Vil ha stresstest av de store veiprosjektene

Rapporten fra utvalget (som du kan lese her) handler i hovedsak om hvordan ny teknologi vil spavende denne sektoren de kommende årene, med beskrivelser av de trendene som vi nå ser de tidlige effektene av i vår reisehverdag.

Så langt, alt vel.

Utfordringen handler om hvordan utvalgets påpekninger – særlig rundt Nasjonal Transportplan (NTP) – skal kunne forbedre de politiske prosessene.

Onde tunger betrakter NTP som et politisk tilfluktsrom: Det er lett å dyttes inn, langt tyngre å skyves ut.

Les også: «Pengemangel i byvekstavtalene henger over oss»

Vil ha stresstest

Og det bringer ekspertutvalget raskt til en av sine viktigste konklusjoner:

Myndighetene bør innføre stresstester av NTP-prosjektene for å unngå store feilinvesteringer – særlig der hvor det går lengst tid mellom de første beslutningene og den endelige realiseringen av prosjektene.

– Det handler verken om omkamp eller å finne syndebukker, men om å tette gapet mellom det som var de beste tilgjengelige mulighetene da prosjektet ble vedtatt og de mulighetene som foreligger når det skal realiseres. Jeg kan ikke understreke sterkt nok, hvor viktig dette punktet er, sier utvalgsleder John-Mikal Størdal.

Selve rapporten kommer fra et utvalg som er sterk i troen på at elektrifisering av bilparken vil løse mange av sektorens utfordringer, men er særlig konkret i gjennomgangen av hvordan NTP som verktøy kan forbedres.

Les også: «Større sirkus er det ikke mulig å få til»

Et stort gode

– Det er et stort gode at man har en langtidsplan og faktisk tenker langt fram. Det er ikke mange sektorer i Norge hvor man gjør det, trolig er det  bare innen forsvar og samferdsel man lanserer den type planer. Det er i utgangspunkt en veldig styrke som man må ta videre og bygge på. Men det bør gjøres mer strategisk og overordnet. Særlig når man ser langt fram, bør man ikke være veldig detaljert på de enkelte prosjektene, men se på hva man faktisk skal løse, innenfor de økonomiske ressurser man har, sier Størdal til Motor.

– Men NTP som sådan er verdt å ta vare på?

– Absolutt. Og egentlig bør det styrkes. Vi er spesielt opptatt av beslutningsunderlaget for planen må styrkes, gitt den teknologiske utviklingen, sier han.

Den gjeldende NTP (2018-2029) har en ramme på 1064 milliarder. Neste NTP (for perioden 2022-2033) skal legges fram i 2021.

Les også: Bruker 132 mill. på å kreve inn 264 millioner

Femrådsplan

Utvalgets fem viktigste anbefalinger er:

• Innføre stresstest av de store NTP-prosjektene.

• Vurdere behov framfor løsninger.

• Tenke helhet på tvers av etater og transportformer.

• Sørge for mer fleksibilitet i prosjektene

• Styrke forskning, utvikling og teknologi-kompetanse.

Men hovedbudskapet er at vi kan få «bedre mobilitet for mindre penger, løse problemene med utslipp, køer og ulykker, gi økt bevegelsesfrihet til alle, bli et foregangsland innen mobilitetsløsninger, og legge til rette for økt grønn verdiskaping og sikre økt konkurransekraft».

Intet mindre.

Les også: Her er de beste elbilene akkurat nå

Gleder seg

Ikke rart Jon Georg Dale lettet litt på sløret om sommerens leseplaner:

– Jeg synes det er veldig mange spennende betraktninger utvalget peker på i innledningen, og gleder meg forsåvidt til å gå nærmere inn i rapporten.

Deretter trakk han frem tre ting:

– Stresstestingen vil være politisk utfordrende, men jeg mener likevel at det er et interessant forslag. I dagens NTP har alle etater fått i oppgave å optimalisere sine pågående prosjekter. Det er krevende i seg sjøl. Hvis du i tillegg skal vekte inn teknologisk utvikling og anslå når den er moden til å flyttes inn, så blir det ekstra krevende, men det er likevel den veien vi må gå.

– Det andre som er veldig interessert er den funksjonsorienteringen vi bør ha. Det gjelder ikke bare valg av transportløsning, men ideelt sett hvordan vi organiserer hele sektoren. Beskriver vi detaljene vi skal ha, eller beskriver vi hva slags funksjon vi skal ha?

Og tilslutt på Dales liste:

– Det tredje er å gjøre NTP mer overordnet, som vi heldigvis er i gang med. Hvis vi ikke bare skal skryte av at vi bruker 1000 milliarder, som det er unaturlig å gjøre for en sunnmøring, må vi flytte oss over i en mer strategisk tenkning på langtidsplanleggingen.