Regjeringen vil også fjerne dagens tilskuddsordning, der storbyene kan bruke midler på å redusere bompengetakster når byvekstavtalene skal reforhandles, slår NAF fast i en kommentar til NTP-forslaget.
– Det kan bli bompengesjokk for mange som har behov for bil i dag. Vi er oppgitt over at løsningen på byenes trafikkproblemer er stadig økte bompenger, sier NAFs pressesjef Ingunn Handagard.
Begraver gigantprosjekter
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) parkerer tre av landets største veiprosjekter, mens regjeringen øker pengebruken til vedlikehold.
Nygård hadde ingen overraskelser da han fredag presenterte Nasjonal Transportplan 2025-36 med en ramme på 1308 milliarder kroner, inflasjonsjustert omtrent på nivå med dagens NTP for 2022-33.
100 milliarder av rammen skal hentes fra bompenger, noe mindre enn ved de to siste NTP-ene. Bompengereduksjonen skyldes en lavere prioritering av de store, nye veiprosjektene.
Slik skal 1308 milliarder fordeles i NTP 2025-36
- 574 milliarder kroner til riksveier. 235 milliarder kroner går til drift, vedlikehol, og mindre investeringer.
- 436 milliarder kroner til jernbane. Av dette går 205 milliarder kroner til drift, vedlikehold og mindre investeringer.
- 65 milliarder kroner til fylkesveiene. Opprustning og skredsikring er prioritert.
- Byvekstavtalene forlenges. Det settes av 88 milliarder kroner.
- 34,2 milliarder kroner til farleder, havner maritime tjenester.
- 5,5 milliarder kroner til luftfart.
- En pott på 600 millioner kroner til å ruste opp 14 bruer som er kritisk for militær mobilitet.
Regjeringen har drysset samferdselsmilliarder over stort og smått de siste ukene, men ikke sagt et pip om tre store prosjekter –Hordfast, nordre del av Møreaksen og andre del av E18 vestover fra Oslo.
Og som ventet:
Ingen av prosjektene har fått plass i regjeringens transportplan for de neste 12 årene.
40 prosent til drift og vedlikehold
Innen rammen er 574 milliarder kroner planlagt brukt til riksveier, 65 milliarder skal komme som tilskudd til fylkesveiene og 88 milliarder skal brukes på byområdene.
Blant de største rokeringene i pengebruken økes de årlige, gjennomsnittlige midlene til drift og vedlikehold med 3,9 milliarder årlig, mens mindre investeringer (prosjekter til under milliarden) får økt det årlige snittet med 1,9 milliarder.
Samtidig senkes det årlige snittet til storprosjektene med 9,4 milliarder kroner.
Forskyvningen fra investering til drift er et budskap Nygård har messet flittig de siste årene.
– 40 prosent av NTP går til drift, vedlikehold og mindre investeringstiltak, mot 34 prosent i dagens plan, sier Nygård.
Urealistisk
Ved å skyve på Hordfast og nordre del av Møreaksen frigjør han 52 milliarder fra storprosjektet og sier det «mulighet for en mer fleksibel oppfølging».
Han har beskrevet dagens NTP som «urealistisk».
– Det er fordi man hadde startet på alle prosjekter, både store og små. Den var basert på en sterk opptrapping av bevilgningene til nasjonale prosjekter. Men vi skyver på noen av disse store gigaprosjektene og bruker mer penger på en ansvarlig måte for å ta vare på det vi har, sier Nygård.
Planen skal behandles i Stortinget før ferien, der den blir «vedlagt protokollen» som det heter, mens finansieringen kommer gjennom enkeltvise vedtak eller gjennom den ordinære budsjettbehandlingen.
PRIORITERTE PROSJEKTER:
- 39 milliarder til ny E16 og jernbane mellom Arna og Stanghelle
- Dobbeltspor på jernbanen mellom Råde og Fredrikstad til 23 milliarder kroner
- Veipakke på rundt 18 milliarder kroner til Buskerud, inkludert ny E16 mellom Skaret og Hønefoss
- 10 milliarder til dobbeltspor på jernbanen til Hamar
- Røros- og Solørbanen skal elektrifiseres for rundt 8 milliarder kroner
- 6 milliarder til E134 Dagslett-E18 i Lier kommune
- 2,4 milliarder til E134 Bakka-Mo i Etne kommune
- Tunnel på E39 mellom Figgjo og Ålgård
- Forlengelse av den planlagte flyplasstunnelen i Tromsø
- Utbedring og rassikring av E10 i Lofoten, først strekningen Nappstraumen-Å
- Utbedring av E6 gjennom Sørfold kommune
- Fullfinansiering av E6 Olderdalen-Langslett og Nordkjosbotn-Hatteng
- E39 Nordhordlandstunnelen
- Ny E18 Retvet-Vinterbro i Ås og Nordre Follo
- Stad skipstunnel: Ytterligere 3,2 milliarder kroner til prosjektet.
