Med denne er Opel plutselig først i feltet

RÜSSELSHEIM (Motor): Bilen du ser på bildet, og som Motor har prøvekjørt i Adam Opels hjemby, likner en ganske tradisjonell stasjonsvogn.

Altså en type bil vi har sett stadig færre av på nybilregistreringslistene de siste årene. Men det er tre faktorer som gjør denne modellen spennende:

Stasjonsvognene er på vei tilbake. Fokuset på vekt og aerodynamikk, to notoriske rekkeviddetjuver, gjør at de tradisjonelle SUV-ene plutselig framstår som tunge og klumpete.

I løpet av 2023 kommer bilen på bildet i en helelektrisk versjon. Vi har testet den som ladehybrid, med i underkant av 60 kilometer på strøm.

Og for Opel-fansen: Plutselig ligger trauste Astra først i køen – og i denne sammenheng er plasseringen positivt ment – med en romslig, helelektrisk stasjonsvogn til folkelig pris.

Varslet i 2023

I øyeblikket er det bare MG 5 som finnes som elektrisk stasjonsvogn, med mindre man ønsker å inkludere den litt mer praktiske versjonen av Porsche Taycan.

Trolig blir det et lite internt oppgjør i storfamilien Stellantis om hvilken av de to – teknisk sett like – modellene Astra og Peugeot 308 som skal komme først i helelektrisk utgave. Begge er uansett varslet i 2023.

Traktene rundt Opels fødeby viser seg fra sin aller beste side under vår prøvekjøring av Astra. Det betyr optimal rekkevidde på strøm og glødende varme på den allerede finkornete asfalten.

Forventninger

I sum gir dette en særdeles stillegående og komfortabel opplevelse. Legg til behagelige seter, en tydelig navigasjon og et lettbetjent instrumentpanel, så har vi tatt med oss noen forventninger hjem som skal få bryne seg på norske kuldegrader og sporete asfalt når den tid kommer.

Alle kan trives

Da blir det også mer relevant å teste det sikreste lyspunktet – bokstavelig talt – fra Opel: Siste generasjon LED Pixel lysteknologi har 168 LED-elementer, og er hentet direkte fra Opels flaggskip, Insignia.

Innvendig ser vi den heldigitale horisontale skjermen som Opel kaller Pure Panel, og som vi nå kjenner fra et par øvrige Opel-modeller. Miksen av moderne utseende og skjermbaserte funksjoner og mer tradisjonell betjening, er nå blitt så bra at alle kan trives både med utseende og funksjonalitet.

For konservativ?

Vi synes riktig nok overflatematerialene har litt for mye plastpreg, noe vi også har bemerket med et par andre Opel-modeller. Også dette er i høy grad subjektivt, det er likevel et hakk opp til tvillingen Peugeot 308 på dette feltet.

Og mens vi er inne på det subjektive – og de små minuspunktene: Astra framstår temmelig konservativ i våre øyne. Spesielt bakfra og i profil er dette en stasjonsvogn i erkeklassisk stil.

Tidløst på sitt vis, men kanskje ikke forfriskende nok i en tid da design og særpreg prioriteres stadig høyere blant konkurrentene?

Overgangen til batterielektrisitet sletter alle muligheter til å markere seg med motorer og girkasser. Da blir design en mulighet til å markere særpreg. Vi kunne kanskje ønsket oss noen flere sprell. Igjen er det naturlig å trekke fram Peugeot 308.

Heier på ladehybriden

På den annen side: Opel vektlegger sterkt alt det tyske ved Astra. Den er både designet og produsert i Tyskland, og sånn sett kan de stramme og funksjonelle linjene like mye uttrykke tysk selvtillit.

Selv om mange naturlig nok vil vente på den helelektriske versjonen, vil vi også heie på alle dem som klarer seg på strøm i hverdagen og som vil komme seg ubekymret til fjells i vinterhalvåret – altså dem som velger ladehybriden.

180 og 225 hester

I første omgang leveres Astra med en kombinasjon av bensinmotor og elmotor som til sammen gir 180 hester. Senere kommer den også med 225 hester. Begge versjonene kjenner vi fra øvrige biler fra Stellantis-konsernet, men den sterkeste kjenner vi desidert best.

Og vi trodde lenge det var den vi kjørte i Astra. Vi ser med andre ord ingen grunn til å legge på kanskje 25.000 kroner for å få 45 hester mer.

Dette er penger som kan spares, eller som kan brukes til for eksempel litt stiligere lakk og noen innfelte partier i felgene i samme farge som resten av bilen.

I kombinasjon med en åttetrinns automat, gir motoren deg nok krefter under all normal kjøring, og et artig kraftoverskudd når du må – eller ønsker. Og motoren freser entusiastisk, opplagt glad for å bli koblet fra all denne moderne batteristøtten, og operere som i gode, gamle dager.

Men den tiden er Opel i ferd med å legge bak seg. Om et års tid, er det for godt.