Bilene hele Norge ville sitte på med

Dette er en hyllest til «stripa». 

Norges paradegate nummer én er nettopp stripa i enhver by og hygd. 

Også kalt: Storgata, strekket, paradegata, skrytemila og mye mer.

Kjøring fram og tilbake, eller «att og fram», har lenge vært en norsk folkesport. 

Rundt 75 norske hovedgater på småsteder er fortsatt skiltet med «Storgata» eller «... gaten». 

Før var «stripa» en tett kø av fargerike, fyrrige biler, og fortsatt finnes det nok å glo på. 

Motor tester fresen i nygamle stripa-blikkfang med Jonny Hornbøll Olsen, Inge Lirhus og Jan Sverre Stølen:

Jan Sverre Stølen i Høyanger i Ytre Sogn kjører en 1986-modell Manta GSi 2.0E med 110 hester, grått originalt Recaro interiør, ettermonterte «400» lamper, hvite blinklysglass samt godkjent 60 mm senk.

Måtte ha Manta

– Gjennom hele ungdommen trålte jeg den lokale stripa, Storgata, og kjører den fortsatt 21 år etter. Med samme Manta, som kanskje er mitt livs beste valg, oppsummerer han.

Av Storgatas attraksjoner lister han opp torget, Eides Hotell, frisøren og kaia – samt kiosken hvor Narvesen for noen år tilbake serverte sin absolutt aller siste pølse i brød med sprøstekt løk.

Han fikk brennende lyst på Manta tidlig i tenårene. Og fikk fatt i dette eksemplaret av arten rett før 18-årsdagen.

Ved siden av å slite bygdestripa (Høyanger har 1899 innbyggere) kjører Stølen Mantaen de 26 kilometerne til og fra jobben som vedlikeholdsleder hos Safeclean AS.

– Mantaen var også hverdagstransport, sommer som vinter, til ungdomstidas arbeidssted, felgfabrikken Fundo Wheels. 

– Stiv bakaksel og sperre på vinter har alltid gitt mye moro, forsikrer han.

Etter å ha kjøpt Opelen i 2004, avskiltet han den etter fire år, grunnet andre bilprosjekter. 

– Jeg nektet likevel å selge Mantaen.

Først i fjor, etter 18 år på lager i tussmørke, sto Mantaen igjen med skilter på vestlandsk asfalt. Et resultat av ett år med egenhendig, total overhaling. 

– Nå er den favorittbilen til barna og vennene deres.

Stølen fikk nylig en kommentar fra en tysker om at «dette er utvilsomt Høyangers tøffeste bil». 

– Manta-gløden slukner aldri, spår han.

Inge Lirhus bor i milde Mandal, men er oppvokst på ville Voss.

Da han som 17-årig vossing skulle kjøpe første bil, falt valget på en tøff 1978-modell Capri 2.0S. 

– Aldri en tur til Vossevangen uten en runde på stripa med mange andre flotte 70-tallere. Og Caprien hadde som kjent godt drag på flere måter, lover Lirhus.

Altfor kort tid etter kjøpet kræsjet han bilen, som ble kondemnert. 

FORDelen var at gode følelser uansett var etablert, og etter få måneder fant mannen sine andre Capri. Samtidig ble han medlem i Capri Club Norge.

Les om flere bilentusiaster her!

• 

  Vi med fete åk på stripa:

  Bilene hele Norge ville sitte på med

• 

  Vi som kjører eldre Subaru:

  Den er Subaru utenpå, og romskip inni

• 

  Vi med litt ukjente biler:

  I 2025 vet (nesten) ingen vet hva dette er

• 

  Vi som gaffateiper bilen:

  Gaffateip holder bilene våre sammen

• 

  Vi med politibiler som hobby:

  Helt sjef å kjøre politibil!

• 

  Vi som koser oss i kei cars:

  De fant stor lykke i liten bil

• 

  Vi med godt humør på bilmesse:

  Elbilnyheter fortjener å bli tøyset med

• 

  Vi som ser bil på YouTube:

  Hun putter humor tilbake i gammelbiltester

• 

  Vi som vil ha naboens bil:

  Hvor smart er det å kjøpe bil av naboen?

• 

  Vi som kjører 80-tallsstil:

  Han fikk bøter for Toyotaens utstyr

– Det gode klubbmiljøet har gjort at interessen har fulgt meg. Siden 1995 har jeg stilt på alle klubbens årlige landstreff, med unntak av to. Hver eneste samling har vært et like stort høydepunkt, skryter han.

Elsker entusiastprat

Siden 2017 har han hatt formannsvervet i klubben. 

– Men jeg innser jo at også at erkekonkurrenten Opel Manta er flott, fra en periode da produsentene fortsatt bygget spennende biler.

Folk lusker bort for å beundre Caprien og ikke minst for å fortelle de hadde en slik. Eller at de en gang kjente noen som hadde en.

– Og gjerne ispedd en røverhistorie. At modellbetegnelsen de husker, aldri har eksistert, er heller ikke uvanlig. Entusiastprat er uansett alltid hyggelig. Og om enkelte detaljer ikke stemmer, så tar jeg det med et stilltiende smil, rapporterer han.

Eneste som har forandret seg merkbart ved Capri-kulten, er verdiøkningen. 

– Perfekt for meg som altså eier en Capri, men å rekruttere yngre bilentusiaster blir dessverre vanskeligere, medgir Lirhus.

Jonny Hornbøll Olsen i Drammen var 20 år da han kjøpte BMW 320/6 i 1984. 

– Jeg ga 95.000 kroner for denne flotte 1981-modellen, en pen sum den gang.

– Siden jeg fortsatt bodde hjemme, var nyutdannet reprotekniker og samtidig spilte i danseband, hadde jeg råd til den. Jeg brukte ofte BMW-en til og fra jobb, samt til litt råning i helgene – om jeg hadde fri fra spillejobber.

Mange fikk gleden av å sitte på. 

– Stort sett gode kompiser og fine damer, erindrer han. 

Kvinnene satt på et stykke, men fulgte ikke nødvendigvis videre med i livet.

– Nei dessverre, haha. Jeg hadde et godt øye til ei av dem, men det ble aldri noe permanent, rapporterer BMW-mannen.

Spoiler alert

Han oppgraderte tyskeren med BBS felger og 205/60/13 Pirelli dekk, en voksen dekkdimensjon for 40 år siden. 

– Jeg spanderte også på den stilige spoilere foran og bak, samt stripesett langs sidene.

 Olsen oppgir å ha hatt flere artige kjøretøy. 

– Alt fra Granada 2600 til Alfa Romeo Ti og Chevrolet Impala. Selvsagt som bruksbiler.

Nå mener han selv han er blitt «en gammel mann»: 

– Som kjører en 2021 Toyota Corolla Hybrid TS GR-Sport 2.0. Den er kvikk nok for meg med 153 hester bensin og 109 hester elektrisk, totalt 184 hester samtidig, ler Olsen.