Slik varsles veiarbeid i 2019

Motor har fortalt at mannen med hatt i fotgjengerovergangene fortsatt går og går med hatten sin, 14 år etter at han skulle vært stanset.

Han er egentlig for gammeldags, i likhet med jenta med skjørt og musefletter, som følges av en litt større gutt på et fareskilt for barn i trafikken.

Men de får gå og gå så lenge refleksene på dem er gode nok.

På nyoppsatte skilt er imidlertid menneskefigurene utviklet på 1960-tallet byttet ut med robotlignende vesener uten hender og føtter.

Les også: Så mye koster det å ikke stanse for veiarbeid

Damplokomotiv

Flere andre trafikkskilt har imidlertid fortsatt gammeldags utforming, som minner oss om en tid som var.

Disse skiltene er det ingen planer om å endre:

• Fareskiltet for veiarbeid varsles fortsatt med en person med spade som står og graver. De eneste endringene som har skjedd er at også her er personen blitt kjønnsnøytral. Dessuten er skiltet rødt og gult i stedet for rødt og hvitt – fordi vegvesenet mener vi legger bedre merke til skilt i rødt og gult.
• Serviceskiltet som viser nødtelefon har fortsatt et gammeldags telefonrør.
• Fareskiltet for planovergang uten bom varsles fortsatt med et damplokomotiv, med røyk som stiger til værs.

Les også: 72 år etter krigen er «NS» fortsatt forbudt

– Fint med damp

– Disse piktogrammene forstås og oppfattes av både nordmenn og folk ellers i verden. Derfor er de beholdt, forklarer Bjørrn Skaar, senioringeniør og skiltekspert i Statens vegvesen.

Skiltene på veiene er del av en internasjonal overenskomst.

Men damplokomotiv, hva sier NSB – unnskyld Vy – til det?

– Det er helt fint at damplokomotiv representerer tog. Tog har en lang og stolt historie tilbake til damplokomotivenes tid, sier Gina Scholz, kommunikasjonssjef i Vy.

Dessuten er Vy klar over at ikke alle togene deres går så raskt.

– Vi kjører jo med forskjellig materiell, både eldre tog, dieseltog, nye tog og elektriske tog. Det er også både godstog og arbeidsmaskiner på skinnene. Da representerer damplokomotivet et kjent og nøytralt motiv, sier Scholz.

Vil ikke grave frem svar

Motor ønsket å spørre Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg om hva de synes om at anleggsarbeidene som deres entreprenørmedlemmer gjør fremstilles på en så gammeldags måte.

Vi kontaktet derfor administrerende direktør Kari Sandberg på epost og sms, og snakket også med henne på telefonen.

Men Sandberg gravde ikke frem et svar til oss, hverken med spade eller hakke.

– Vi har svært mange henvendelser, møter og reisevirksomhet, skriver hun i en epost.

Skiltet som misforstås

Skilteksperten i vegvesenet klarer imidlertid å grave opp flere svar til oss.

Vi spør Bjørn Skaar om det er noen skilt som de føler vi bilister misforstår.

– Ja. Skiltet for streknings-ATK, svarer han.

Altså skiltet som viser at det er en strekning hvor gjennomsnittsfarten måles, en kontrollmåte som ble innført av den rødgrønne regjeringen.

Les også: Denne fotoboksen står nesten alltid på

Måtte endre

Skiltet viser to kameraer.

– Folk misforsto lenge hva skiltet varslet. De dempet farten veldig der hvor de skulle fotograferes. Men det er jo gjennomsnittsfarten på hele strekningen som måles. Derfor måtte vi i tillegg sette opp fartsgrenseskilt i tilknytning til streknings-ATK-skiltet som viser fartsgrensen, slik at bilistene ikke bremser opp, sier Skaar.

– De bremset kanskje fordi de trodde de fikk dobbel bot når de så to kameraer?

– Ikke sant, sier Skaar, og humrer.

Les også: Motors store straffeguide