STOREBROR KAN SE DET: I hvert fall i Nederland, der kameraer nå settes opp for å avsløre mobilbruk i bilene.
Foto: RUNE KORSVOLL
Tar i bruk «smarte kameraer»:
Skal snikfotografere sjåfører som har mobil i hånden
Nederland blir det første landet i Europa som tar i bruk kameraer som fotograferer alle passerende biler for å avsløre sjåfører som bruker mobilen mens de kjører.
I Nederland kan nå sjåfører som holder en telefon bak rattet bli fotografert av de digitale «spionene». Nederland er det første landet i Europa som bruker kameraene.
Slike kameraer er tidligere tatt i bruk i Australia og vurdert som en suksess, ifølge den nederlandske påtalemakten.
Det nye virkemiddelet tas i bruk for å få bukt med en av de mest utbredte forseelsene i trafikken: Bruk av håndholdt telefon bak rattet.
Krevende for politiet
Det har vist seg svært krevende for politiet å håndheve forbudet mot mobilbruk i bil. Systemet som nå tas i bruk i Nederland skal kunne fange opp svært mange flere av disse lovbryterne.
Det baserer seg på såkalte smarte kameraer som fotograferer alle passerende biler – lik dem vi har i Norge som erstatning for bommene langs veiene.
Kameraet er et såkalt AI-kamera, som tar i bruk kunstig intelligens for å identifisere en håndholdt telefon i bilen. Hvis systemet registrerer at sjåføren holder en telefon, blir bildet automatisk videresendt til den sentrale juridiske innkrevingssentralen.
Video - det australske eksempelet:
Delstaten New South Wales (NSW) startet kameraovervåkning av mobilbruk i stor skala i fjor. Informasjonsvideo: NSW
Verifiseres av kvalifisert person
Der bedømmer en spesialisert politiansatt om det dreier seg om lovbrudd eller ikke. Når forseelsen er konstatert, blir et forelegg oversendt bilens eier. Bøtesatsen er på 240 euro i Nederland, eller i overkant av 2.500 kroner.
Kameraene tar bilder av samtlige forbipasserende, og ifølge den nederlandske påtalemyndigheten viser ikke bildet ansiktet til sjåføren, da bildene tas diagonalt nedover. Sjåførens hender og bilskiltet er derimot synlige.
Kameraene skal fungere dag og natt, og under alle værforhold.
Bileieren kan kreve bildene utlevert, og boten kan ankes.
Opptrapping mot mobilbruk
Det er politidirektoratet i Nederland som har vurdert at det er nødvendig å ta dette mer drastiske virkemiddelet i bruk, da distraksjon bak rattet i økende grad spiller en rolle i trafikkulykker.
«Mange sjåfører 'skal bare svare på en melding', eller 'skal bare slå opp et telefonnummer' i bilen. Det er vanlig, men det utgjør en stor risiko for trafikksikkerheten», heter det i en uttalelse fra direktoratet.
I Nederland avslørte kameraene mange brudd på forbudet mot håndholdt telefon. På en dag med testing registrerte to kameraer 400 sjåfører med telefon i hånden. Ett kamera var plassert over en riksvei i 24 timer og ett over en motorvei i seks timer.
Hva med Norge?
Rent juridisk ser det ikke ut til å ligge noen hindringer i veien for at slike tiltak kan tas i bruk også her i landet.
– Det vil nok kunne la seg gjøre rent juridisk å innføre et lignende system i Norge. Om det er ønskelig, er et annet spørsmål, mener Jens Christian Riege i NAF Advokat.
– Et slikt forslag bør sendes ut på høring slik at eventuelle motforestillinger kan løftes opp, men med tanke på personvernhensyn ville jo ikke tiltaket i seg selv være mer inngripende enn dagens ATK-løsning (fartskameraer/fotobokser, red. anm.) og vi har jo fri bevisføring, sier Riege.
«Hvem kjørte bilen» ...?
Advokaten ser derimot noe annet potensielt problematisk med systemet:
– Det vil by på en utfordring å følge opp disse sakene, om man i rettsvesenet vil klare å sannsynliggjøre hvem det er faktisk er som holder telefonen på bildet, sier Riege.
– Når boten oversendes eieren av bilen vil man jo i etterkant kunne få en diskusjon om hvem det var som kjørte og som holdt telefonen. Bilens registrerte eier skal ikke gjøres ansvarlig for hva en eventuell bruker av bilen gjør.
82
74
75
78
77
72
78
76
80
73
