«Veiprising vil gi penger i bøtter og spann»

DETTE ER SAKEN: Lasse Fridstrøm, forsker ved Transportøkonomisk Institutt, var en av innlederne på konferansen Mobilitet 2020 i Oslo onsdag.

Fridstrøm har gjentatte ganger vært krystallklar på at han mener myndighetene må utrede veiprising.

– Veiprising er ikke noe mindre enn et paradigmeskifte, sier Fridstrøm.

Han mener veiprising bedre enn noe annet system kan favne alt det økonomene kaller «marginale kostnader» ved befolkningens bilkjøring.

– Avgiften skal altså tilsvare den ulempen som disse trafikantene påfører andre trafikanter og samfunnet, det er et helt annet prinsipp enn det som har ligget til grunn i norsk veiforvaltning til nå – hvor vi stort sett har tatt inn bompenger som en funksjon av hvor mye det koster å bygge veien, sier Fridstrøm.

Les også: NAF avviser Fridstrøms veiprising-skisse

Mer rettferdig, mindre vilkårlig

Den forrige regjeringen blokkerte forslag fra både Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti om å utrede veiprising for personbiler, ikke minst fordi Fremskrittspartiet mener systemet bare vil komme som ytterligere en måte å avgiftsbelegge bilister på.

Fridstrøm vil sikkert gi dem rett i at det i hvert fall er en effektiv måte å ta inn deler av bilavgiftene på.

– Veiprising er ja til en avgift som dekker kostnadene for veislitasje, ulykker, kø, støy og utslipp, globalt og lokalt, sier Fridstrøm.

– Systemet må rigges slik at satsene i størst mulig grad bestemmes av faglige kriterier, etter en mal som oppleves mer rettferdig og mindre vilkårlig enn dagens system – hvor du ikke betaler for når du passerer noen tilfeldige punkter, men for hver kilometer du kjører, sier han.

Les også: Britene forbyr salg av bensin og dieselbiler i 2035

20 ganger dyrere

Fridstrøm ser for seg kraftig differensierte priser pr kilometer, avhengig av hvor du kjører. For det er enorme forskjeller i de «marginale kostnadene» i by og land. Utenfor byene betaler bensin- og dieselbilistene i dag avgifter som nær tilsvarer de marginale kostnadene, men i byene er man milevidt unna å betale avgifter som dekker kostnadene – og enda lengre unna i rushtiden, når ulempene for omgivelsene er aller størst.

Fridstrøm har tidligere anslått at det bør være 20 ganger dyrere å kjøre i byene i rushtida, enn utenfor tettbygde strøk.

– For hver bil må det være en formel som beregner kostnadene per kilometer, men for brukerne må systemet være enkelt. Det må finnes en app hvor du lett finner ut hva det koster å kjøre din bil fra A til B på bestemt klokkeslett, mener han.

Les også: Gikk konkurs etter elbil-fiasko

Vil sikre inntektene

Lasse Fridstrøm er trygg på at systemet med veiprising vil sikre staten inntekter i det omfanget politikerne vedtar. Akkurat som det kraftig vil kunne påvirke våre reisevaner.

– Veiprising vil innbringe penger til staten i bøtter og spann. Mange politikere har uttrykt usikkerhet for om dette vil ivareta inntektsbehovet til staten. Slapp av! Det blir så mye penger at politikerne ikke vet hva de skal gjøre med dem, sier han.

Samtidig er han tydelig på at bompengesystemet må vekk.

– Bompenger er en nesten hjernedød måte å finansiere veier på. Nå bygger vi en ny og dyr bru for å fjerne den barrieren en fjord eller et fjell utgjør, og så lager vi en ny barriere når brua åpner i form av bompenger – som gjør at brua blir brukt mindre enn den kunne blitt brukt. Her burde vi snart kunne finne en annen løsning. Allerede for 175 år siden utredet den franske ingeniøren Jules Dupuit hvor dårlig denne ordningen er, sier TØI-forskeren.

Men tre av de mange bilavgiftene vil ikke veiprisingen kunne erstatte, mener Fridstrøm, nemlig engangsavgiften, CO2-komponenten og differensiert moms.

– Kjøpsavgiftene er effektive. Og de er avgjørende for at Norge skal kunne nå sine klimamål, avslutter Lasse Fridstrøm.

Les også: Vil ha full fart på utredning av veiprising