Er han Norges mektigste Alfa-hann?

I Norge finnes raringer som har kjørt samme bilen hver eneste, forbaskede dag i tre lange år, men som fortsatt er usikker på hvilket merke det er. 

I den absolutt andre enden av skalaen finnes sjeler som har mer djevelsk detaljkunnskap om merket de ratter enn om norgeshistorien, politikk og data til sammen. Når du ser hvordan de pusser, gnikker og mekker kjøretøyet, kan du formelig høre dem si:

«Jeg kan selge huset, hytta og hønsehuset, men ingen skal noensinne få ta fra meg bilen min».  

Likevel skiller enkelte entusiaster seg kraftig ut i dette landskapet. 

Disse folka har skapt et eget univers rundt bilkulturen sin, som knapt er kopiert fra andre bilgale. Motor har snakket med sjåfører som lever opp til få eller absolutt ingen forventninger om merke-entusiaster. 

Her er én: Rune Weie. 

Opel-planen som falt i fisk

Hvor bor Norges allmektigste alfist? Mange i Alfa Romeo-miljøet peker mot Hylla på vilt vakre Inderøy i Trøndelag. Rune Weie, lastebilsjåfør hos Verdalskalk, oppildner og inspirerer Alfa-entusiaster på treff og i sosiale medier. Han har eid over 30 eksemplarer av arten og fikk sitt første Alfa Romeo-sjokk da han var 15 år. 

Rundt 1976 kjøpte eldste broren en 1969-modell Giulia 1300Ti.

– Førsteinntrykket? Italieneren virket rar, nesten stygg, så jeg fokuserte heller på de tøffe detaljene. En småhissig 1300 «Bialbero» aluminiums­motor med rundt 100 hestekrefter, en svær turteller med rødfelt fra 7000 omdreininger. Klart det var gromt. 

Weie spoler fram til St.Hansaften i 1986: 

– Som ansvarlig familiemann med to små jenter, fløy min daværende kone og jeg for å kjøpe oss fornuftig bil i Oslo, hvor utvalget potensielt skulle være bedre enn i Trøndelag. Planen var en budsjettvennlig Opel Rekord 2,2i. 

Etter lesing av bruktbilannonsene i Aftenpostens torsdagsutgave, ble planene snudd på hodet. 

– Vi kom i stedet hjem til Trøndelag med en 1981-modell Alfa Romeo Giulietta 1,8i, rapporterer han. 

Lakkfargens storslagne navn var alene en kjøpsgrunn: «Grigio chiaro metallizzata» – altså «sølv metall» på flatt norsk. Weies Alfa-kjøp ble det første i en lang rekke, men først måtte han skaffe sveiseapparat. 

– Bilen hadde jo passert fem år. Heldigvis har nyere Alfaer blitt meget bedre. Giuliettaen lærte meg uansett å sveise, og det er jo lurt. 

Skit-prat

Folk som mener Alfa er en drittbil, imponerer Weie lite. 

– De vet knapt hva de prater om, for det finnes noen stygge Alfaer, og det finnes også masse Alfaer som fungerer godt. Så det! Jeg bruker å si at jeg vet at jeg kjører en skitbil: Da blir det ikke så artig å terge, flirer Weie. 

Han mener 99 prosent av nordmenn har liten eller ingen kunnskap om Alfa Romeo. 

– Spesielt nord for Sinsenkrysset i Oslo. Etter å ha kjøpt en nyere Stelvio i fjor sommer, har jeg fått mange uvitende kommentarer og spørsmål, som «eksisterer fabrikken fortsatt»? Men at det er «dårlige biler», det vet nesten alle. Med syv års garanti har jeg ryggdekning i minst 200.000 km. 

I sin tid ble Alfa kalt «Ferrari for folket» og «Fattigmanns-Ferrari». 

 – Da produserte fabrikken sportsbiler med bakhjulsdrift, og ikke som i 2024: Nærmest bare SUV-er. 

Nå ratter Weie en nyere, dieseldrevet Stelvio, samt en 1972-modell Montreal sportsbil, med velvoksen V8-motor på 2600 kubikk. 

– De to vitner vel om en splittet personlighet, humrer han, og lanserer en teori om hvorfor Alfa Romeo er blant verdens mest elskede, men også et av de aller minst solgte bilmerkene:

– Før Bertel O. Steen overtok importen og salget, har Alfa Romeo dessverre lenge slitt med langsiktighet her til lands. Mange blir derfor engangs­kjøpere. Når enkelte små, men vitale deler til en 11 år gammel bil ikke finnes, faller folk fra. 

Alfa har senere år også tradisjon for å slippe nyheter sent. 

– Eller som jeg ser det: Fabrikken har altfor ofte unnlatt å produsere modellene kjøperne vil ha. Om du ønsker en Giulia stasjonsvogn, som altså ikke finnes, handler du isteden en BMW 3-serie Touring. 

Flere kan ha glede av å pugge en smule Alfa-fakta. 

– Husk: I nær 70 år var bilene teknisk overlegne andre bilmerker, godt hjulpet av en solid racinghistorie. Derfor kjører alle mennesketyper Alfa. I miljøet kjenner jeg flere tannleger enn lastebilsjåfører, som meg selv. I Klubb Alfa Romeo er alle selvsagt like velkomne, enten du stiller med en mindre Alfasud 1,2 eller en voldsom 8C sportsbil. Og det kan like gjerne være tannlegen som kommer i Alfasuden. 

Litt dumme

Han innrømmer glatt at folk kan være uheldige med Alfa: 

– Andre ganger er de dessverre bare litt dumme: Langt fra alle burde kjøpe Alfa Romeo. Å handle en godt brukt 156 eller 159 til 15.000 kroner, og tro at den skal gå problemfritt i årevis, er i overkant optimistisk. Alfaer trenger litt stell, så går de akkurat like fint som andre biler. Det hjelper å være interessert i bil. Er du ikke det, kjør heller Toyota eller lignende. Eller tog, skratter Weie.

I løpet av en 130 mils rundtur på Østlandet fikk han øye på ett enslig eksemplar av Alfas nyhet, Tonale. 

– I kontrast kom jeg ut av tellinga på Teslaer, bare to mil hjemmefra til Levanger. Nå har Alfa vist sin første elbil, Junior, som kan jo resultere i noen salg, og en opptur her hjemme. Men egentlig kommer vel også denne  sent. Vi håper jo det beste. 

Weie mistenker at enkelte synes han er gal, og i overmåte opptatt av disse bilene. 

– Men jeg er ikke så gal, he-he. En og annen bil kan jeg selge om nødvendig. For det er alltid en type jeg ikke har eid, som jeg kan kjøpe senere. Spørsmålet er bare om det er noen flere i Norge som også er såpass i ulage, at de vil kjøpe, skoggler han. 

Prøvekjørt: Alfa Romeo Junior Veloce

Junior skal få Alfa Romeo fram fra skyggene