Vil ikke gi tall om bompengereduksjon

DETTE ER SAKEN: Bompengereformen av 2015 reduserer antallet bompengeselskap fra rundt 60 til 5. Sist høst kom forskriften som flytter innkrevingen av bompengene til såkalte utstederselskap som er administrativt og juridisk adskilt fra bompengeselskapene.

Det er snart fire år siden daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen kunne presentere en bompengereform som skulle «kutte administrasjonskostnader, og derved kunne redusere bompengebelastningen for bilistene».

Før jul i fjor kom regjeringen med forskriften som sikrer et nøkkelpunkt i reformen:

Utstederforskriften innebærer at selskapene som skal kreve inn bompengene er skilt ut som egne administrative og juridiske enheter fra dagens fem bompengeselskap, i utgangspunktet med samme eiere.

Forskriften kom selv om de store bomselskapene var tydelige i sine høringssvar på at de ikke maktet å ta ut den effektivitetsforbedringen som regjeringen forskutterte.

På skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø (Ap) om hvilken prisreduksjon bilistene kan forvente som følge av den nye ordningen, svarer nå samferdselsminister Jon Georg Dale:

«Målet med å skilje utferdarverksemda frå bompengeselskapa er ikkje i fyrste rekke å redusere bompengetakstane, men å reindyrke rollane innanfor bompengesektoren.»

Les også: Sjekk hvilken bilmodell som kommer aller først i ladekøen

«Svarer ikke»

Kirsti Leirtrø synes ikke svaret er godt.

– Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på det jeg spør om. Når han i tillegg skriver at en utskilling av utstederrollen skal klargjøre roller, og unngå fakturering mellom selskap, så kan jeg ikke se at det å etablere fem nye selskap eller privatisere innkreving gjør behovet for innkreving mellom selskap mindre, snarere tvert imot, sier hun.

– Men det som bekymrer oss mest er manglende utredning og faglige analyser. Og at de ikke har tatt høringssvarene til forskriftsendringen på alvor, legger hun til.

Motor har ikke fått svar fra departementet på spørsmål om et oppdatert tallgrunnlag som beregner effektiviseringsgevinsten i reformen.

Helge Orten (H), som er leder av Transport- og kommunikasjonskomitéen i Stortinget, holder fast ved at reformen skal gi lavere bompengeregning for bilistene:

– Målet med reformen er å redusere kostnadene ved innkreving, administrering og finansiering av bompengeinnkrevingen. Lavere kostnader for bompengeselskapene er bra for samfunnet og for bilistene, og vil over tid bety at den samlede bompengebelastningen blir lavere, sier han.

– Jeg forventer at en strukturendring med færre bompengeselskaper blir brukt til å profesjonalisere virksomheten og sørge for en effektiv administrering av virksomheten, slik at kostnadene over tid kan reduseres. Hovedpoenget med utskilling av utstedervirksomheten er å legge til rette for økt innovasjon og nye og mer brukervennlige løsninger. Jeg er overbevist om at nye aktører vil se mulighetene i dette markedet og at vi vil få nye produkter som gjør det enklere for bilistene, sier Orten.

Les også: Kan bli gratis å kjøre i giganttunnelen

Uvisse tall

NRK rapporterte før valget at driftskostnadene i bomselskapene hadde økt etter reformen, men korrigerte senere sine konklusjoner fordi tallene de la til grunn ikke var justert for pris- og lønnsvekst. 

Men selv om kostnadene bare kanskje er lavere, gjentok statsråd Dale at reformen skal gi billigere bompasseringer for bilistene.

Hvor mye billigere gjenstår å se.

Verken stortingsmeldingen som lå til grunn for hele reformen, eller høringsnotatet for den siste forskriften, inneholder konkrete beregninger av besparelsene.

Men i komitéinnstillingen til reformen het det i 2015 at «det overordnede målet for de nye selskapene er å sørge for effektiv bompengefinansiering av transportinfrastruktur gjennom effektiv bompengeinnkreving og gode finansieringsvilkår».

Les også: Denne nyheten overskygger alt på høstens store bilutstilling

– Savner tall på det meste

Med den nye ordningen følger uansett en økning i bompengeselskapenes momskostnader på 25-30 millioner kroner per år, i følge statsråd Dale.

I høringsnotatet til forskriften heter det at momsbelastningen «ikke er en økt samfunnsmessig kostnad, men snarere en fordelingseffekt mellom bompengeselskapet og staten».

Den beregningen er ikke Kirsti Leirtrø imponert av.

– Jeg lurer på hvordan dette regnestykket egentlig er. Svaret refererer bare en beregning på en årlig merverdiavgiftsøkning for selskapene på mellom 25 og 30 millioner kroner per år. Regjeringen sier dette er tiltak for effektivisere slik at vi får mer vei, men det ser jo ikke akkurat slik ut, sier Leirtrø.

– Jeg savner tall på det meste for denne reformen. Vi hører at alt skal bli billigere og mer effektivt. Men pengene forsvinner i lederlønninger. Og togene står fortsatt, sier hun.