Ingen store avgiftsoverraskelser for bilistene

Både for vekt- og CO2-komponenten i engangsavgiften foreslår regjeringen en økning på 1,5 prosent.

Også veibruksavgiften på bensin foreslås økt med 1,5 prosent, mens det for diesel økes 1,6 prosent. CO2-avgiften for bensin foreslås økt 1,7 prosent.

I sum anslår regjeringen at neste års bilavgifter vil være nær provenynøytrale, med en provenyøkning i engangsavgiften på 54 millioner og i veibruksavgiften på diesel på 215 millioner.

Les også: Slik beregnes de norske bilavgiftene

Det ventes kraftig fall i inntektene fra engangsavgiften – fra 15,9 til 14,6 milliarder – ettersom regjeringen ikke gjør store endringer på avgiftsfordelene for lavutslippsbiler.

Det hefter usikkerhet ved inntektsanslagene fordi det pågår et kraftig skifte i bilkjøpernes preferanser, mot en stadig større andel elbiler som går klar alle disse avgiftene.

Regjeringens prioriteringer i avgiftsspørsmålet ved overgangen til ny testsyklus for biler har vært et av spenningsmomentene i budsjettet. Overgangen fra NEDC til WLTP – via overgangsordningen som kalles NEDC 2.0 – har sprikende enkeltutslag, men trenden er klar:

Utslippstallene for CO2 øker så mye at de gir en avgiftsøkning i gjennomsnitt på omlag sju prosent.

Les også: Dette må du vite om den nye testmetoden

«For lite informasjon»

Det velger regjeringen å ikke ta hensyn til nå.

«Omleggingen til ny målemetode for beregning av utslipp fra nye biler (WLTP) foreslås utsatt til 2020 fordi det foreligger for lite tilgjengelig informasjon om utslippsverdiene med den nye målemetoden», heter det om avgiftspolitikken i statsbudsjettet.

På samferdselsfronten preges en realvekst i budsjettet på 4,4 prosent av økte utgifter til vedlikehold og investering i jernbane og engangsutgifter knyttet til pensjon.

Den gjennomsnittlige årlige realveksten til andre samferdselsformål enn vei- og jernbaneformål har vært på 4,3 prosent fra 2009 til 2018, mens økningen fra 2018 til 2019 er på 1,6 prosent, i følge departementet.

Les også: Bruker 2,5 milliarder på å rive vestkantvillaer

NAF er glad for at det ikke er foreslått store endringer i bilavgiftene og at regjeringen kun legger opp til en prisjustering.

– Etter en høst med mye uforutsigbarhet, er den ryddet av veien. Det er bra for norske forbrukere, sier Stig Skjøstad, administrerende direktør i NAF.

I Jeløya-erklæringen annonserte regjeringen at arbeidet med fremtidens bilavgifter skal starte i denne perioden.  

– Dette haster. Når budsjettstøvet legger seg må regjeringen gå i gang med dette arbeidet. Forbrukerne må vite hva de skal forholde seg til. Bil er tross alt den nest største investeringen vår, sier Skjøstad.

Også bilbransjen møter fraværet av overraskelser med tilfredshet:

– Det norske bilmarkedet står allerede midt i en historisk omstilling. Derfor er det ekstra viktig for både bransje og forbruker at WLTP-innføringen skjer på en rettferdig og forutsigbar måte, sier Ulf Tore Hekneby, administrerende direktør i Harald A. Møller AS, landets største importør.

– Vi deler Siv Jensens og Regjeringens vurdering. En overgangsperiode gjennom 2019 er det mest rettferdige løsningsalternativet. KrF har uttalt at de ser på en videreføring av overgangsordningen som en klok løsning. Vi forventer at de står ved det og at de sikrer flertall for en løsning som gjør at forbrukerne unngår å bli hovedingrediensen i et politisk spill på Stortinget denne høsten, sier Hekneby.