Norge setter verdensrekorder i veibygging

På Vestlandet er Statens vegvesen godt i gang med byggingen av Ryfast og Rogfast, to enorme samferdselsprosjekter som vil revolusjonere samferdselen i landsdelen.

Spesielt Rogfast er ingeniørkunst på sitt ypperste. Under Boknafjorden og Kvitsøyfjorden bygges verdens lengste undersjøiske tunnel på 27 kilometer. Kvitsøy kommune får fastlandsforbindelse.

– De fleste her ute er veldig klare for å slippe å forholde seg til ferjerutene, men mange på Kvitsøy har fortsatt ikke forstått hvor stort dette er, sier ordfører Mirjam Ydstebø i Kvitsøy kommune.

Kommunen er med sine 548 innbyggere og seks kvadratkilometer Norges minste kommune i utstrekning. I 2026 slipper innbyggerne endelig ferje til fastlandet når Rogfast står ferdig. I havet under øykommunen bygges en stor trafikkmaskin.

– Er folk redde for å kjøre ned i tunneler og trafikkmaskin under havet?

– Nei. Offentlige myndigheter og vi politikere har stort fokus på tunnelsikkerhet og beredskap. Jeg har ikke hørt mange bekymringer fra folk flest om sikkerheten.

– Er det god bruk av offentlige penger?

– Ikke isolert sett. Men svaret er ja når vi ser på helheten i Rogfast.

Klikk på bildene for å lese mer om de enkelte prosjektene.

Flytende bruer

Statens vegvesen er egentlig bare så vidt i gang med utbyggingen av ferjefri E39. Det gigantiske samferdselsprosjektet skal gjøre den 1100 kilometer lange E39 mellom Kristiansand og Trondheim ferjefri.

Dette vil korte ned reisetiden fra ca. 21 til ca. 11 timer. Sju ferjesamband skal fjernes.

Utbyggingen består av ca. 40 delprosjekter og er nå kostnadsberegnet til 340 milliarder kroner.

Et titalls fjorder skal krysses. Noen få med tunneler, de fleste med bruer – med teknologi som vekker internasjonal oppsikt og kan ta pusten fra noen hver.

På flere steder blir det hengebruer. Andre steder, som over Bjørnafjorden mellom Stord og Os, skal det trolig bygges flytebro, mens det i Sognefjorden, Sulafjorden og noen andre steder kan bli undersjøiske rørbruer.

– Flytebruer flyter på vannflaten mens rørbruer flyter i vannet, forklarer Kjersti Kvalheim Dunham, prosjektleder for Ferjefri E39 i vegvesenet.

Ny teknologi

På halvparten av fjordkrysningene er det nå bestemt hvilken type bru eller tunnel det blir. De nærmeste to-tre årene skal valgene avklares på de resterende. Nå bruker vegvesenet mye ressurser på å sjekke vindforholdene.

– Valgene vi gjør er veldig avhengig av vinden. Derfor er vindmålinger viktig, sier Kvalheim Dunham.

Å bygge bruer og tunneler over, i og under Vestlandets dype fjorder er mildt sagt utfordrende. Teknologi må utvikles.

– Vi bygger lenger og dypere tunneler enn det noen gang er bygget i verden. På hengebruene strekker vi lengden. Verdens lengste hengebru i dag er på 2000 meter. Vi skal bygge hengebruer på opptil fire kilometer. Flytebruene blir også lengre enn vi har sett ellers i verden, og rørbruer er en helt ny teknologi, forteller Kvalheim Dunham entusiastisk.

Mjøsbru i tre

Motor har gått gjennom veiprosjekter som bygges nå og som skal bygges i årene fremover.

Vi har plukket ut sju prosjekter som fremstår som spektakulære, enten fordi de krever ny teknologi, fordi de skjer i komplisert og utfordrende terreng, eller fordi de bygges i svært tettbygde strøk.

