Her er Leaf-en på 370 km lang tur på egenhånd

DETTE ER SAKEN: Kappløpet om å produsere selvkjørende tilspisser seg. De siste årene har selskaper investert over 150 milliarder kroner i slik teknologi.

Kjøreturen inngår i et omfattende forskningsprosjekt Nissan har ledet i Storbritannia de siste årene. To mann var ombord og kontrollerte ferden, men de styrte ikke bilen på turen fra Cranfield i sør-England til Nissan-fabrikken utenfor Sunderland.

Bilen var utstyrt med radar, LIDAR og kamerateknologi som gjorde den i stand til å håndtere utfordringene på all slags vei – fra store rundkjøringer, firefelts motorveier, umerkede landeveier, bykjøring og trange engelske landsbyveier.

Turen foregikk uten uhell, i følge rapportene.

Les også: «Selvkjørende biler har mange negative konsekvenser for samfunnet»

Et langt steg

– Å gjennomføre den lengste autonome kjøreturen i Storbritannia er en utrolig presentasjon av Nissan og HumanDrive-prosjektet, og det er et langt steg mot utrulling av selvkjørende biler på britiske veier, sier Nadhim Zahawi, juniorminister i det britiske departementet for næring, energi og industriell strategi.

For flere store teknologiselskap – med Alphabet (Google) og Apple i spissen – er selvkjøringsteknologien en mulig vei inn i bilindustrien.

Og de har investert enorme beløp for å komme seg inn på dette markedet.

For selskapene som allerede er innenfor bilindustrien, har utviklingen gått gjennom produksjon av stadig mer kompliserte førerstøtte-systemer.

Og i dag kommer de fleste nye bilmodeller med teknologi som gjør selvkjøring mulig i noen grad – enten bilen kan parkere selv, eller sjåføren kan slippe hendene fra rattet i noen sekunder. 

Ofte er nasjonal lovgivning en langt større begrensning enn bilens teknologi i seg selv.

Les også: Kvinne drept av selvkjørende bil

Andre generasjon

Nissan introduserte sin ProPilot-teknologi i 2016, og lanserte sist høst ProPilot 2.0 – hvor store reklamekampanjer hjemme i Japan viste en sjåfør som smilende slapp hendene fra rattet.

Med ProPilot 2.0 kan sjåføren kjøre på motorvei uten hendene på rattet, men sjåføren må assistere ved filskifte og avkjøringen fra motorveien.

Teknologien i bilen bygger på tre hovedelementer:

• Detaljert kartdata i 3D som finner bilens plassering i veibanen til enhver tid, og som sørger for å holde den i riktig posisjon ut fra kantlinjer, veistriper, fartsgrenser og skilt.

• 360 graders overvåking av området rundt bilen, via sju kameraer, fem radarer og 12 sonarer.

• Inne i bilen vises kjøretøyets posisjon på skjermen bak rattet, og selvkjøringssystemet gir forslag til filskifte ut fra kjøremål og trafikkmiljø. I tillegg er det et kamera på sjåføren som overvåker at hun har blikket på veien.

Les også: Satser 30 milliarder på selvkjørende Ford’er

Tryggere kjøring?

Nissan presenterte de første førerstøttesystemene allerede i 1999, og regnes som et av bilselskapene som er lengst fremme på feltet.

Men de er på ingen måte alene.

Ford, Toyota, GM og Tesla er andre etablerte bilprodusenter som har investert enorme summer i utviklingen av denne teknologien.

Hvorfor?

Én forklaring kan være at den sannsynligvis gjør bilkjøring tryggere.

En annen kan være det enkle faktum at anslag antyder et marked rundt denne teknologien i størrelsesorden 10.200 milliarder kroner i 2035.