fiskeværet reinehalsen i lofoten

NORGES BESTE UTSIKTER: REINEHALSEN

Der naturkreftene og sanseinntrykkene er sterkest

Et fotografi kan ikke fortelle hele sannheten om naturen og fiskeværene ytterst i Lofoten. Synet alene er ikke nok. Du bør unne deg å høre, lukte, smake og føle historien og øyeblikket.

Publisert Sist oppdatert

Motor presenterer en serie utdrag fra boka «Norges beste utsikter» av Veibok-redaktør Per Roger Lauritzen i NAF og Reidar Stangenes i Norsk Kulturarv. Boka er den fjerde i serie om reiser langs norske veier. Utsiktene som er valgt er ikke bare vakre, men bør besøkes for å gi innsikt og inspirasjon. Boka kan kjøpes her.

 

Vi lar de 3000 år gamle hulemaleriene og fiskeværene representere menneskets historie i Lofoten. Øyeblikket er den skiftende naturen. Fra lune viker til den ville Moskenesstraumen, fra flate sletter til spisse fjell. Eller rett og slett et måltid av havets delikatesser, kortreist mat fra naturens eget matfat.

På vei sørvestover Moskenesøya befinner vi oss på Nasjonal turistveg Lofoten. For den som kjører strake veien, vil turen fra Akkarvikodden til Å ikke ta mer enn 25 minutter, men her kan du fylle flere dager med opplevelser og aktiviteter. Vi skal i første omgang stoppe ved noen kjente utsiktspunkter.

Den første tilrettelagte rasteplassen er ved Akkarvikodden. Her ligger et av de påkostede veitoilettene som er i ferd med å bli berømte. Arkitekten bak er Manthey Kula as, og landskapsarkitekten som har jobbet med rasteplassen, er Landskapsfabrikkens Inge Dahlman.

Fiskeværet Sakrisøy er det også gode grunner for å stoppe ved. Rammet inn av de ville og vakre fjellene på Moskenesøy er dette noe av det mest spektakulære Norge har å by på. Bildene av de 120 år gamle, okergule rorbuene som står på peler over havet, er gjengangere i media og blant annet benyttet på presentasjonsplakaten til Innovasjon Norge.

Bildet fra Reinehalsen viser hva du kan se fra et av Norges mest kjente utsiktspunkter. Hit kommer tusenvis av reisende hvert år for å ta sine fotografier. Her har Turistvegprosjektet opparbeidet rasteplass ved foten av fjellet Reinebringen. Herfra har du blant annet utsikt over tettstedet Reine med fjellrekken og innløpet til Reinefjorden i bakgrunnen.

Lofotfisket har gjennom historien vært mye av det økonomiske grunnlaget for lokalbefolkningen og den direkte årsaken til etableringen av de mange fiskeværene. Tørrfisken fra Lofotfisket ble den første eksportvaren av økonomisk betydning fra Norge. Her i Lofoten har folk livnært seg av havets ressurser lenge før fiskeværene ble bygd. Hulemaleriene i Revsvika er kanskje det mest kjente beviset på tidligere tiders bosetning.

DELIKATESSE: Det er ikke langt mellom fiskehjellene i Lofoten, hvor skrei blir tørrfisk.

I dag er turisme en stadig viktigere næring og tidligere fiskerianlegg har fått ny bruk. De menneskeskapte idyllene Hamnøy, Sakrisøy, Reine, Moskenes, Sørvågen, Tind og Å ligger på rekke og rad. For hver meter endres naturen og utsikten. Der fiskerne fikk tak over hodet og en natts søvn etter en lang arbeidsdag på storhavet, kan også du finne roen etter en dag full av opplevelser og inntrykk. I alle de gamle fiskeværene er det utleie av rorbuer, og på de fleste stedene kan du sette deg til bords ved en lokal restaurant.

Gourmetrestaurant, mat- og vinhus, spennende retter basert på fersk fisk og lokale råvarer, er eksempler på hva spisestedene lokker med. For den som vil kokke selv, men ikke har hatt fiskelykke, er det heller ingen grunn til panikk. På Sakrisøy er det en rikholdig fiskebod som tilbyr de fleste av de delikatessene som Lofoten har å by på. Vi lar fersk torsk, steinbit, tørrfisk, skalldyr, røkelaks, fiskeburgere og måsegg representere noe av det rikholdige utvalget.

Du trenger heller ikke ha fisk til alle måltider. På sommerstid er det gamle bakeriet ved Norsk Fiskeværsmuseum på Å i full drift. Her kan besøkende kjøpe ferskt brød og kanelboller hver dag og samtidig se hvordan bakinga foregikk i gamle dager. I bakeriet fyres det med bjørkeved i ovn fra 1844 for å steke brød, rundstykker og kanelboller. Det smaker hjemmebakt fordi alt arbeid gjøres etter gamle oppskrifter.

SEVERDIGHET: Norsk Fiskeværmuseum i Å har mye å vise fram både ute og inne.