IKKE PRIORITERT:
- Byggingen av Hordfast – ferjefri forbindelse på E39 mellom Stord og Os i Vestland – utsettes. Regjeringen vil «vurdere prosjektet ved en senere rullering av porteføljen når handlingsrommet tillater det»
- Ny E18 forbi Sandvika er ute av Nasjonal transportplan og flyttet over i utviklingsporteføljen med prosjektene som ikke er prioritert.
- Byggingen av Bybanen i Bergen utsettes. Regjeringen vil heller prioritere oppgradering og forlengelse av dagens Fløyfjelltunnel
- Ringeriksbanen utsettes, til fordel for blant annet fire felts motorvei mellom Skaret og Hønefoss
- Bergensbanen: Utsettelse av Ringeriksbanen betyr at togene mellom Oslo og Bergen fortsatt må gå via Drammen – i stedet for å spare en time.
Kilde: NTB
Bilsyk partner
Regjeringen har likevel valgt å bryte tvert med prioriteringene til budsjettpartner SV, symbolsk ved å gå bort fra avtalen om fellesprosjekt for tog og E16-utbygging mellom Skaret og Hønefoss.
Det er bare bilveien prioritert.
– Dette er en transportplan til å bli bilsyk av, sier Mona Fagerås, SVs transportpolitiske talsperson, til NTB.
SV mener at regjeringen ikke tar klima og miljø nok på alvor i den nye transportplanen.
– Vi kan ikke fortsette å asfaltere landet med firefelts motorveier. Det ødelegger store naturområder, koster enormt med penger, og brukes ikke nok. Vi får gjort langt mer hvis vi bygger langt og trygt, heller enn bredt og dyrt, sier Fagerås.
Folkehelse-bekymring
Hos Fremskrittspartiet, som satt med samferdelsministerposten gjennom det meste av Erna Solbergs regjeringstid, var det heller ingen gode ord å få for 1300 milliarder:
– Regjeringen har ikke satt i gang et eneste nytt stort veiprosjekt i 2021, 2022, 2023 eller 2024. Det har ingen troverdighet at de plutselig vil begynne å bygge vei etter stortingsvalget i 2025, sier Frank Sve (Frp).
Han konstaterer at regjeringsmedlemmene har reist rundt i landet og spist kake for å feire at prosjekter fortsatt ligger inne i NTP, og reagerer på at prosjekter som skulle bygges raskt i den gamle transportplanen, er utsatt i den nye.
– Skal regjeringen reise rundt og spise kake for alle prosjektene de utsetter og ikke finansierer, får vi etter hvert et folkehelseproblem. Aldri før har så mange spist så mye kake for så lite, sier Sve.
«Svikter distriktet»
NAF mener regjeringen gjør en riktig prioritering ved å dreie midler til vedlikehold og fornyelse av veinettet.
– Men de svikter på den største utfordringen i Distrikts-Norge, det enorme forfallet på fylkesveiene, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
– Regjeringen har tatt et tøft valg når de prioriterer ned de største prosjektene og sprer midlene ut til mer vedlikehold, fornying og skredsikring. De største veiprosjektene innebærer enorme bompenger og store naturinngrep. Mange vil kjenne på at det er en riktig prioritering å vektlegge folks økonomi og naturen vår sterkere, sier Handagard.
Bommer på kursen
Naturvernforbundet mener derimot at regjeringen bommer på kursendringen de mener er nødvendig.
«Vi er glade for å se flere profilerte monsterprosjekter lagt vekk, men som helhet er Nasjonal transportplan 2025-36 «business as usual», og slett ikke den endringsplanen transportsektoren trenger for 30 prosent vern av naturen og 55 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2030», skriver forbundet i en pressemelding.
– Politikerne må lytte til forskerne: Vi må bygge transportsystemet for fremtiden vi vil ha, og ikke basert på prognoser om evig vekst i bil- og flytrafikk. Det er oppskriften på økte utslipp, dramatiske naturødeleggelser og galopperende misbruk av fellesskapets ressurser, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Lagt til «utvikling»
De store veiprosjektene som er tatt ut av NTP er lagt inn i en såkalt «utviklingsportefølje», hvor de må endres, nedskaleres eller ligge i bero til nye politiske flertall gjør andre prioriteringer.
Samtidig varsler Nygård at det blir behov for å reforhandle byvekstavtalene, blant annet fordi flere av byområdene flagger utfordringer med å nå nullvekstmålene.
– Restriktive tiltak mot biltrafikk og mer fortetting rundt knutepunkt er lokale virkemiddel som blir enda viktigere for å nå nullvekstmål framover, sier han.
Planen er å forlenge dagens avtaler, og på sikt er det aktuelt å inngå avtaler med Buskerudbyen og Grenland. Tilskudd til fem mindre byer blir forlenget over hele perioden.
Kjentfolk om bilholdets gleder og sorger:
82
74
75
78
77
72
78
76
80
73
