TRANSPORTMIDDEL: Det handler mer om transport enn om kjøreglede i Mitsubishi Outlander.

Test: Mitsubishi Outlander (ladehybrid)

Frisk sjel i gammel kropp

Den ladbare hybridteknologien i Outlander har aldri vært bedre enn nå. Men den fortjener en bedre bil. Mitsubishis bestselger er frakjørt på en rekke områder.

Publisert Sist oppdatert

Men bilekspertenes innvendinger preller av på nordmenn som vil ha en stor SUV, firehjulsdrift, automat og trolig hengerfeste for pengene – og som ser muligheten til å kjøre usedvanlig billig.

Og vi forstår dem godt.

Mitsubishi Outlander 2019

72 poeng

Drivlinje: 4-sylindret bensinmotor og to elektriske motorer. Systemeffekt 165 kw/224 hk (335 Nm) 0-100 km/t: 10,5 sek. (fabrikktall) Toppfart: 170 km/t Firehjulsdrift, trinnløst automatgir (CVT)

Komfort 6/10

Dårligst setekomfort blant testbilene, flere av testerne klagde på kjørestillingen. Den høye vekten gir stiv fjæring, og bilen lugger over ujevnheter. Pluss for at Mitsubishi har klart å forbedre lydnivået merkbart fra tidligere årganger.

Miljø og forbruk 9/10

Svært ren og gjerrig om den brukes riktig, altså lades. Det går fint å kjøre rundt 45 kilometer på elektrisitet med normal gassfot. Det bør dekke de fleste daglige gjøremål. Uten strøm har du en svært tung bil som forbruker bensin deretter.

Praktisk 7/10

Firkantet karosseri med store vinduer gir best oversikt fra førerplass. Også barn trives best her. Bagasjevolum på 463 liter er lite sammenliknet med både konkurrenter og egen utvendig størrelse.

Pris 8/10

For drøye 500.000 får du en komplett SUV med firehjulsdrift, automat, masse krefter, brukbart med plass og særdeles lave utgifter i hverdagen. Det er en kombinasjon ingen konkurrenter kan matche.

Driftskostnader 7/10

Service en gang i året eller hver 20.000 km. Relativt dyre servicekostnader. Bremsecalipere er en svakhet på modellen og kan bli en utgift etter garantiperioden. Svært lave drivstoffutgifter ved riktig bruk.

Som ladehybrid fungerer Outlander bedre enn noen gang.

Den kommer langt på ren elektrisitet, mellom 30 og 45 kilometer, avhengig av temperatur. Det dekker de fleste gjøremål i hverdagen.

I tillegg er det  stor plass i kupeen og tilstrekkelig plass for de fleste i bagasjerommet.

Drivlinjen er i siste generasjon også blitt merkbart bedre. En ny og sterkere 2,4 liters bensinmotor har erstattet den gamle 2,0 liters motoren, samtidig som den totale batterikapasiteten på elmotorene har økt med 15 prosent.

Ute på veien fungerer det ypperlig. Vekslingen fra elektrisitet til bensin skjer umerkelig, og bensinmotoren er blitt så sterk og sivilisert at vi nå slipper det slitsomme turtallsjaget som kjennetegner tidligere årganger.

Også støyen fra underlaget er blitt dempet. Totalt sett er Outlander blitt en langt mer behagelig bil å transporteres i.

Ja, for det handler mest om transport. Ikke om kjøreglede eller noen annen form for emosjonell involvering.

Førermiljø og kjørestilling føltes gammeldags allerede da bilen kom i 2012 – og alt er grunnleggende likt i dag.

En bil med tre motorer og stort batteri, blir naturligvis tung.

Fjæringen skal takle nærmere to tonn allerede uten last og ta høyde for alle vekttillegg. Da blir ferden stiv og luggende.

Bilen ligger heller ikke like tungt og stabilt på veien som konkurrentene.   

I bagasjerommet tar både den store basshøyttaleren og motoren til den elektriske bakluken opp bagasjeplass, i tillegg til at batteripakken ligger under deler av bagasjeromgulvet.

Totalt sett har Outlander minst bagasjerom – til tross for størst utvendige mål.