LAVFJELL: Fra Fedjebjørnen ser du hele Fedje kommune og mye mer. Foto: Per Roger Lauritzen

Norges beste utsikter: Fedje

Her er det høyeste laveste i Norge

Det er ikke alltid størrelsen det kommer an på. Det forstår du på Fedje.

Per Roger Lauritzen

Publisert 03/06 2017 - 06:00 Sist oppdatert 03/06 2017 - 06:10

Annonse

Motor presenterer en serie utdrag fra boka «Norges beste utsikter» av Veibok-redaktør Per Roger Lauritzen i NAF og Reidar Stangenes i Norsk Kulturarv.

Boka er den fjerde i serie om reiser langs norske veier.

Utsiktene som er valgt er ikke bare vakre, men bør besøkes for å gi innsikt og inspirasjon.

Boka kan kjøpes her

Av landets 428 kommuner er det øykommunen Fedje i Hordaland som har det nest laveste høyeste punktet.

Denne litt kryptiske formuleringen betyr at den høyeste toppen i kommunen er lavere enn i de aller fleste andre kommuner (Kvitsøy har det aller laveste).

Fjellet heter Fedjebjørnen og rager bare 42 meter over havet rundt øya. Det høres ikke spesielt imponerende ut, men det er de allikevel!

Etter bare en kort vandring fra veien over Fedje, forbi et par små vann og myrer står du på toppen av Fedjebjørnen.

Utsynet som møter deg der er formidabelt.

Det er fri sikt hele horisonten rundt, og du ser både langt utover Nordsjøen og et godt stykke innover i landet. Oppe i nord ser du blant annet til øykommunen Solund, og sørover strekker Øygarden med sine utallige øyer, holmer og skjær seg.

For dine føtter ligger også hele Fedje kommune. Det er den nest vestligste kommunen i Norge, bare Solund har øyer lenger ute i Nordsjøen.

Kommunen består av øya Fedje og 123 andre småøyer og holmer. Fedje har tradisjonelt vært en fiskerikommune med hvalfangst og fiskeforedling som viktige næringer, men nå betyr også litt mekanisk industri og turisme en del.

Fedje har også eget mikrobryggeri, og flere spise- og overnattingssteder. Kræmmerholmen, et handelssted fra 1700-tallet trekker også besøkende.

Største arbeidsplass er allikevel Fedje Trafikksentral som driver med overvåking av skipsfarten. Dens karakteristiske bygning kan du se nord på øya. Den er for øvrig reist på restene av en tysk bunker fra annen verdenskrig. Da hadde tyskerne en festning og en radarstasjon her. Trafikksentralen har også en utsiktsplattform, men den ligger lavere enn Fedjebjørnen.

NEST LENGST VEST: Sentrum i Fedje kommune ligger ved den fine havna nord på øya.

Fra Fedjebjørnen kan du også se Fedje kirke, en langkirke i mur fra 1941, men med kirkeklokke fra 1600-tallet.

Sannsynlig er det også at du ser fergen som går fra Fedje til Sævrøy i Austrheim mange ganger om dagen.

Ved fergeleiet er det forresten et lite selvbetjeningsbibliotek, så for bokelskere faller neppe ventetiden på neste ferge særlig lang. Flott tiltak.

Hellisøy fyr

Fra Fedjebjørnen kan du også se de to fyrstasjonene i kommunen – Holmengrå og Hellisøy.

Førstnevnte kan du skimte i nord. Det hvite betongtårnet der rager 35,5 meter over det ofte svært værharde havet rundt og adkomstmuligheten kan være vanskelig.

Fyrstasjonen ble opprettet i 1892 og avbemannet i 1986, men er automatisert og lyser jevnt og trutt. Det er mulig for besøkende å overnatte i fyrbygningene.

Overnattingsmuligheter er det også på fyret i sør, Hellisøy. Det ligger imidlertid mye lettere tilgjengelig til enn naboen i nord. Hellisøy fyr ligger på en liten øy, bare et par hundre meter unna hovedøya.

Hellisøy fyr er et fredet støpejernsfyr fra 1855. Det karakteristiske røde og hvite støpejernstårnet er 33 meter høyt. Hellisøy fyr ble elektrifisert i 1954 og automatisert i 1988. Fire år senere ble også dette avbemannet, men har altså heldigvis fått ny bruk som besøksfyr.

Går de besøkende oppe i tårnet kommer de hele 46 meter over høyvann som er lyshøyden. Det er nok det aller høyeste punktet det er mulig for folk flest å komme i kommunen, men det er altså bygget og ikke et fjell.

Utsikten derfra er nesten enda mer storslagen enn fra Fedjebjørnen.

Annonse

Vil du vite mer?

Høyeste fjell i Fedje kommune er altså Fedjebjørnen på 42 m. Se NAF Veibok om Fedje. Nyttige nettsider er www.naf.no/ruteplanlegger, www.ut.no, www.fyr.no, www.kulturarv.no og www.hellisoyfyr.no