OVERBEVISER: Opel Astra er svært bra i ladbar hybrid versjon. I 2023 kommer den også som helelektrisk.

Prøvekjørt: Opel Astra ladehybrid

Denne er faktisk bedre enn forbildet i klassen

Vi støter kanskje noen entusiaster, men står inne for påstanden: Astra blir bedre av å være litt mindre Opel. Til og med bedre enn selveste Golf.

Publisert Sist oppdatert


Opel har hatt godt av å bli en del av det store Stellantis-konsernet, som inkluderer primært Peugeot og Citroën, men også andre interessante merker som Jeep, DS, Alfa Romeo og Fiat.

Pluss:

Støynivå, motor/girkasse, betjening

Minus:

Bagasjerom, interiørmaterialer, litt kjedelig?

Fortsatt tysk

Og selv om siste generasjon Opel deler det meste av komponenter med de nevnte konsernsøsknene, så styres fortsatt Opel fra hovedkvarteret i Rüsselsheim. Det merkes i den forstand at det knapt merkes at Astra, teknisk sett, er en Peugeot 308 eller en DS 4.

Merkbart lavere

Opel Astra (ladehybrid)

  • Pris: 420.000–445.000 (eks. frakt/levering).
  • Motor/drivlinje: 1,6 bensinturbo på 150 hester, el-motor på 110 hester, kombinert «systemeffekt» på 180 hester (kommer også med 225 hester). Åttetrinns automat. Forhjulsdrift.
  • Rekkevidde: 60 km (WLTP), 12,4 kWt batteri. 7,4 kW ombordlader. Ladetid 0–100 prosent ca 1 time og 55 minutter.
  • Lengde/bredde/høyde (cm): 437/201 (inkl. speil)/144
  • Bagasjevolum (liter): 352.
  • Hengervekt/taklast (kg.): 1450/80
  • Vekt/nyttelast (kg.): 1450/472
  • 0–100 km/t: 7,6 sekunder. Toppfart: 225 km/t.
  • Konkurrenter: VW Golf, Kia Ceed, Skoda Octavia, Peugeot 308

Den nye designlinjen med de rene, stramme linjene i fronten, er en ørliten retroflørt med klassikeren Manta – og allerede kjent fra elbilen Mokka og oppgraderte Grandland. Og både komfort og kjøreegenskaper er finjustert fra Opels side, slik at bilen faktisk har fått et særpreg også utover det visuelle.

Og siden det store forbildet allerede er nevnt: Astra passerer målestokken Golf på enkelte viktige områder.

Under norske forhold har vi hatt muligheten til å teste de to bilene mot hverandre. Spesielt støynivået fra underlaget er merkbart lavere i Astra. Vi noterte oss dette i margen da vi kjørte Astra som stasjonsvogn for første gang i Tyskland (les mer her), vel vitende om at norsk asfalt ofte gir et helt annet lydbilde.

KONSERVATIV: Opel var nok litt mer sprelske designmessig før de ble en del av Stellantis. Vi møtte også delte meninger om denne kombinasjonen av rødt og svart.

Nesten helelektrisk

Da er det ekstra gledelig de gangene vi kan registrere at en bil framstår like solid og veldempet her hjemme. Det gjør Astra. Også støyen fra motoren er svært lav.

Ved normal gassbruk er det nesten som å kjøre helelektrisk. Men på dette feltet er Golf bare marginalt dårligere.

Kontrasten til en tredje bil vi kjørte i samme periode – langt større og dyrere Mazda CX-60 – er derimot stor. De vanligvis så dyktige ingeniørene i Mazda har levert et produkt godt under nivået til Opel og Volkswagen (les test av Mazda CX-60 her).

RENT: Instrumenteringen i Astra følger den nye designlinjnen til Opel. Her er det rene, liggende flater – og en bra blanding av fysiske knapper og skjermbetjening.

Mer konservative

Vi mener også at Opels mer fysiske betjeningsfunksjoner er bedre enn det strikt skjermbaserte i Golf. I Astra får du en rekke primærfunksjoner på en knapperekke under infotainmentskjermen – ikke . For de litt mer konservative kundene i Astra/Golf-segmentet er trolig dette å foretrekke.

Men det krever fire trykk på skjermen for å deaktivere filvarsleren, som mange av forståelige grunner ønsker å slå av. På andre biler kreves det kun ett. Ett stadig tilbakevendende minus ved moderne instrumentpaneler, og allerede tydelig på vår testbil, er striper i den svartlakkerte plasten.

KLASSENIVÅ: Bakseteplassen er omtrent på Golf-nivå, altså blant de beste i denne klassen.

Harmonisk

Den hybride drivlinjen i Stellantis-bilene er blant de beste på markedet. Overgangene mellom eldrift og bensindrift merkes knapt, og automatgiret med åtte trinn tilrettelegger effektbruken på beste vis. Vi har aldri opplevd denne girkassa så harmonisk og sømløs som i Astra.

Ulempen med ladehybridene er at batterier og motorer tar plass og veier mye. Astra leveres ikke som annet enn ladehybrid, så her må Golf fungere som faktagrunnlag:

  • En Golf med en tradisjonell bensinmotor på 11o hester og automatgir, veier 1227 kilo og har et bagasjevolum på 381 liter.
  • En Golf ladehybrid med 204 hester og automatgir, veier 1517 kilo og har et bagasjevolum på 273 liter.

Astra har litt bedre bagasjevolum enn Golf, men små biler som dette blir uansett sårbare når alt hybridteknologien skal på plass.

BEGRENSET: Bagasjerommet reduseres litt av hybridteknologien, men ikke like mye som i Golf. Gjennomlastingsluken er liten, men uansett et viktig pluss.

Sport-modus

Med Astra får vi også bekreftet en annen eldre observasjon: Det er ikke nødvendig å betale mer for å gå opp fra 180 til 225 hester. De 45 ekstra hestene merker du bare helt i enden av turtallskalaen. De færreste Opel-kundene beveger seg nok dit. Men det er absolutt litt gøy å sette bilen i sport-modus, som gir litt strammere styring, litt kvikkere gassrespons og litt hyppigere nedgiring.

Rekkevidde

En sammenliknbar Golf er 24 hestekrefter sterkere på papiret. Den skal også gå en snau mil lenger på strøm – 68 mot 60 km. I praksis er det bare din egne kjørevaner som skaper eventuelle forskjeller. Ved inngangen til 2023 synes vi likevel den elektriske rekkevidden burde vært strukket noen mil til.

Ulik tilnærming

Og her er vi ved et særdeles viktig apropos: I 2023 kommer Astra i en helelektrisk versjon. Et par år etter at den elektriske versjonen av Golf ble lagt ned. Det skiller altså cirka 10 år mellom den første elektriske Golfen og den første elektriske Astraen. Det sier en hel del om de ulike produsentenes tilnærming til batterielektriske biler.

Men overordnet dette: Alt tyder på at Astra blir meget bra også i helelektrisk versjon. Som ladbar hybrid vil den for mange være best i klassen.