Stygge har aldri sluppet inn her (biler, altså…)

Snobbete folk? 

De kan være god underholdning.

Fjollete, pompøse navn på arrangementer? 

Det kan også være gøy, og italienerne er ræsere i så måte. 

Betegnelsen Concorso d'Eleganza Villa d'Este fokuserer på eleganse i bildesign ­ ­– og får drevne festløver til å lukte gratis hvitvin og kaker – allerede før flyet tar av fra Gardermoen.

Automobile Club di Como startet moroa i 1929, og stevnet har – tross enkelte lengre avbrekk – opparbeidet seg en solid status blant lignende feiringer av bilklassikere.

Showets beste

I kriminelt vakre Cernobbia, fire mil nord for Milano, har en kresen jury håndplukket historiske kjøretøy i multimillionklassen. 

Kriteriene lyder – her forsøkt oversatt til normal norsk: egenartet design, forståelse for originaldelers verdi og omsorgsfull restaurering – det siste som om det gjaldt berømte museumsmalerier.

Når lakkskoene er solid plantet på Villa d'Estes perfekt kortklippede plen, gir utsikten til Comosjøen en passe pretensiøs, pyntet ramme rundt et femtitalls historiske biler.

Spenningens stiger mens publikum eter, drikker og skravler, og jurymedlemmene stemmer for harde livet. Hovedsponsor BMW Group får også markert seg ved å kåre «showets beste».

Ingen selvfølge

Inngangsbillett til arrangementets lukkede del er ingen selvfølge, ei heller at arrangementet faktisk skjer. For mens folk flest i 2024 er mest oppslukt av pris, rekkevidde og bagasjeplass, flokkes folk her rundt ytterst unyttige antikviteter.

Fortiden viser at stemmingen har svingt i takt med samfunnsutviklingen: Fra 1934 og videre bød Villa d’Este i tillegg på et moteshow – med modeller og klær fra Milanos motehus.

I september 1940 hadde Italia vært i krigsmodus i tre måneder, og produksjonen av sivilbiler ble stoppet i samme veiv som jålearrangementer som Villa d’Este.

Gravlagt

I 1949 gikk Concorso d’Eleganza Villa d’Este av stabelen for siste gang i sin opprinnelige form – og så ble hele greia gravlagt og glemt i nær 40 år. 

I 1986 ivret den italienske designeren Tito Anselmi for å gjenopplive Concorso, og fikk fylt Villa d’Este-hagen med en rekke kjøretøy.

Tre nye startforsøk fulgte i årene 1995 til 1997 – men først i 1999 fikk arrangement et løpende samarbeid med BMW-konsernet, inkludert merkene MINI og Rolls-Royce.

BMW har forresten gjort det til en tradisjon å overrekke den gjeveste pokalen til en doning med en annen logo en deres egne.

Kjentfolk om bilholdets gleder og sorger:

• 

  10-punktsjekken med Maja Lunde:

  «Bilen er undervurdert som arena for gode samtaler»

• 

  10-punktsjekken med Bjarne Brøndbo:

  Rai-rai, her blir det brukt!

• 

  10-punktsjekken med Eirik Bergesen:

  USA-eksperten kjente igjen alle motorlyder som 5-åring

• 

  10-punktsjekken med Henriette Steenstrup:

  «Innerst inne ønsker jeg meg en gigantisk gangsterbil»

• 

  10-punktsjekken med Ottar Eide:

  – Bare Ferrari kler rødfargen

• 

  10-punktsjekken med Markus Rooth:

  «Bruker varmen i setene som passiv oppvarming»

• 

  10-punktsjekken med Jan Kjærstad:

  «Livet er for kort til ikke å ta sikkerhet på alvor»

• 

  10-punktsjekken med Mia Hundvin:

  Vurderer å selge Teslaen på grunn av Musk

• 

  10-punktsjekken:

  Eldar Vågan: – Hva alt koster og har kostet, er unevnelig

• 

  10-punktsjekken med Kasper Wikestad:

  – Får kjeft hver gang jeg kommer til vaskehallen

Mikroskopisk

Kjernen ved denne festen har alltid vært karosserimakerne – håndverkerne som tilbød spesialbygg – ofte basert på understell og drivverk fra de store fabrikkene. Milano og Torino-områdene har hatt hundrevis av dem, hvor hver bil ble unik på sin måte.

 Villa d’Este har også vært en utilslørt feiring av de mikroskopiske produsentene, de som var – og er – avhengige av mye publisitet for å overleve. 

Et av mange eksempler er Cisitalia Berlinetta (1947-1952) – skapningen som fortsatt er symbolet på designhusets Pininfarinas forutseende stilsikkerhet.

I 2002 ble også en egen pris for nyere konseptbiler og prototyper inkludert, for å flankere klassikerne.

Enkelte ser kanskje fortsatt på Villa d’Este og lignende treff som jålete stevner for overfladiske folk – mens andre forstår feiringen av individualisme. En form for individualisme som faktisk er egenartet og ikke en forbasket trend.

Når de fleste av oss kjører stadig mer like biler – gir slike alternative party mer trøst og håp enn noensinne.