«Det er forbasket vanskelig å få folk til å endre atferd»

DETTE ER SAKEN: MobilityLab ble etablert i juni 2017 av teknologiinkubatoren StartupLab, Møller Mobility Group og en gruppe store norske transportaktører, som en møteplass for oppstartselskaper innenfor mobilitetsfeltet.

Få vet mer om gründerne innen morgendagens mobilitet enn Henrik Hatlebrekke.

Ingen vet bedre hvor mange oppstartselskaper som er på nippet til å endre vår reisehverdag. Og få vet antagelig bedre hvor vanskelig det er.

Som leder av MobilityLab kobler Henrik Hatlebrekke små og store aktører med minst én ting felles: De har interesse av hvordan vi flytter oss.

Noen av dem forsker på hvorfor og hvordan endringene skjer, som Transportøkonomisk Institutt på Forskningsparken. Andre utvikler det du aldri ser, for eksempel sensorene nede i veidekket som registrerer hva slags biler som passerer, som den lille gründerbedriften Disruptive Engineering på Ås. Og atter andre ser hvert eneste kjøretøy på veien som en potensiell kunde, som giganten Telenor.

– Grunntanken i MobilityLab var å skape møteplass og koblingsarena med utgangspunkt i StartupLab i Oslo. Men vi skjønte straks at det måtte være et virtuelt nettverk – hvor du kan sitte hvor som helst. I øyeblikket er det godt over 100 oppstartsbedrifter innen mobilitet i Norge, sier Henrik Hatlebrekke.

Les også: «Dette holder jo ikke i 2020. Det er helt steinalder!»

Verden kommer etter

MobilityLab og moderorganisasjonen StartupLab gir oppstartsselskaper veiledning og praktisk hjelp, introduksjoner til nettverket av transportaktører som i noen tilfeller blir til kundeforhold – og i noen tilfeller også kapital.

– Vi har fått så mye pågang at vi har blitt en ren koblingsarena mellom små startups og store aktører. At det skulle bli så voldsomt trykk på bare å koble folk høres kanskje litt rart ut, men det er viktig med et knutepunkt mellom de som vil ha kontakt med mobilitetsaktører – og andre veien, sier Hatlebrekke.

– Hva er det norske oppstartmiljøet bra på?

– Først må jeg si det var mange flere selskap enn vi trodde, mange flere folk jobber med dette enn vi hadde turt å håpe på. Men én peker seg kanskje ut: Styringssystemer og løsninger i og rundt elektrifisering. Vi har tre fantastiske selskaper som lager ladebokser. Det virker kanskje ikke så vanskelig, men disse tre norske aktørene har utviklet, designet og produsert ladeboksene som har tatt en stor del av det norske markedet. Det er ganske kult!

– Verden begynner å komme etter, men det store antallet elbiler gjør at vi har kommet langt på en del områder: Styringssystemer i borettslag, lastbalansering, koblingen mot el-nettet, og fleksibel lade-output, sier Haltebrekke – og legger til:

– Vi har kommet opp i noen problemstillinger som de ikke kjenner andre steder, som f eks ladekø.

Les også: Dette bilmerket nærmer seg et salg å snakke om

Må tørre å blø

Bilindustrien står midt i sitt største skifte noensinne, hvor elektrifiserte biler gjør sitt inntog i ulikt tempo i de ulike markedene. Men for mange er det bruken av bilen som endres, mer enn selve bilen.

– Ser dere også at man ikke nødvendigvis må eie sin egen bil?

– Det korte svaret er ja, definitivt. De teknologiske løsningene man har utviklet i Norge, som Nabobil eller Hyre, er helt på par. Men det å faktisk få folk til å droppe bilen og velge delingsløsningene, har gått mye saktere enn jeg hadde trodd. Det vokser, ja. Men fra et utgangspunkt på null komma niks. Nå er det null komma en, sier Hatlebrekke.

– Vi ser at det er forbasket vanskelig å få folk til å endre atferd. Å komme seg fra A til Å og få fikset hverdagslogistikken er ikke noe folk tar lett på. Det SKAL funke. Og dessuten er det litt høne og egg ennå – ikke på teknologien, men på tettheten av biler som sikrer at du kan få bilen du ønsker på det tidspunktet du ønsker.

– Og da...?

– …må noen tørre å blø litt. Men jeg kan ikke skjønne hvorfor man ikke snakker litt mer om insentiver på dette feltet. Vi har vært outstanding på insentiver til elbiler. Folk kommer fra hele verden for å lære om den norske modellen. Men vi krangler fortsatt om detaljer rundt p-plasser til delebiler.

Les også: Slik ser en selvkjørende Volvo

Enormt potensiale

– Hva er deres interesser i disse bedriftene?

– Vi er ikke noe lobbyorganisasjon, men har på et vis blitt et talerør for startups innen dette. Det var ikke tanken fra start, for vi ønsker bare at aktørene skal få det til. Kongstanken er at vi og våre partnere kan være med på den reisen, gjennom investeringer eller samarbeid. Vi er tjent med at disse startup’ene lykkes.

– Nevn et eksempel på et krevende tilfelle!

– Ridesharing har et enormt potensiale til å løse kø, men er samtidig steike vanskelig å få til. Ingen vil ha en fremmed person i bilen. Vi har et selskap her som heter SammeVei, de er pionerer i Norge, og superflinke folk som har sluttet i toppstillinger andre steder for å prøve å løse dette. Men det er vanskelig…

– Hva er problemet?

– Uten å bli for teknisk: Befolkningstettheten er en utfordring. Bare i Oslo må det være noen titusen punkter for å skape match som sikrer et tilbud du kan stole på. Men en av tilnærmingene de har lykkes med er å samle alle knutepunktene i én av endene. «Nå gjør vi en samkjøringskampanje for Telenor, og optimaliserer for alle som skal dit». Det gjør utvalget mye lettere, fra noen titusen til et par hundre. De har hatt flere vellykkede slike kampanjer med flere storbedrifter.

– Det er over 100 bedrifter i dette markedet, men hvis du skulle trekke frem én…?

– Noe av det aller kuleste på dette feltet i Norge er partnerskapet mellom Tibber og Easee. Det har fått masse internasjonal oppmerksomhet og har hentet investorpenger fra absolutt øverste hylle i Silicon Valley. Med Tibber som strømleverandør og ladeboks fra Easee kan alle slags elbiler lades når strømprisene er lavest – med en garanti om minst 20 prosent lavere pris. Tibber er norsk, Easee er norsk, markedet er globalt. Det de får til er dødsimponerende, avslutter Henrik Hatlebrekke.