Strekningen går fra Kristiansand i sør til Trondheim i nord, og er om lag 1100 km lang. Vegen er innom byene Stavanger, Stord, Bergen, Førde, Ålesund og Molde. Reisetiden er i dag om lag 21 timer, og trafikantene må benytte syv ferjesamband.
Målet er å skape en utbedret og ferjefri E39, noe som vil halvere reisetiden. Strekningen blir nærmere 50 kilometer kortere.
Kutt i reisetid kan skje ved å erstatte ferjer med faste forbindelser eller hyppigere ferjeavganger, samt utbedring av veg mellom fjordene langs strekningen.
Kilde: Statens vegvesen
NRK avslørte tidligere i høst at det ikke er gjort beregninger på hvilken effekt nedbygging av store myrområder vil ha på miljøregnestykket for E39.
Men med finansiering gjennom bompenger ville nok utslippene gå «noe ned i forhold til fortsatt drift av dagens E39», het det.
Men rapporten behandlet ikke på effektene av nedbygging av myrområder.
Ei heller ble det gjort beregninger av hvordan nullutslippsferger vil påvirke utslippstallene.
I skriftlige svar fra samferdselsminister Knut Arild Hareide til SV-representantene Arne Nævra og Lars Haltbrekken, lover statsråden nå at et nytt klimaregnskap for E39 skal presenteres i 2021.
«Mer kunnskap»
Hareide sier arbeidet med ny Nasjonal Transportplan vil gi «mer kunnskap og bedre beslutningsgrunnlag», men han avslører ingen forventninger om et miljøregnskap som ser grønnere ut enn de skisseaktige beregningene som ble gjort i 2016.
– Jeg er enig i at det er viktig at vi får mer kunnskap om klimagassutslipp som følge av nedbygging og oppgraving av myr, skriver Hareide i et svar til Arne Nævra.
Ved inngangen til 2020 var omlag 10 prosent av de planlagte arbeidene gjennomført. Det er høyst uklart om alle fjordkrysningene skal få en like ambisiøs løsning som det opprinnelig var lagt opp til.
Regjeringen har mål om 45 prosent utslippsreduksjon innenfor ikke-kvotepliktig sektor, som inkluderer både veitransport og arealendringer, innen 2030 (fra 2005-nivået). I den 1197 sider lange rapporten Klimakur 2030 er det listet opp mye om mangt av tiltak for å nå målet.
Men lite om landets største veiprosjekt.
Øker andelen
Samtidig er det klart at staten øker sin andel i Rogfast-prosjektet med 3,9 milliarder kroner, noe som sikrer finansieringen av tunnelene under Boknafjorden, melder NTB.
Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) har gjennomgått og klargjort grunnlaget for å kunne gå videre med prosjektet som ble stanset i fjor, skriverHaugesunds Avis.
Da Vegvesenet informerte om prosjektet i vår, ble det lagt fram tall som viste at utbyggingen ville koste 25 milliarder kroner. Det sprengte budsjettet med 6,4 milliarder kroner.
Etter den tid har departementet jobbet med saken som nå oversendes Stortinget for videre behandling.
Annonse
Lyset tilbake
Der gjøres det klart at staten øker sin andel med 3,9 milliarder kroner. Dermed blir det statlige bidraget i prosjektet på 40 prosent, skriver NTB. Den samlede summen på prosjektet er dermed beregnet til 24,8 milliarder kroner.
– Nå er lyset tilbake i Rogfast-tunnelen. Godt å få dette på plass. Regjeringen har konkludert, og staten stiller opp med midlene som skal til. All tvil er ryddet av veien. Dette er en strålende nyhet for både Rogaland og resten av Vestlandet, sier Sveinung Stensland (H).
Veiprosjektet Rogfast innebærer kryssing av Boknafjorden og Kvitsøyfjorden med en 26,7 kilometer lang undersjøisk tunnel. Prosjektet er planlagt åpnet sommeren 2031 og vil bli verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel.
82
74
75
78
77
72
78
76
80
73
