Holder denne 55-åringen 600 mil i ett strekk?

Kastevinden river og røsker i hardt­arbeidende vindusviskere. Sluddklyser pisker mot sidevinduene. 

Dramatisk snødekte fjellandskap farer forbi. To karer i forsetene prater i vei på irriterende optimistisk Mandals-dialekt. 

Sammenkrøllet i baksetet i baksetet på ekspedisjonens 55 år gamle Peugeot 504: en lugn bikkje som ikke kunne brydd seg mindre.

Kompisene Pål Fasseland og Knut Berg Bentsen har invitert Motor med om bord – i den forstand at vi deltar i deres direktesending på Facebook som foregår via Fasselands mobil – som han tviholder mens Pisjåen presser seg trassig videre over trøndersk veidekke.

Det som skal bli et åtte dager og 6023 kilometer langt tokt – mellom Norges absolutte geografiske ytterpunkter – har nettopp startet opp igjen. Fasselands og Bentsens ufrivillige pause på bortimot tre timer skyldes ublidt uvær.

Vi kjenner på en gryende misunnelse: 

Her har de to vennene trosset all fornuft – begitt seg ut på en halsbrekkende ferd i den verste mørketida i en 55 år gammel, fransk middelklasse-rugg med 81 skarve hester.

En freidig frihet oser av Mandals-røstene – og det er klart det hele irriterer: Hvorfor så uforskammet glade, bekymringsløse og optimistiske – nå i den bekmørke starten av enda et nytt, skummelt år?

I 2011 bestemte Fasseland seg for å gå Norge på langs på ski, som en reaksjon på sin fars død året i forveien.

– Vel framme ved Norges nordligste fastlandspunkt bygget jeg en varde jeg kalte «pappavarden». Nå på nyåret ønsket jeg å se denne igjen, samt få kjørt en lengre testtur med Peugeoten jeg spontankjøpte i Trondheim i sommer, forklarer han. 

Til daglig er Fasseland lærer på Soon Sjøskole på Oscarsborg i Drøbaksundet – mens Knut Berg Bentsen jobber som prosjektleder i byggebransjen.

Turambisjonen stekker seg til å besøke Norges sørligste, nordligste, vestligste og østligste ytterpunkter innenfor en knapp ukes tid.

Underveis har de støtt på plutselige flokker av reinsdyr, uten å kjøre på noen. De har overnattet i bilen, sammenkrøpet i hver sin sovepose. 

De har vært vitne til Norges mest flammende solnedganger og kraftfulle soloppganger. Ikke minst har eventyrerne har truffet mange snåle, unnskyld: – ulike – mennesker.

– Et av høydepunktene var stoppen i Frosta i Trøndelag for å hilse på Gregar Flaata, sønn av første eier. Han var også med og kjøpte bilen ny i Italia 1970.

(artikkelen fortsetter)

Les om flere bilentusiaster her!

• 

  Vi som kjører laaaangt:

  Holder denne 55-åringen 600 mil i ett strekk?

• 

  Vi som deler Hagles bilsmak:

  Er dette landets tøffeste bil-band?

• 

  Vi som ser bilene i familiefoto:

  – Ford-gutter hadde nok litt draget på damer

• 

  Vi som liker heite biler:

  Frossen? Disse 10 bilene varmer deg opp igjen

• 

  Vi som heier på svensk gull:

  5 svenske biler vi krever tilbake i produksjon

• 

  Vi som:

  Har Eskil (19) Møre og Romsdals mest snobbete slede?

• 

  Vi som dyrker røde (bil)detaljer:

  Rød bil gir mange fordeler

• 

  Vi som liker presidentbil-klassikere:

  Var han USA-presidenten med tidenes beste bilsmak?

• 

  Vi som kapper biltaket:

  Kappsagen endret Odd-Egils Amazon brutalt

• 

  Vi som oppdrar barn med gammal bil:

  Babyene som får bil inn med morsmelka

Hver ny dag har den firesylindrede motoren på 1796 kubikk vært skviset på høye turtall uten å klage.

– Så langt har franskmannen ikke gitt noen som helst tegn på å ville bryte sammen.

Før start sjekket Peugeot-spesialisten Svein Kraageland i Mandal det mekaniske, men ikke noe mer.

– Vi har stolt på eksperten vår og bare kjørt. Bilen smyger seg over de verste huller i veien uten at det skvulper i kaffekoppene, ler duoen.

Første eier varmet opp bilen med mer enn 560.000 kilometer fra den var ny til 2013, da han gikk bort.

– I alle år var dette hans eneste bruksbil. Sønnen, som arvet den, beholdt den en tid.

Bilen er nå gått 588.000 km., oppgir Fasseland, som for 13 år siden ble overbevist om Peugeot 504s solide egenskaper etter å ha kjørt Sahara-rallyet «The Great African Run Budapest-Bamako».

– I Afrika så vi disse bilene overalt. 504 kalles «The King of Africa» av en grunn. Peugeoten tåler så sinnssykt mye juling og byr samtidig på seter og fjæring med vanvittig god komfort.

De barske kameratene har også et øye for estetikk:

– Det sier litt at denne Peugeoten kåret til «årets bil» etter første visning på bilutstillingen i Paris i 1968.

Fasseland har omdøpt Peugeoten «Nidaros 504».

– Datteren min og jeg avsluttet en pilgrimstur fra Trysil med å kjøpe bilen i Trondheim i nærheten av Nidarosdomen. Å avslutte den turen med å kjøre hjem i en nyervervet veteranbil, var fantastisk.

Norge på kryss og tvers er over, men loppene i blodet lever videre:

– Dette var egentlig en testtur av bilen før den kommende vinterferien, røper Fasseland. 

– Da planlegger vi en 11 dagers tur-retur Montenegro.

På spørsmål om hva de mener har oppnådd med Norges-turneen, blir de en smule lattermilde:

– Ikke noe annet enn å være to gode venner på tur. Det har vært gøy med litt eventyr hverdagen, før det er rett tilbake på jobb.

Vi som beundrer Peugeot 504:

Er dette verdens mest uslitelige, franske bil?