«Kjøretøyparken er en treg masse. Ingen av beregningsalternativene er forenlige med helt fossilfri veitrafikk allerede i 2030», skriver TØI nylig i en rapport.

I grunnlagsdokumentene for Nasjonal transportplan 2018-2029 legges lista høyt for omsetningen av nye kjøretøy: Det skal kun omsettes utslippsfrie personbiler fra 2025. Men TØI fastslår at veitrafikken i Norge ikke vil kunne bli fossilfri i 2030, selv om de mest radikale forutsetningene legges til grunn.

På tirsdag møtes direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet, TØI-forsker Lasse Fridstrøm og samferdelsminister Ketil Solvik-Olsen til debatt på et frokostmøte i regi av NAF og Bilimportørenes Landsforbund.

Les også: Verdens mest generøse avgiftsordning hjelper ikke på disse

«Livsløpet» til en vanlig personbil er i dag ca 17 år. Det betyr at endringer – uavhengig av politiske beslutninger og tilhørende bruk av gulrot og pisk – vil ta tid.

I en rapport om endringene i den norske kjøretøyparken som kom på slutten av 2016, opererer TØI med to scenarier for kjøretøyparken: En «trendbane» og en «ultralav-utslippsbane».

– Det er veldig viktig å påpeke at disse framskrivningene er regneeksempler, ikke spådommer, sier Lasse Fridstrøm, forsker ved TØI.

Trendbanen legger til grunn en ren trendforlengning, der markedsandelene for nye kjøretøy fortsetter å endre seg på omtrent samme måte som i perioden fra 2010 til 2015.

Hvis vi konsentrerer oss om personbilene, så var 2.292.225 av disse drevet på bensin eller diesel i 2010. For biler på batteri, hybridløsninger og annet var det 2224 lette kjøretøy – eller om lag 1 promille av fossil-tallet.

Fem år senere er tallene 2.458.038 fossilbiler (med bensin og diesel omtrent jevnstore) og 120.386 i de ulike grønne kategoriene.

Altså: For hver «grønne» personbil er det 20 fossilbiler på veien.

I følge TØIs framskrivning etter trendbanen vil fossiltallet reduseres til 1.526.440, mens de grønne øker til 1.384.440.

Har du lest denne? Dette er elbilene med lengst rekkevidde

Gitt en politisk beslutning som stadfester målet om at alle nybiler skal være utslippsfrie fra 2025, skyter endringen i bilparken virkelig fart fra 2025 til 2030:

TØIs framskrivning tilsier da 930.417 fossilbiler i 2030, mot 2.143.681 batteri- og hybrid-biler.

I en «ultralav-utslippsbane» går endringene raskere, men også her er fossilbilene i klart flertall fram til 2025.

2020: 2.135.355 fossilbiler og 624.225 grønne.

2025: 1.591.906 fossilbiler og 1.255.772 grønne.

Deretter vipper det fram mot 2030, da 956.610 vil være fossile, mens batteri-, hybrid- og hydrogen-parken vokser voldsomt til 2.235.336.

TØI skriver: «Ifølge ultralavutslippsbanen med 80 prosent andel helt klimanøytral biodiesel vil utslippet i 2030 være redusert med 79 prosent sammenliknet med 2015. Ett mål på denne tregheten er tiden det tar fra en ny type teknologi gjør seg gjeldende i markedet for nye kjøretøy til teknologien har fått tilsvarende gjennomslag i kjøre-tøyparken. (…) Fra det tidspunkt da nullutslippsbilene har overtatt halve markedet for nye personbiler eller varebiler, til de utgjør halvparten av bestanden, går det for begge kjøretøygrupper 7-8 år. Forsinkelsen er mindre når vi snakker om mindre enn 50 prosent gjennomslag, men større – hele 12-15 år – dersom målet er f. eks. 90 prosent nullutslippskjøretøy.»

Les også: NAF er en trafikantorganisasjon

I følge Fridstrøm at det ikke er utredet – eller kjent – hvilke virkemidler som må til for at nesten alle skal velge nullutslippskjøretøy i 2025 eller 2030.

– Hvor realistisk dette er vil avhenge av den internasjonale kjøretøyteknologiske utvikling, som bestemmer fabrikkprisene og kvaliteten på null- og lavutslippskjøretøy. Norge kan – under EØS-avtalen – neppe forby produkter som er i lovlig salg ellers i EU. Å oppnå 100 prosent andel nullutslippskjøretøy er derfor knapt mulig. For å nå 90-99 prosent må en i første rekke bruke prismekanismen, dvs. skatteinstrumenter, understreker han.