Motor har i tidligere tester skrevet at Ceed stasjonsvogn er en utmerket bil som ikke skiller seg ut.

Når den nå lanseres med ladehybrid-teknologi er vi nødt til å stokke om litt på setningen: Nå skiller den seg ut, men den er ikke like utmerket lenger.

Det første skyldes den eminente teknologien.

Det andre skyldes det paradoksale faktum at teknologien okkuperer nesten 200 liter av det som inntil nå var et av klassens største bagasjerom.

Med 437 liter er det et av klassens minste.

For lite for mange familier som har en barnevogn eller et hundebur å drasse på – eller en hytte som krever litt mer enn personlig frammøte.

Plasskrevende

Her ser vi i praksis den største utfordringen med ladehybridteknologien i dag:

Den tar stor plass.

For Ceeds del, det meste av rommet under bagasjeromgulvet. Men klarer du deg med 437 lettlastede liter, så kan du glede deg desto mer over nærmere 50 lettkjørte kilometer i helelektrisk modus.

Med noen ytterst få desiliters hjelp av bensinmotoren, kom vi tett opptil – og faktisk litt over – den stipulerte rekkevidden (47 kilometer i vår utstyrsversjon) i våre to tester i helelektrisk modus.

Testbilen hadde riktignok dekk i en mer rekkeviddevennlig dimensjon enn den står oppført med i spesifikasjonene fra landets forhandlere, og det kan ha gitt oss noen kilometer ekstra.

For spesielt interesserte: Testbilen hadde dekk i dimensjonen 205x55R16. Modellen «Exclusive» er oppført med dimensjonen 225x45R17.

Det første er mest komfortabelt, det andre mest lekkert. Litt mer om det senere.

Forsinkelse

Drivlinjen fungerer utmerket. Skiftet mellom bensin og elektrisitet skjer mykt og dempet. Ved litt belastning kan bensinmotoren høres litt rå ut, men det er aldri sjenerende.

Ved enda litt mer belastning, kan også dobbelkløtsjautomaten med sine seks trinn føles litt treg. Heller ikke dette er sjenerende, med mindre du skal henge deg på en kvikkas med elbil.

Men får du det travelt inn i en rundkjøring eller ut av et akselerasjonsfelt, så kan forsinkelsen gi deg et halvt sekunds pulsøkning.

Vi merket ikke store endringer på girkassa selv om vi skiftet over til sportsmodus.

Under jevn, normal kjøring er det uansett inntrykket av komfort og et sømløs samspill mellom de to motorene og girkassen som fester seg.

Koreanerne er flinke til å forutse et marked og raskt utvikle veltilpassede modeller. Kia var tidlig ute med ladehybriden Optima – en litt større modell enn vår testbil. Og – ikke minst – har de sammen med Hyundai satt en standard med sine helelektriske modeller.

Designmessig har Ceed alle de trekkene og linjene du finner i en moderne tysk stasjonsvogn i dag. Det er bare noen nyanser av smak og behag som skiller den fra en Ford Focus, en Opel Astra eller en Volkswagen Golf.

Og det er sånn Kia vil ha det.

Ceed er på alle vis konstruert for å tekkes et europeisk publikum. Og de lykkes godt. Ceed gjør alt for å likne en tysker, men på enkelte områder er den faktisk bedre. Ikke minst når Kia nå introduserer ladehybridteknologien i klassen vi tradisjonelt har omtalt som «Golf-klassen» – og problemløst går nærmere fem mil på strøm.

Tyskerne er allerede på veiene med tilsvarende teknologi i større SUV-er og mer eksklusive stasjonsvogner. Men av de mer folkelig prisede ladehybridene er det bare tre: BMW 2-serie, som er mindre, sterkere og dyrere enn Ceed – og mer flerbruksbil enn stasjonsvogn. Og Passat GTE og Skoda Superb hybrid, som er større, sterkere og dyrere.

God pakke

Kia har hatt en formidabelt klassereise siden de første bilene kom til Norge i 1994. Fra å levere biler med stort sett pris og pålitelig mekanikk som kjøpsargument, til å bli blant de beste i klassen i viktige disipliner som design, kjøreglede og komfort.

I mellomtiden har de også kommet med markedets beste garanti.

Totalpakken vil vi vurdere som svært god.

At Kia ikke hevder seg enda sterkere på listen over nyregistreringer her i Norge, skyldes nok en kombinasjon av fordommer og det faktum at Kia fortsatt må betraktes som et ganske ferskt merke på det europeiske markedet.

Noen ord til om et generelt problem for koreanske biler, og kanskje i særdeleshet Kia Ceed:

Dekkstøyen. Med de litt smalere og litt mer gummipolstrede 16-toms sommerdekkene, har Ceed fått et merkbart lavere støynivå.

Da kommer også de øvrige av bilens mange komfortelementer bedre til sin rett.

Fortsatt er det forbedringspotensial, men hjulstøyen er ikke lenger noe man legger merke til under normale norske hastighetsforhold. Vi vil si støyen er på nivå med Ford Focus, altså litt bedre enn for eksempel Toyota Corolla, men dårligere enn for eksempel utgående modell av Skoda Octavia.

Logisk miljø

De øvrige kvalitetene i ladehybriden er som vi husker dem fra både kombimodellen og stasjonsvognen med tradisjonell bensinmotor:

Et førermiljø med en fin miks av analog og digital informasjon, der det meste er logisk og intuitivt.

Infotainmentsystemet har alt man krever innenfor dagens standard. Kvalitetsfølelsen er høyere enn hos mange konkurrenter.

Nok en gang vil vi trekke fram det enkle bildet som popper opp midt i instrumentpanelet hver gang du bruker vinduspusseren – og for så vidt også når du bruker lysbryteren, selv om det siste skjer sjelden på dagens biler.

Da ser du umiddelbart hvilket trinn du har både front- og bakpusser i, i stedet for å gjette deg fram via en mørklagt spak bak rattet. Merkelig nok er det bare koreanerne som har denne nyttige løsningen.

Billig å eie

Vår testbil koster 423.000 i den høyeste utstyrsgraden «Exclusive» Da får du blant annet elektriske skinnseter og soltak. Toppversjonen er nok ikke optimal hvis du finregner på prisfall og annenhåndsverdi.

Men den har kvaliteter vi hadde satt pris på daglig – og sånn sett er den vårt valg.

Legger du på metallic lakk og vinterdekk, så er du oppe i ganske nøyaktig 450.000 kroner. Og skal du ha hengerfeste, må du legge på ytterligere 18.000 kroner. Da begynner det å bli dyrt, på nivå med en ok utstyrt Skoda Superb – som er vesentlig større og sterkere.

Men allerede på utstyrsnivåer under «Exclusive» får du blant annet ryggekamera, fjernlysassistent, adaptiv cruisekontroll, varme i rattet, filassistent og automatisk klimaanlegg med to soner. Men prisen på de relevante tilleggene vi her har nevnt – metallic, vinterdekk og kanskje hengerfeste – er den samme for alle utstyrsgradene.

Kia Ceed er med andre ord ingen billig bil å kjøpe.

Men den kan bli svært billig å eie.