SKJEVFORDELING: – Elbilenes avgiftsfritak går på bekostning av de som ikke velger elbil, sier Sivert Bjørnstad (Frp).

«2025-målet er urealistisk»:

– Elbilmoms må senke andre bilavgifter

2025-målet er urealistisk og elbilmoms bør innføres snarest mulig, mener Frp. – Pengene fra elbilmoms bør gå til å senke øvrige bilrelaterte avgifter, sier Sivert Bjørnstad (Frp) til Motor.

Publisert Sist oppdatert

Frp vil i utgangspunktet ikke ha bilavgifter i det hele tatt. Slik har avgiftsfrie elbiler vært Frp'ernes drømmebil, om ikke primært fordi CO2-utslippet er lavt.

Men når både Høyre og Arbeiderpartiet har tatt til orde for innføring av moms på elbiler fra 2022, slår Frp følge:

Ja, jeg mener det bør innføres moms på elbiler. Det vi tar inn av penger på dette bør gå til å senke øvrige bilrelaterte avgifter. Nå er det en for stor skjevfordeling som går på bekostning av de som ikke velger elbil, sier Sivert Bjørnstad, som sitter i finanskomitéen for Frp på Stortinget.

Avgiftsfritaket på elbiler er koblet tett til 2025-målet som et bredt politisk flertall samlet seg bak da Stortinget vedtok Nasjonal Transportplan for perioden 2018-2029:

Alt nybilsalg skal være nullutslippsbiler fra 2025.

Moms nå!

Det har kostet staten flere titalls milliarder kroner i tapte avgiftsinntekter at elbilene selges uten moms og engangsavgift, men fritaket er en nøkkelforklaring på at elbilene nå har en markedandel på nær 50 prosent av nybilsalget.

Regjeringen har lovet avgiftsfritak ut denne stortingsperioden, men få tviler på at elbilmomsen snart kommer.

– Jeg synes at man bør vurdere å innføre det allerede fra neste år. For at omveltningen ikke skal bli for stor kan man eksempelvis gradvis innføre momsen over noen år, eksempelvis fem prosent per år, sier Bjørnstad.

– Elbiler er nå i stor grad konkurransedyktige, og jeg mener det er urimelig at de skal få fullt momsfritak nå, mens kjøpere av ordinære biler skal betale for gildet, legger han til.

Urealistisk

Også Frp har stått bak 2025-målet, deres egen Ketil Solvik-Olsen var statsråden som formulerte målsetningen i NTP-dokumentet.

Det er et ambisiøst og fint mål, men jeg tror nok det er urealistisk å oppnå 100 prosents nullutslipp i 2025. For å klare det må man enten innføre et forbud mot salg av bensin- og dieselbiler, eller innføre så høye avgifter at bensin- og dieselbiler i praksis blir uselgelige. Det er ikke aktuelt for FrP å være med på, slår Bjørnstad fast.

– Jeg synes for øvrig at man ikke skal ha et dogmatisk forhold til 100 prosent. Så langt i år er elbilandelen på 48 prosent, opp fra 42 prosent i fjor og 31 prosent i 2018. Det kommer også stadig rimeligere elbiler folk flest kan ta seg råd til, sier han, trygg på at denne utviklingen trolig vil fortsette.

– Om vi når 70, 80 eller 90 prosent i 2025 synes jeg ikke man skal henge seg opp i, målet vil langt på vei nås og det synes jeg faktisk er godt nok.

Avgift på bruk

Bjørnstad advarer mot å innføre et forbud mot bensin- og dieselbiler:

– Vi bør overhodet ikke innføre noe forbud for å nå de siste ti prosentene. Jeg tror det vil selges og etterspørres bensin- og dieselbiler også i 2025, om enn i vesentlig mindre grad enn før. Det bør ikke vi forby, sier han, med henvisning til en stille revolusjon blant diesel- og bensinbiler:

– Utslippene fra en moderne forbrenningsmotor er dramatisk mye lavere enn for bare noen år siden.

Regjeringen arbeider med en bred gjennomgang av hele bilavgiftssystemet, men det er uvisst om det kommer endringer allerede i høstens statsbudsjett.

Frps posisjon er ikke ukjent for regjeringen:

Prinsipielt mener jeg kjøp av bil bør være forbundet med minst mulig avgifter, helst ingen. Å avgiftslegge vekt, hestekrefter eller andre egenskaper ved selve bilen blir helt feil i mine øyne. Det er riktigere å legge avgifter på bruk, det er tross alt her utslipp, slitasje og selve bruken skjer, sier Sivert Bjørnstad til Motor.