Bensin- og dieselbilene har fått mest avgiftslette

Den gjennomsnittlige engangsavgiften for nye personbiler har falt med nær 60 000 kroner siden toppåret i 2006. Med samme engangsavgift som i 2008 ville staten nå fått inn 11,2 milliarder kroner mer pr år.

Den faktiske inntekten fra engangsavgift på personbiler var i 2017 på 11,3 milliarder kroner.

Av bortfallet kan 8,2 milliarder kroner spores til bedre teknologi og lavere utslipp på bensin- og dieselbiler, mens elbiler uten engangsavgift representerer de siste 3,0 milliardene, i følge tall fra analyseselskapet COWI.

Les også: Nissan Leaf vs VW e-Golf i testduell – hvem er best?

Miljøstiftelsen Zero og Norsk elbilforening inviterte til «Den store bilavgiftsdebatten» på et møte torsdag, for å fortelle at bensin- og dieselbilene har tatt mesteparten av avgiftslettelsen, samtidig som de reelle utslippene fra disse bilene har vært vesentlig høyere enn det oppgis.

– Vi har gitt avgiftslettelse for utslipp vi ikke får, sier Kari Asheim i Zero, men hennes oppfordring om å skjerpe avgiftene betydelig for bensin- og dieselbilene fikk en kjølig mottagelse hos regjeringspartiene.

– Vi bruker heller gulrot enn pisk, så det blir ikke slik i 2019 som dere ønsker hvis vi er med, sier Helge André Njåstad (Frp), som er andre nestleder i Finanskomitéen.

Les også: Her er den egentlige bompengeregningen

På spørsmål om det er vilje til å se på avgiftssystemet for å tilnærme seg den nye elbilhverdagen, sier Stefan Heggelund (H):

– Vi gjør omtrent ikke annet enn å se på avgiftssystemet. Det kjører avgiftsfrie biler rundt på veien idag. Det er helt absurd å hevde at vi ikke tar elbilpolitikken på alvor. Noen hevder bilavgifter er en vanskelig debatt, men dette er noe av den mest radikale politikken vi driver med i Norge i dag. Og så vanskelig er den ikke.

Abid Raja fra regjeringspartner Venstre mener politikerne må våge å ta grep på avgiftene for biler med høye utslipp.

– Men når det skal skje, må vi se på, sier han.

Les også: Slik «jukser» bilprodusentene med utslippsmålinger

Hele avgiftsdebatten vil kunne få en omdreining når den nye og mer realistiske testsyklusen (WLTP) innføres fra årsskiftet.

De reelle WLTP-tallene er ikke klare, men anslag tyder på at bensin- og dieselbilene samlet vil få målinger som bringer utslippstallene nær 20 prosent høyere enn i dag. Skal det lempes rett over på bilkjøperne etter samme beregningsregler som i dag, vil fallet i salg av bensin- og dieselbiler antagelig tilta dramatisk.

Beregninger fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) om elbilandelen av nybilsalget i 2025 viser ekstreme spenn (fra 7,5 til over 96 prosent) etter hvilke premisser som legges inn. Myndighetenes avgiftspolitikk og bilbransjens evne til å lage flere elbiler med bedre rekkevidde er nøkkelfaktorene.

Dersom elbilenes rekkevidde øker raskt – og salget tar seg ytterligere opp – kan avgiftsinngangen i 2025 synke med over 90 prosent, ifølge TØI, selv om engangsavgiften tilstrammes kraftig.