ELEGANT: Skoda Superb har fått en facelift som gjør den litt mer elegant.

Test: Skoda Superb (ladehybrid)

Her får du litt mer Passat for pengene

Med Superb kobler omsider Skoda seg til framtiden. Den ladbare hybridteknologien er den samme som hos foregangsmodellen i VW-konsernet, Passat. Men Superb gjør faktisk jobben enda litt bedre.

Publisert Sist oppdatert

Passat har lagt et solid grunnlag for Superbs suksess. Sammen med litt mindre Golf GTE, har modellen med den ladbare hybridteknologien truffet et stort publikum – og noen gunstige satser i det norske avgiftssystemet.

Alt sammen mens Skoda bare har hatt helfossile biler i porteføljen.

Skoda Superb PHEV 2020

77 poeng

Teknisk beskrivelse av vår testbil: Drivlinje: 1,4 liter bensinmotor og elmotor, totalt 218 hk (400 Nm). Toppfart: 224 km/t. Forhjulsdrift, 6-trinns dobbelkløtsjautomat. Rekkevidde (strøm)/Forbruk (l/mil): 55 km/0,15 (WLTP). 0-100 km/t: 7,4 sek (fabrikktall). Bilens vekt/maks nyttelast: 1677/614 kg. Dekkdimensjon: 235/45R18. Bagasjerom liter/hengervekt: 510/1600. Lengde/bredde/høyde/bakkeklaring: 485/186/148/15 cm.

Komfort 7/10

Null motorstøy i elektrisk modus, og knapt merkbar overgang når bensinmotoren starter. Veistøy på nivå med Passat, altså et stykke under de beste. Ganske stiv, typisk tysk. Fin automatkasse under normal bruk. Enkel og logisk betjening.

Design 8/10

En av klassens lekreste, etter Motors mening. Skoda har et elegant og muskuløst design som går igjen i alle modellene. Den noe mattere «Sportline» kan være et godt valg for dem som synes det blir litt mye blanke lister. Interiøret er typisk tysk - funksjonelt og kjølig.

Kjøreegenskaper 8/10

I ladbar versjon har Superb lagt på seg et par hundre kilo mer, uten at den gode balansen i bilen ødelegges. Men presser du de 218 hestene maks, så kommer understellet og forhjulsdriften litt til kort. Sekstrinnsautomaten av dobbelkløtsjtype er også litt treg under aktiv kjøring.

Miljø og forbruk 7/10

Vi kom 41 og 38 kilometer på strøm på våre to testrunder med litt ulikt kjøremønster og temperaturer rundt null. På gode sommerdager har vi kommet over fem mil med nærmest identiske Passat GTE. Totalforbruket med tømt tank ble på høyst akseptable 0,64.

Utstyr 9/10

Allerede i grunnversjonen har Superb bra med standardutstyr, men vi anbefaler noen nyttige utstyrspakker tilpasset norske forhold. I tillegg er det fullt mulig å spisse uttrykket med både komfort- og designelementer som i god Skoda-tradisjon ligger på et ok prisnivå.

Praktisk 7/10

Hybriden mister 150 liter bagasjevolum – og har totalt 510 liter. Stort nok for de fleste. Mange småfinesser, som paraply i døra og isskrape i tanklokket. Kan trekke henger på 1600 kilo. Ladeport i grillen er derimot svært upraktisk – enten den fryser fast eller grises ned.

Pris 8/10

Inngangsprisen på 411.000 kroner (ink. frakt/levering) gir deg en solid utstyrt bil. De fleste vil nok likevel gå opp ett eller to hakk utstyrsmessig. Uansett legger Superb seg gunstig til sammenliknet med konkurrentene, som i første rekke er konsernsøsken Passat.

Driftskostnader 7/10

Første serviceintervall etter to år eller 30.000 km, avhengig av hva som inntreffer først. Deretter årlig eller ved 30.000 km. Relativt billig service. Samme drivverk som Passat GTE – altså velkjent og innarbeidet, men også enkelte rapporterte problemer med girkasse.

Sikkerhet 9/10

Fem stjerner i EuroNCAP da den ble testet i 2015. Har blant annet en effektiv adaptiv fartsholder, blindsonevarsler, filassistent og kollisjonsvarsler med fotgjengerbeskyttelse, der bilen griper inn og bremser hvis en kollisjon synes uunngåelig. Ryggekameraet er også godt.

Annenhåndsverdi 7/10

Leaseplan anslår et årlig verditap på 45-55.000 kroner. Det er litt bedre enn Passat GTE, som igjen er litt bedre enn for eksempel Mitsubishi Outlander, som lenge har vært Norges mest populære ladbare hybrid. Sammenliknet med rene fossilbiler er verdifallet lavt.