Blant annet skal det bygges ny E18 gjennom tett befolkede Asker og Bærum.

Også Mjøsa får ny bru. 40 år etter at den første Mjøsbrua ble bygget i 1985, skal en ny stå ferdig i 2025. Den skal ligge noen hundre meter sør for dagens bru, og skal bygges med fire felt – og kanskje i treverk.

Ferdig i 2050

Det tar tid å bygge veier, bruer og tunneler – spesielt de gigantiske prosjektene langs E39 på Vestlandet.

Opprinnelig hadde politikerne et mål om at E39 på Vestlandet skulle være ferdig og ferjefri innen 2045. Det skjer ikke.

– Ut fra takten i Nasjonal transportplan skal vi være ferdige i 2050, sier prosjektleder Kjersti Kvalheim Dunham for Ferjefri E39.

– Er du prosjektleder da?

– He-he. Godt spørsmål. Nei, jeg tror ikke det. Da er jeg over 70 år.

Hundretusen kroner på hver

I inneværende periode for Nasjonal transportplan (NTP) planlegger den nåværende regjeringen å bruke 536 milliarder kroner til veiformål.

Det tilsvarer ca. 100.000 kroner for hver eneste av oss 5,3 millioner nordmenn.

Dette er en historisk stor veiutbygging i Norge. I tillegg til de spektakulære veiprosjektene som vi omtaler i denne reportasjen, pågår det arbeid med omfattende bypakker i storbyene og mange mindre byer.

Langs de fleste hovedferdselsårene er det veibygging. Noen av de store prosjektene som bygges akkurat nå er:

• E16 mellom Sandvika og Hønefoss
• E16 i Valdres
• Rv 25 og Rv 3 mellom Løten og Elverum i Hedmark
• E18 i Telemark og Agder
• E6 sør og nord for Trondheim
• E6 på Helgeland
• E134 gjennom Kongsberg

Samtidig er det full stopp i utbyggingen av flere veiprosjekter, etter at veien delvis er bygget ut. Dette har regjeringen fått kritikk for.

E6 gjennom Gudbrandsdalen er bare delvis bygget ut. Det samme gjelder E16 Kløfta-Kongsvinger og E18 østover fra Vinterbro i Akershus.

På disse strekningene gjenstår det korte og lengre strekninger som ikke er bygget ut.

Slik blir en vei til

Som oftest er det lokale, politiske initiativ som ligger bak når det besluttes å bygge ny vei et sted. Men de siste årene har de fleste stortingspartiene vært enige om at hovedferdselsårene må ha god standard, og at disse må bygges ut.

Dette gjelder i første rekke de mest trafikkerte Europaveiene og riksveiene.

Før større veiprosjekter kan startes opp, må utbyggingen behandles politisk både nasjonalt og lokalt. Bompengeprosjekter må vedtas av et flertall i Stortinget.

Normalt går det mange år fra man begynner å planlegge en vei til den er ferdig. Det tar tid å planlegge hvor veien skal gå, rive hus, tilrettelegge infrastruktur og ikke minst bygge veien.

Tradisjonelt er det Statens vegvesen som bygger og drifter veiene i Norge. Da den blå-blå regjeringen kom til makten i 2013, var en av de prioriterte sakene å få (enda) mer fart på veiutbyggingen – som også var stor under den rødgrønne regjeringen (2005-2013).

Regjeringen mener og tror at et nytt selskap med mindre byråkrati, nye tanker og nye løsninger kan bygge veier billigere og mer effektivt enn Statens vegvesen.

Derfor ble det heleide statlige selskapet Nye Veier etablert. De har fått ansvaret for utbygging av E6 i Trøndelag, E6 i Hedmark og Oppland, E18 gjennom Telemark og Agder, samt E39 mellom Kristiansand og Sandnes.

Nye Veier vil trolig få tildelt enda flere prosjekter.

Regjeringen håper konkurransen fra Nye Veier også kan effektivisere Statens vegvesen.