å være svært utålmodig, medlemmer av representantskapet for å mangle integritet og for å lekke konsernhemmeligheter – altså for lovbrudd.
- Resultatet: Han ble stilt til veggs av ansatterepresentantene og Porsche/Piëch-familien, og måtte be om unnskyldning under et ekstraordinært representantskapsmøte, hvorpå han mistet stillingen som merkesjef for Volkswagen. Angivelig for ikke å destabilisere konsernet ytterligere, ble det besluttet å beholde ham som administrerende direktør for konsernet.
- Ifølge Der Spiegel unngikk Diess å måtte gå av med et nødskrik. Hans posisjon er per i dag betydelig svekket og han er ifølge flere tyske kilder konsernsjef på lånt tid.
Duesmann på broen
En stigende stjerne som markerer seg midt i disse tumultene er den nye Audi-sjefen, Markus Duesmann, som har fått en konsolidert rolle i konsernet.
Duesmann er nå, tillegg til å være sjef for premiummerket Audi, ansvarlig for utviklingen av neste etappe av elektrifiseringen på konsernnivå, som skal foregå i den utskilte prosjektgruppen Artemis.
Han er også øverste ansvarlige for teknisk utvikling i hele det enorme konsernet - og overtok dermed ansvaret for konsernets programvareutvikling, som samtidig ble fratatt Volkswagen-merket og underlagt Audi.
Midt i uroen
Kort sagt:
Duesmanns og Audis posisjon i konsernet styrket seg betraktelig og fremstår som en stabiliserende og fremtidsrettet enhet midt i uroen i konsernet for øvrig.
Det kan trengs, mens koronakrisen trekker i langdrag og tysk eksportindustri, særlig bilindustrien, ser sine resultater svinne hen mens oppgangstidene lar vente på seg.