Et par av modellene har riktig nok hengt igjen i sikringene mens konkurrentene har stupt i fritt fall. Spesielt den litt mindre Octavia har hatt et trofast dieselpublikum.

Uansett har det ikke vært Skodas skyld at de historisk sett har stått på tredjeplass i køen når ny teknologi har blitt delt ut. Prestisjemerket Audi først, folkelige Volkswagen deretter, og til slutt billigmerket Skoda. Til gjengjeld har Skoda endt opp med gjennomarbeidede løsninger og færrest problemer.

Sammenlikner vi med Passat – som mange potensielle Superb-kjøpere naturligvis gjør – så ender dagens testbil noen poeng over, objektivt sett.

Vinner på pris

Drivlinjen er identisk: Systemeffekten er på 218 hester, fordelt på en 1,4 liters forbrenningsmotor på 156 hester og en batterielektrisk motor på 13 kWt og 116 hester. Det gir mer eller mindre samme rekkevidde og samme forbruk på de to bilene.

Og det er nærmest umulig å skille dem på komfort og kjøreegenskaper. Driftskostnader, annenhåndsverdi, utstyrsnivå og forbruk holder seg også innenfor samme siffer på vår vurderingsskala.

Det samme med de praktiske egenskapene, selv om Superb har noen liter mer bagasjevolum og noen centimeter mer beinplass i baksetet. Men heller ikke her tilstrekkelig til å bli utslagsgivende for totalsummen.

Igjen er det prisen som blir avgjørende i en Skodas favør. Du sitter rett og slett igjen med inntrykket at du får litt mer Passat for pengene hvis du kjøper en Superb.

Så er det selvsagt en bonus hvis du – som oss i Motor – synes at Superben faktisk også ser litt lekrere ut.

Ett poeng mer på pris. Ett poeng mer på design.

Og totalt sett best.

SKODA SUPERB: Eksteriør
SKODA SUPERB: Eksteriør
SKODA SUPERB: Eksteriør
SKODA SUPERB: Eksteriør
SKODA SUPERB: Eksteriør

Bare vekta plager

Superb har ingen opplagte svakheter. Som man sier om fotballag som tar et poeng eller tre selv på dårlige dager – den har et høyt laveste nivå. Ta for eksempel et kritisk punkt som bagasjeplassen. I en ladehybrid skal det inn en rekke ekstra komponenter i form av enda en motor, et større batteri og diverse annet.

Det er kun i bagasjerommet det er ledig plass. Og her har Superb klasseledende romslighet fra før. Solide 510 liter bagasjevolum gjenstår når all teknologien er stablet på plass. Litt lite til å være Skoda, mer enn nok til å være de fleste andre.

Bagasjerommet har i tillegg et langt gulv og rette kanter, og er fortsatt mer praktisk enn de aller fleste biler på markedet. Under bagasjeromsgulvet er det også litt plass igjen til ladekablene.

Superbs største svakhet er høyere vekt, som naturligvis påvirker forbruk og rekkevidde. Og mangelen på firehjulsdrift.

Vektproblematikken er generell for alle ladehybrider. Firehjulsdriften derimot, kan bli en større spesifikk ulempe for Superb. For i løpet av året kommer det noen spennende ladehybrider som også har firehjulsdrift. Vi tenker spesielt på SUV-ene Toyota RAV4, Peugeot 5008 og Opel Grandland.

SKODA SUPERB: Interiør
SKODA SUPERB: Interiør
SKODA SUPERB: Interiør

Tsjekkisk på tysk

Selv om opprinnelsen er tsjekkisk, så vet vi at Skoda fullt og helt er et VAG-produkt – altså en ørliten variasjon over kjente temaer fra Volkswagen.

Og ja, Superb representerer tysk bilproduksjon på sitt mest typiske.

Her er alt funksjonelt, praktisk, klinisk, maskinelt. Et utmerket valg for den fornuftige. Og ofte et gjesp for dem som har en mer entusiastisk og emosjonell tilnærming til bilholdet.

Men her mener vi altså at Superb har en designmessig dimensjon som mange andre VAG-produkter mangler. Utseendet er særpreget med sine muskuløse hovedlinjer, men også skarpe kanter og vinkler. Synes du det blir litt mye krom og reflekser, så kan «Sportline»-versjonen være et godt alternativ.

I følge Statistisk sentralbyrå kjører nordmenn i gjennomsnitt 33 kilometer hver dag. Klarer du ikke den distansen med en fulladet Superb, så skyldes det ett av to:

Du har en gassfot som helst bør isoleres på en lukket bane. Eller du har testet rekkevidden på en av årets desidert kaldeste dager.

I daglig bruk er Superb i øyeblikket det beste kompromisset av utslippsfri bil i hverdagen og praktisk familiebil til de større utfluktene.