Vi i Motor er så heldige at vi innimellom kan teste biler de fleste bare drømmer om.
Og kanskje kan det virke både blasert og arrogant, men det skal en del til før jubelen står i soltaket.
Det er selvsagt fordi vi kjører så mange biler, og registrerer at det generelle nivået er høyt og forskjellene ganske små. Og fordi det ofte er en sammenheng mellom pris og kvalitet.
Én SUV til rundt to millioner vil sjelden være vesentlig bedre eller dårligere enn en annen SUV til rundt to millioner. Tilsvarende med en elbil til rundt 400.000 kroner.
Kanskje på enkeltfaktorer, men ikke totalt.
Store variasjoner
Det underbygges i testarkivet til Motor. Det skiller ikke så mange poeng på sluttsummen til bilene i samme klasse. Men på underfaktorer som praktiske egenskaper, utstyr og design, kan det være store variasjoner.
Men: For mange er bil noe som verken kan tallfestes eller faktabaseres. Det er drømmer og lidenskap.
Annonse
Litt fornuft
Så er det naturligvis en hel haug med forbehold og personlige preferanser som styrer valget av verdens beste bil. Mange vil nok – som oss – lirke inn litt fornuft i lidenskapen.
En bil skal jo brukes. Kanskje til og med så ofte som mulig.
Da må det være en bil som takler alt av utfordringer – kanskje med unntak av det norske avgiftssystemet. Og da er vi tilbake til vårt valg.
Andre vil kanskje plukke ut en drømmebil forbeholdt de fine sommerdagene. Eller de strabasiøse utfluktene. Eller minnene om en ungdomstid.
Alt vi ønsker oss
Å plukke ut én er bortimot umulig. Å plukke ut fem er enklere.
Da kan man sortere og filtrere fantasiene litt, og finne en bil til ulike anledninger og sinnsstemninger.
Men vi har altså landet på én bil: Mercedes GLS. Et slags kompromissløst kompromiss av en bil. Den har alt vi kan ønske oss – bortsett fra en overkommelig pris:
Råsterk sekssylindret dieselmotor på 330 hester og 700 newtonmeter koblet til en nitrinns silkemyk automat.
Utsøkt komfort, med en avansert og intelligent luftfjæring, suveren oversikt, lavt støynivå, og utmerkede seter som kan finjusteres omtrent ned til den minste kvisen i baken.
Et luksuriøst og veldesignet interiør, bygd rundt den enorme liggende skjermen i halve bilens bredde – like spennende å fikle med i trygge situasjoner, som behagelig å kikke på underveis.
Enormt med plass. Selv med alle sju sitteplassene i bruk, er det omtrent like mye bagasjevolum (355 liter) igjen som i en Golf. Men det er som femseters familiebil man virkelig vil sette pris på størrelsen. Da har man 890 liter disponibelt.
Annonse
Mer fornuftig
Den murrende, behagelige lyden av seks sylindre er utdøende i norske kupéer – og den viktigste årsaken til at en GLS gir en helt annen følelse enn for eksempel en nesten tilsvarende GLE ladehybrid med en firesylindret dieselmotor og nærmere 10 mil elektrisk rekkevidde.
En GLE er rundt en halv million rimeligere og mer miljøvennlig og mer fornuftig på alle vis, hvis du ikke trenger de ekstra centimeterne og sju seter, som GLS gir.
Men der du sitter og reagerer på den spinkle og lite sofistikerte motorlyden ved litt gasspådrag i GLE, der slår du ned volumet på musikken for å høre mer av de seks sylinderne som jobber under panseret i GLS.
GLE er fantastisk. Men GLS er en drøm.
Lavere kvalitet
Men bilen har også noen svakheter. Tiden da Mercedes var forbundet med kvalitetsfølelse ned til minste detalj, er definitivt forbi. Tyske konkurrenter som Audi og BMW er bedre.
Vi noterte noen ulyder og materialsvakheter. Slett ikke store ting. Men store nok for en produsent som skal være gode på detaljer. Men ikke store nok til å ødelegge drømmen.