BMW, PLEASE: Skuespiller Jon Øigarden sverger til BMW.Foto: VIDAR RUUD/NTB
10-punktsjekken med Jon Øigarden:
«Å ta vare på bilen, det er smart»
Jon Øigarden kjøper «alltid» BMW, men den allsidige skuespillerens mest minnerike og beste kjøp er av helt annen karakter: Porsche 911 E 1973-modell, kjøpt av tysk Porsche-mekaniker i Texas, samt hans første bil, en firesylindret Austin-Healey 1954-modell.
Motor spør norske bileiere om hvordan de (eventuelt) klarer å holde nede bilutgiftene. Dyrekjøpte erfaringer og gode råd kommer på Motor.no hver uke. Denne gangen: Skuespiller Jon Øigarden.
Hvor mye koster bilholdet deg i måneden – og hvordan ser regnestykket ut?
– Det koster mye. Jeg orker ikke å regne på det, da blir jeg bare oppmerksom på hvor dyrt det er. Bil må man jo ha. Eller «må og må» …, jo, jeg føler vi må ha bil – med tre barn. Forsikring ligger høyt på radaren når du får fakturaen. Jeg har ikke regnet på det med hensyn til avskrivning. Det er det ingen grunn til. Jeg kjøper som regel alltid nye biler, som jeg selger etter tre år. Jeg har egentlig alltid kjøpt BMW.
Jon Øigarden (51)
Utdannet ved Statens teaterhøgskole og har vært med i en rekke spillefilmer, TV-serier og teateroppsetninger, blant annet TV-seriene «Exit» og «Mammon», og kinofilmene «22nd July» og «Gulltransporten».
Født i Oslo og bor i Oslo. Gift og tre barn med Caroline Giertsen Øigarden.
Hvordan påvirket kostnadene hvilke bilvalg du faktisk har gjort? Hva er det smarteste du har gjort for å få kostnadene ned? Hvilket råd deler du gjerne om smart bilhold?
– Jeg liker jo BMW. Det er det jeg kjører, og jeg velger etter hva behovet er. Det er ikke 7-serie, liksom. Jeg har alltid kjørt BMW – en 3-serie, nå i4 og en i3, kjøpt brukt med lav kilometerstand og 120 kWt batteripakke – ikke 90. Smart bilhold? Bil er en kostnad, med mindre du får en kjempe-deal. Generelt sett er bil dyrt. Men «billig» trenger ikke å være billig, «dyrt» trenger ikke være dyrt. Se på Tesla. Folk trodde den var billig, og så viste den seg kanskje ikke å være så billig likevel. Nå ligger det hundrevis av dem på Finn.no. Å ta vare på bilen, det er smart.
Ikke maskinbørster
Hvordan gjør du vedlikehold? Polering? Håndvask eller vaskehall? Hvor ofte? Rustbehandling?
– Jeg vasker bilen, men ikke i maskin med børster. Jeg pleier å polere en gang i året, før og etter vinteren. Jeg gjør den jobben for egen hånd eller setter den bort til noen andre. Jeg liker følelsen av ny bil, så lenge du kan ha den. Nei, ikke rustbehandling. Tectyl-behandling hører fortiden til.
Hva gjør du med dekk, skift og oppbevaring? Hvor ofte bytter du – og hva slags dekk kjøper du?
– Dekkhotell. Noen ganger har jeg skiftet selv også. Men i4-en har dyre felger, og da er det greit med dekkhotell. Jeg har ingen rutiner når det gjelder å bytte dekk. Når jeg kjøper ny bil hvert tredje år, bytter jeg dekk hvert tredje år.
Hvordan sjekker du historikken på bilen når du kjøper bruktbil? Og hvor lang levetid må bilen din ha?
