«Bypakkene er akkurat som eiendomsskatt»

–  Vi er enige i at staten skal finansiere mer av kollektivinvesteringene i byene, men det er for mange politikere som for lett øker prisene på noe når de skal løse et problem, i stedet for å løse problemet på en bedre måte, sier Solvik-Olsen.

Motor har i en serie artikler sett på omfanget av de 23 bypakkene som nå er vedtatt eller under planlegging av politikerne.

Ni av de største pakkene er prioritert sentralt, og koblet på programmer som bymiljøavtale, byvekstavtale og Belønningsordningen. For de 14 andre heter det blant annet i siste Nasjonal Transportplan at «de som betaler bompenger, skal ha nytte av vegprosjektet bompengene finansierer».

Motors gjennomgang viser at det store sprik mellom bypakkene både når det gjelder hva de skal finansiere og på bompengeandelens størrelse.

Les også: Slik er detaljene i alle de 23 bypakkene

Kaller det dugnad

– Inviterer ordningen til at lokale politikere henter ut mer i bompengemidler?

– Ja, det gjør de. Det er akkurat som eiendomsskatt. For en politiker er det lett å si «da henter vi mer penger fra det, da» framfor å prioritere tøft. Og så kalle det et spleiselag eller dugnad, sier Solvik-Olsen.

Og fortsetter:

– Mange kan betale uten at det er et problem for privatøkonomien. Men for andre er dette et dypt innhogg. Hvis du allerede er på marginen på privatøkonomien, så svir det om du får en dobbel bompengeregning. Og da er argumentet: Du kan ta buss! Og ja, det kan du. Eller sykle. Men lykke til hvis du er 70 år gammel, eller 65 og på siste året i arbeidslivet. Lykke til hvis du er 20 og skal levere i barnehagen før jobb. Og lykke til om vinteren!

Les også: «Provoserende å gi bilistene hele regningen»

Frp-statsråden mener ikke bare at bompengene rammer sosialt urimelig, men tror også ordningene forsinker det store transportskiftet.

– Se på Miljøpartiet De Grønne og Arbeiderpartiet i Oslo: «Vi skal øke prisene for at folk skal kjøre mer miljøvennlig!» Vel, hvis de nå skal ta 60 kroner ut av lommeboka mi i stedet for 30 hver gang jeg passerer en bom, kommer jeg da til å ha mer kapital om ett år til å bytte dieselbilen min med en elbil eller kommer jeg til å ha mindre? spør Solvik-Olsen retorisk:

– Svaret er at du kommer til å ha mindre. Dermed gjør du det bare vanskeligere for dem som er i en vanskelig økonomisk situasjon å tilpasse seg den ønskede væremåten som ville fritatt deg for bompengene.

På spørsmål om folk da ikke kan bytte til elbil, sier han:

– Men hva hvis du ikke har kreditt? Min dieselbil blir ikke akkurat mer verdt av denne politikken, men mindre. De tar vekk kapitalen, de tar vekk sparepengene mine, og sier samtidig at «du skal endre adferd». Javel, det blir altså adferd på en måte som de ønsker, men en adferd som tar mer av dagen din. Det er ikke det som skaper velferd.

Les også: Så mye skal nordmenn betale i bompenger de neste årene

Kritisk

Ketil Solvik-Olsen har vært – og er stadig – kritisk til Motors artikler om bompenger og bypakker fordi han mener det blir galt å regne bompengebelastningen ut over den inneværende NTP-perioden.

Nyeste Nasjonal Transportplan går fram til 2029, mens Motor har sett på bilistenes bompengeregning på vedtatte eller planlagte prosjekter, uavhengig av når de ventes ferdig nedbetalt.

– Du må sammenlikne epler og epler. Vår bompengeandel er lavere enn den var i forrige NTP-periode. En del av bypakkene ligger inne, men når du regner bypakken i Oslo fram til 2036, og det framstilles om det er penger som egentlig er i regnestykket fram til 2029, da blir folk forvirret og det kommer mange spørsmål. Og da peker vi på at dere sammenlikner ulike tidsperioder, sier statsråden.

– Men mener du at bypakkene er uproblematiske?

– Nei, som Frp’er er jeg imot dem.

– Hva vil du si generelt om nivået på pakkene?

– Frp stemmer imot bypakkene som regel fordi det er veldig mye bompenger i dem. Det finnes bedre måter å løse dette på enn å innramme byene i bompenger.

– Mener du bypakkeordningen prinsipielt er god?

– Frp er ikke enig i forutsetningene om bompenger, men vi er enig i at staten må finansiere mer av kollektivinvesteringene i byene. Men det er for mange politikere som for lett bare øker prisene på noe når de skal løse et problem, istedet for å løse problemet på en bedre måte.

– Kommer den holdningen særlig til uttrykk ved bypakkene?

– Nei, ikke spesielt, vi så det samme med riksveiprosjektene. Da vi overtok i 2013 var snittbevilgningene på riksveier rundt 58 prosent, 42 var bompenger. Prognosen for 2017 er at statens investeringer nærmer seg 70 prosent. Mye av veisatsningen som kom under de rødgrønne kom fordi de økte bompengene. Hos oss har den statlige andelen blitt større, mens bompengeandelen har gått ned.

– Og, ja: Det kommer nye bomprosjekter, men andelen er lavere enn før, sier Ketil Solvik-Olsen til Motor.