STRAFFBART? Politiet mener det er straffbart å publisere bilde eller video fra ulykker uten samtykke. Presseorganisasjonene mener politiet tar feil.
STRAFFBART? Politiet mener det er straffbart å publisere bilde eller video fra ulykker uten samtykke. Presseorganisasjonene mener politiet tar feil.

Politiet uenig med redaktørforeningen:

Bøtene haglet etter fotografering av ulykke

Ni skuelystne bilførere fikk bot for å ha fotografert en trafikkulykke på E6 sist uke. – Slike bilder er forbudt å publisere, sier politiet. – Feil, sier Norsk Redaktørforening.

Publisert Sist oppdatert

– Det er lov å bruke hodet litt, sa politiets operasjonsleder Atle Vesttorp i Øst politidistrikt til Romerikes Blad, som først rapporterte om hendelsen, etter at ni bilførere hver var ilagt 5000 kroner i bot og hadde fått tre prikker på førerkortet for mobilbruk på ulykkesstedet.

Ulykken skjedde en bil med bil på tilhenger veltet på motorveien ved Djupedal på E6 gjennom Romerike. Ifølge vitner hadde den gått rundt før den havnet i autovernet. Til alt hell ble ingen andre biler truffet.

Men det ble altså travelt for politiet mens nødetatene jobbet på stedet og skuelystne bilførere ga seg til å ta bilder og video med mobilen.

Det er ingen tvil om at det er forbudt å ta bilder med mobilen mens du sitter bak rattet:

– Filmer man med mobiltelefonen under kjøring i det man passerer et ulykkessted, vil man få et forenklet forelegg på 5000 kroner og tre prikker for å brukt håndholdt mobiltelefon under kjøring, sier UP-sjef Steven Hasseldal.

Forbudt?

Under hendelsen på E6 vakte foto-interessen et visst engasjement hos operasjonsleder Atle Vesttorp, som uttalte til Romerikes Blad:

– Hva ville man tenkt selv hvis det var noen av sine egne som var involvert i en ulykke. Hadde man ønsket det ut på sosiale medier?

Han får støtte fra UP-sjef Hasseldal, som hevder det er straffbart å publisere bilder fra en ulykke – uten tillatelse fra de avbildede.

– Det er ikke i seg selv ulovlig å filme eller fotografere fra et ulykkessted, men det er forbudt å publisere uten samtykke fra dem eller de som er avbildet, jamfør Åndsverkslovens paragraf 45c, sier Hasseldal.

Ikke forbudt?

Men det er feil, mener Norsk Redaktørforening.

– Åndsverklovens paragraf 104 (den gamle lovens paragraf 45, red. anm.) slår fast at det i utgangspunktet er et samtykkekrav for publisering av personfoto. Men det er tre klare unntak, blant annet avbildninger som har «aktuell og allmenn interesse». En trafikkulykke vil utvilsomt være en begivenhet som har allmenn interesse. Så, nei, det trengs ikke samtykke for å publisere bilder fra trafikkulykker, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

Når det gjelder privatpersoners rett til å publisere bilder på sosiale medier, har Datatilsynet i en veiledning anbefalt at man som hovedregel ber om samtykke.

Tilsynet påpeker at hendelser av allmenn interesse har unntak, men anbefaler en interesseavveiing: Er formålet med publiseringen viktigere enn hensynet til den enkeltes personvern?

Her kan vurderingen være svært ulik hos en privatperson med et par hundre Facebook-venner og i en redaksjon med mange hundre tusen lesere.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">VG-SJEF:</span> Utviklingsredaktør Øyvind Brenne.
VG-SJEF: Utviklingsredaktør Øyvind Brenne.

Utviklingsredaktør Øyvind Brenne i VG, landets største avis, sier det slik i en e-post:

– Dekning av nyheter, som ulykker kan være, er en del av medienes samfunnsoppdrag, og informasjonsbehovet kan være stort. Informasjon fra personer på stedet kan være avgjørende for dekningen. Samtidig er det klart at det viktigste for først ankomne på et ulykkessted alltid er liv og helse. Når nødetatene er på plass og har kontroll på redningsarbeidet må privatpersoner forholde seg til instruksjonene fra politi og redningspersonell, før de eventuelt begynner å dokumentere.

– At folk som sender inn materiale til VG har forholdt seg til dette er noe vi undersøker i en lang rekke av redaksjonelle vurderinger før vi publiserer et bilde eller en video, sier Brenne som sier redaksjonen aldri vil publisere identifiserende informasjon i bildematerialet uten at pårørende er informert.

– I VG er det nedfelt at alle som publiserer stoff hos oss, opptrer i tråd med Vær varsom-plakaten, og at kravene til kvalitetskontroll fra vår side er ekstra strenge når materiale innhentes av andre enn våre ansatte. Tips-ordningen er godt ivaretatt innenfor dette regelverket, sier Brenne.

«Problemet tiltar»

UP mener det er en økning i slike hendelser som oppstod etter ulykken på E6.

– Vårt inntrykk er at problemet har tiltatt i takt med at de fleste har kamera på telefonen og gjerne i bilen. Det er flere eksempler på at nødetatene har blitt hindret som følge av at folk står i veien og gjør det vanskelig å jobbe i fred, sier UP-sjef Steven Hasseldal.