Oppfordrer til bred og åpen runde om avgiftssystemet

Engangsavgiften – hovedkomponenten i det norske bilavgiftssystemet – ble i sin tid innført for å sikre staten inntekter.

De siste årene har den i stadig større grad blitt et virkemiddel for å vinkle bilkjøpernes preferanser i retning av lavutslippsbiler.

– Engangsavgiftens formål er å skaffe staten penger, og å vri bilsalget i en miljøvennlig retning. Vi har kanskje lyktes best med det siste, sier Jørgen Næsje (FrP), statssekretær i Finansdepartementet.

Les også: Slik er det norske bilavgiftssystemet

På et frokostmøte i regi av Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) og Bilimportørenes Landsforening onsdag, konstaterte Næsje at inntektene fra engangsavgiften faller.

– Det er bra. For det betyr at folk gjør det vi ønsker at de skal gjøre når de kjøper ny bil, sier han.

Næsje minnet samtidig om to hovedpunkter blant avgiftsløftene i Jeløyaplattformen:

– Vi skal jobbe med et nytt og bærekraftig bilavgiftssystem fra 2025. Og vi skal vurdere å øke veibruksavgiften på diesel hvis vi ligger an til å ikke nå målet om alt nybilsalg skal være utslippsfritt i 2025.

Det første punktet vil mange ha en mening om.

– Regjeringen bør vurdere en utredning i form av en NOU (en utredning gjort av et utvalg eller arbeidsgruppe som regjeringen setter ned, red. anm), sier Svein Roald Hansen.

Næsje vil ikke si noe om form og framdrift på et slikt utredningsarbeid, men også bilbransjen tar til orde for at utredningen blir så bred som mulig.

Les også: Her er de beste vinterdekkene

En suksess

– Det er på tide å starte arbeidet med å lage et system som følger noen klare hovedprinsipper: Det må være teknologinøytralt, det må la forurenser betale, og være forutsigbart slik at det ikke blir gjenstand for forhandlinger hvert eneste år, sier Øyvind Solberg Thorsen i OFV.

Hans kollega i Bilimportørenes Landsforening, Erik Andresen, sier det ikke kan tvil om at dagens bilavgiftssystem er en suksess.

– CO2-utslippet blant nybilene er på 76 g/km, langt under målet på 85. Volkswagen Golf, en av de mest solgte bilmodellene er et godt eksempel på hvordan dette fungerer. Dieselmodellen har avgifter på 160.000 kroner, bensinmodellen på 130.000, plug-in-utgaven på 75.000 kroner og e-Golf’en er uten avgifter. 70 prosent av alle som kjøper ny Golf nå kjøper en e-Golf. Dette virker, sier Erik Andresen.