«Liker tanken om å gå noe opp på vrakpanten»

– Jeg liker tanken om å gå noe opp på vrakpanten på personbilene hvis man erstatter med nullutslippskjøretøy, slik man nå gjør på varebilene. Én ting er utslippene, en annen faktor er trafikksikkerhet. For begge områder ville en raskere utskifting av bilparken være et gode, sier Marianne Marthinsen, som sitter i finanskomiteen for Arbeiderpartiet.

Den som i dag leverer et bilvrak til gjenvinning, får 3000 kroner i vrakpant (opp fra 2500 i 2013).

Stortinget vedtok i vår en tilskuddsordning på 13 000 kroner, i tillegg til vrakpanten, for den som bytter ut bensin- eller dieselvarebil med en nullutslippsvarebil.

En variant av denne ordningen kan friste politikerne for å få ytterligere på utskiftingen av bilparken.

Les også: Vi har testet fire supre elbiler med lang rekkevidde

Elbiler, ladbare hybrider og hybrider utgjør 48,5 prosent av nybilsalget i Norge hittil i 2017, men for den samlede bilparken er det stadig diesel og bensin som dominerer – og vil gjøre det lenge. I øyeblikket utgjør elbilene bare 4,2 av bilparken.

Lasse Fridstrøm, forsker ved Transportøkonomisk Institutt (TØI), sier at kjøretøyparken er en treg masse.

Den gjennomsnittlige levetiden på norske personbiler er 18 år.

– Utskifting tar tid. Veitrafikken blir ikke under noen omstendighet utslippsfri allerede i 2030. Det er uvisst hvilke virkemidler som skal til for å nå utslippsmålene, eller om slike virkemidler finnes. Særlig utfordrende er dette for godsbilene, sier han.

Les også: Ny forbrukstest kan gjøre bilene dyrere

– Skal du opp i en vrakpant som utraderer tilbudet av gamle bensin- og dieselbiler på finn.no må du heve vrakpanten veldig høyt, sier Marianne Marthinsen, finanspolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet.

Det kommer ikke til å skje.

Nikolai Astrup (H), leder av Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, er usikker på effekten av vrakpanten som virkemiddel.

– Det er en fordel om vi får skiftet ut bilparken relativt raskt, med tanke på de utfordringene vi står overfor. Heving av vrakpanten gir en umiddelbar effekt dét året, men så flater effekten ut, sier Astrup.

– Men det er flere aspekter her. Eksperter tror elbiler raskt kommer til å utkonkurrere andre biler på pris helt uavhengig av avgiftssystemet. Allerede i dag er en ny elbil til rundt 150 000 med veldig, veldig lave driftskostnader et attraktivt alternativ for mange, framfor å betale 25.000 kroner for en 17 år gammel Golf med høye bensinutgifter og dyr forsikring som attpåtil kommer til å stryke på neste EU-kontroll, sier han.

Les også: Renault Zoe vinner Europa

Marianne Marthinsen satt i Energi- og miljøkomiteen fra 2005 til 2012 – og har regnet på satsene i vrakpantordningen mange ganger opp gjennom årene.

– Da var ikke regnestykkene entydige på en positiv effekt, men det var den gang. De bilene som da ble faset inn hadde vesentlig høyere utslipp enn bilene vi snakker om nå, så jeg vil gjerne ha nye regnestykker på dette som et bedre underlag for å ta beslutninger.

Den nye ordningen for varebiler er fortsatt ikke innført.

I en redegjørelse fra Miljødirektoratet i april het det at direktoratet «vil trenge om lag 3 måneder til å etablere et fungerende system for utbetaling» og at det vil «kunne være operativt høsten 2017, forhåpentligvis tidlig på høsten».

Nå sier direktoratet til Motor at de stadig arbeider med de praktiske detaljene.

«Det er usikkert hvor lang tid slik utvikling tar, og vi kan derfor ikke si en konkret dato. Det vil uansett måtte ta noen måneder før vi kan iverksette ordningen», får Motor opplyst.