- Jeg har egentlig bare kjøpt bruktbil to ganger. i3- en kjøpte jeg gjennom BMW-forhandler, til en bra pris. Da er det visse punkter som de går gjennom. Den hadde bare gått 16.000 kilometer da jeg kjøpte den, og den kom selvsagt med garanti. Jeg orker ikke å ha en bil uten garanti. Bil er blitt mer og mer elektronikk, og dermed er kostnadene for å bytte en del blitt så høye. For å bytte en del, må du bytte «alt». Med for eksempel en el-SUV som er syv til åtte år gammel, og det oppstår en feil, så må du bytte mye. De fleste bilene kommer med fem års garanti, og det er greit å selge dem med litt igjen på garantien. Jeg bytter alltid etter tre til fire år.
Hvor parkerer du bilen din? Inne – eller ute hele året? Bruker du trekk hvis den står ute?
– Jeg har garasje, til begge bilene. Bruker ikke trekk. Jeg har faktisk kjøpt et trekk, men aldri brukt det.
Er det en, eller flere, bruks- og nytteegenskaper bilen din MÅ ha (à la oppvarmet ratt, tilhengerfeste ...) hvis pengene ikke var en begrensning?
– Den må ha tilhengerfeste, pluss firehjulstrekk. Det er det ikke på i3-en. Men den har bakhjulstrekk og godt veigrep, som en gammel VW-«boble». Alltid de beste lysene, og elektriske seter. Skinn er fint. Hjelpemidler med tanke på sikkerhet, pleier jeg å ville ha. Det er jeg blitt mer og mer opptatt av de siste årene. De 10 siste årene, kanskje, er det kommet i stadig større grad. Det øker trafikksikkerheten. Varme i setene, varme i rattet, varme i setene bak. Alle slike ting blir etter hvert standard. Noen sier at forskjellige måter å spyle på når du er på do er behagelig, og det er det kanskje. Det er slike ting du vet først etter at du har fått det og har kunnet ta det i bruk. Slik er det med bruks- og nytteegenskaper i bil også.
Hvilken farge har bilen din? Hvilke er godtatt? Og hvilken farge kan bilen din aldri ha?
– Grå, det er en litt artig gråfarge. Jeg er ikke så glad i sort, da synes møkk og alle riper. Alle har grå biler. Det er litt kjedelig. Hvilken farge som er godtatt, kommer an på biltypen. Noen kler farger bedre enn andre. En Porsche 911 kler alle farger. En lilla eller rosa i4 kunne jeg ikke hatt. Men en lilla 70-talls Porsche, 2,2 til 2,4 liter, det hadde gått helt fint.
Hva er den dårligste bilinvesteringen du har gjort – og hvorfor ble den så gal?
– Jeg har egentlig aldri gjort en dårlig bilinvestering, annet enn at det er idioti alltid å kjøpe ny bil og selge den igjen hvert tredje år. Men jeg har aldri fått en overraskelse i form av at jeg fikk så lite igjen for den.
Hvilke av dine bildrømmer stanses av lommeboka? Og hva slags bil hadde du valgt nå om pengene ikke var en begrensning?
– Det fins mange fantastisk fine biler. Hvis pengene ikke var en begrensning, ville jeg kjøpt en Porsche 911 Singer – olivengrønn, de er kjempefine. Det er gamle modeller som er bygd om, skikkelig retro. Klassisk. Det var noen som begynte med det i Los Angeles på 1990-tallet. De er blitt mer og mer populære, de er helt fantastiske.
Jeg hadde en Porsche 911 2,4 liter E, «Light Yellow». Kjøpte den fra Austin i Texas, av en tidligere tysk Porsche-mekaniker som solgte den for å ha til pensjonen sin. Den var dønn strøken, og jeg fikk mye igjen for den da jeg solgte. Men før den kom til Norge, hadde jeg mareritt om at jeg var blitt lurt og det ville være en oransje Volvo uten hjul.
Min første bil var en Austin-Healey 104 1954-modell, rød og svart. Firesylindret, to-seter, en Roadster. Faren min hadde hatt en 3000 Austin-Healey. Min vakte oppsikt. Da jeg begynte på Nationaltheatret, fikk jeg lov til å parkere den rett utenfor Hotel Continental ved teatret fordi de som jobbet der syntes den var så fin.