I Moskenes kommune er det to avdelinger av Museum Nord. Norsk Fiskeværsmuseum på Å og Norsk Telemuseum på Sørvågen. Vi har allerede reklamert for hjemmebakst fra Fiskeværsmuseet, men hovedfokus er på livet i fiskeværet fra ca. 1840 til 1960 og Lofotfiskets utvikling de siste 250 år. Her er butikk, hovedbygning, sjøhus, låve, diverse rorbuer og historiske hager. Det er også aktiviteter i trandamperiet fra 1850, bakeriet fra 1844 og smia. Norsk Fiskeværsmuseum driver guiding, utstillinger, seilinger med nordlandsbåter og turer med fiskeskøyte.

I Norsk Telemuseum på Sørvågen finnes vakre utstillinger som appellerer til mange aldersgrupper og interesser. Informasjonen er rikholdig, visuell og artig. Her er ikke bare telefoner og gamle sentralbord, men også gode forklaringer på hvorfor man i Lofoten og Sørvågen var blant de første til å ta i bruk moderne teknologi. Norsk Telemuseum på Sørvågen holder til i Telebygget fra 1914, et stort, hvitt trehus like ved E10.

SLUTTEN: Å er Norges korteste stedsnavn og endepunkt for veien i Lofoten.

Turløypene i Lofoten innbyr til allsidig aktivitet og fine naturopplevelser i et variert og spennende terreng. Det er ikke ufarlig å ferdes i ukjent terreng. Derfor anbefales det guidet tur. Da får du i tillegg vite mer om fjellene og historien til stedet der du beveger deg. Du bør som et minimum kjøpe deg turkart og søke råd ved en lokal turistinformasjon.

Lofoten er også et fantastisk reisemål for syklister. Sykling gir deg frihet og tid til å se nærmere på livet i et levende fiskevær og nyte vill og storslått natur. Trekk inn duften av hav, og hør måkene skrike mens du ruller lydløst forbi. Du kan også få guidet sykkeltur. Stedenes historie og litt trim samtidig har aldri skadet noen. Sykler kan leies.

Lofoten er sannsynligvis også en av verdens beste kajakkdestinasjoner. Her kan du oppleve naturen med rikt dyreliv på nært hold, mens du glir lydløst gjennom vannet. Med kajakk kommer du deg inn i små viker og fjorder, mellom gamle brygger og båter. Og alternativene er mange, alt fra noen timer på fjorden til en tur på flere dager rundt Moskenesøya.

«Halvt som skrik, halvt som brøl og så mektig at selv ikke Niagarafallene kan løfte sin stemme så høyt mot himmelen.»

Dette handler om Moskstraumen, også kjent som Moskenesstraumen, og sitatet er hentet fra novellen «I malstrømmen» av Edgar Allan Poe, fra 1841. Moskstraumen er Lofotoddens nærmeste nabo. Den er kanskje den mest berømte attraksjonen i Moskenes og konkurrerer med havstrømmer i Canada om å være verdens største tidevannsstrøm.

Selve malstrømmen oppstår som følge av tidevannet som fyller opp Vestfjorden to ganger i døgnet. Høydeforskjellen på havflaten innenfor og utenfor kan bli opptil 4 meter. Når tidevannet snur, kan det oppstå virvler med opptil 6 knops fart.

Les også: Her er Norges beste utsikter

Havstrømmen og farvannet vest for Lofotodden har vært et beryktet og fryktet havstykke gjennom tusener av år, først beskrevet for 2000 år siden av den greske historikeren Pytheas, senere av kjente forfattere som Petter Dass, Edgar Allan Poe og Jules Verne.

I Jules Vernes «En verdensomseiling under havet» ender «Nautilus» og kaptein Nemo i Moskstraumen.

Fra Reine går det RIB-tur ut til den værharde nordvestkysten av Moskenesøya, rundt Lofotodden. Ved forhåndspåmelding stopper de også på Å for å plukke opp gjester der. Båtturen går gjennom Moskenesstraumen, men heldigvis er kapteinene på RIB-turene erfarne og vant til å lese strømmen. Det tar omtrent 45 minutter å gå på til dels ulendte stier fra landingsstedet til Refsvikhula, se ramme. En ekstremtur er det imidlertid ikke, og turen er egnet både for barnefamilier og dagens spreke pensjonister. 

Hulemaleriene i Revsvika: På yttersiden av Lofotodden ligger Revsvika og «Kollhellaren». Inne i hula finner du røde strektegninger, små menneskebilder malt for omkring 3000 år siden. Bildene er sannsynligvis tilknyttet ritualer som kan ha sitt utspring i forestillinger om at hulene var forbindelser til overnaturlige verdener. Hulemaleriene er blant landets mest sårbare kulturminner og kan lett skades ved uforstandig oppførsel. Av vernehensyn er derfor besøk til hula strengt regulert. Vernemyndighetene har fattet vedtak om et generelt besøksforbud, og besøk er derfor kun tillatt i følge med autorisert omviser.

Vil du vite mer?

Høyeste utsiktspunkt i Moskenes kommune er Hermannsdalstinden på 1029 m. Se NAF Veibok om Moskenes. Nyttige nettsider er www.naf.no/ruteplanlegger, www.ut.no og www.kulturarv.no, www.museumnord.no, www.lofoten.info og www.lofoten-turlag.no.